Hopp til innhold

Dårlig inneklima over alt

Rik eller fattig. I by eller land. Styrt av Høyre eller Arbeiderpartiet. Det spiller ingen rolle. Skoler har dårlig inneklima uansett hvor i landet de er.

Skolemiljø

Hverken økonomi, politisk parti eller beliggenhet har noe å si for hvordan inneklimaet er ved skolene viser NRK Brennpunkts undersøkelser.

Foto: Espen Andersen / NRK

NRK Brennpunkt har vært på flere skoler hvor vann renner inn fra taket, luften er ekstremt tett og både elever og lærere opplever å bli syke av å være på skolen. Svaret fra ordførerne på hvorfor skolene ikke er bedre vedlikeholdt er ofte mangel på penger.

NRK har derfor undersøkt om økonomi, politisk parti eller beliggenhet har noe å si for om inneklimaet ved en skole er godkjent eller ikke, samt om det har sammenheng med antall feil og mangler avdekket av Arbeidstilsynet.
Dokumentasjonen viser at skoler med dårlig inneklima finnes overalt:

• Det spiller ingen rolle hvilket politisk parti ordføreren kommer fra når det gjelder antall pålegg fra Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet finner like mange feil og mangler ved skolene i Høyre-styrte kommuner som i kommuner styrt av Arbeiderpartiet eller de andre politiske partiene. Dette gjelder både når Arbeidstilsynet er fysisk ute på skolene og når de kun har tilsyn med kommunen.

•Hvilket politisk parti ordføreren kommer fra har lite å si for hvor mange skoler som er godkjente i kommunen. Det er like mange midlertidig godkjente og ikke godkjente skoler i kommuner styrt av Høyre som i kommuner styrt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller andre politiske partier.

• Skoler i de ti største byene har like ofte et godkjent inneklima som skoler utenfor de ti største byene.

• Det spiller ingen rolle om skolen ligger i en fattig eller rik kommune. Kommunene har i snitt like mye penger der skolene har et godkjent inneklima som der skolene enten er midlertidig godkjent eller ikke godkjent.

- Morsommere med nytt

Professor i forvaltning, Svein Bjørberg er langt fra overrasket når han blir presentert for dokumentasjon.

– Det er rett og slett mye morsommere for politikere å klippe snorer for nye bygg enn å klippe snorer for vedlikehold, sier han.

Da Bjørberg undersøkte kommunenes vilje og evne til å ta vare på bygg i 2008 konkluderte han med at «store deler av den kommunale bygningsmassen har utilfredsstillende tilstand».

På oppdrag fra Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) lagde han og Multiconsult rapporten som slo fast at det trengs over 46 milliarder vedlikeholdskroner for å sikre at alle grunnskoler får den standarden som lover og forskrifter krever. Det betyr 4700 kroner per kvadratmeter til vedlikehold på barne- og ungdomsskoler.

– Politikere skiftes hvert fjerde år. Deres hovedfokus er på tjenester til kommunens innbyggere, og de har derfor ikke fokus på bygg som skal stå i mange år. Dermed taper vedlikehold i budsjettet, forklarer Bjørberg.

For lite penger

Men pengene har ikke kommet. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at kommunene de siste fem årene i snitt har brukt 120 kroner per kvadratmeter på vedlikehold. Tall NRK Brennpunkt har samlet inn fra de største byene i Norge viser at i samme periode har de brukt 133 kroner per kvadratmeter på vedlikehold av skolebygg.

  • Hvordan er det på din skole? Si din mening nederst på Facebook!
  • Kjenner du til kritikkverdige forhold? Tips oss!
Spikkestad Ungdomsskole toalett

På Spikkestad ungdomsskole i Buskerud er toalettene stengt.

Foto: Anne Vinding / NRK

Det er langt unna den nasjonale standarden for bygg. Livssykluskostander for byggverk er minimum 170 kroner per kvadratmeter. Og det er enda lenger unna KS-rapportens konklusjon for hva som skal til for å ta igjen flere tiår med nedprioritering av vedlikehold på norske skoler.

– I en stram kommuneøkonomi så er det ingen politikere som vil redusere lønninger eller tjenester. Da er det lettere å gå ned på vedlikeholdsbudsjettet. Nivået blir dermed for lavt, og hele tiden blir det mer forfall. Men vi kan ikke bare lukke øynene. Da går det bare nedover og nedover. Det må etableres en nasjonal opptrappingsplan fra øverste politiske hold. Det må en ny giv og ny fart, og myndighetene må være med, mener Bjørberg.

– Interessen jevnt fordelt

Video Risøyhamn skal legges ned
Foto: Nyhetsspiller

Som leder for Arbeidstilsynets krafttak for inneklima ved skoler, er Conny Bruun helt enig i at vedlikehold ofte nedpriorites. Hun forteller at hun nesten ikke har vært på en skole hvor det ikke er eller har vært fuktskader eller vannlekkasjer.

– Kommuneøkonomi har lite eller ingenting å si for hvordan skolene blir vedlikeholdt. Det er ingen garanti at en kommune har sterk økonomi. Ofte ser vi relativt fattige kommuner har godt vedlikeholdte skoler – og motsatt, mener Bruun.

Vilberg ungdomsskole

På Vilberg ungdomsskole i Akershus har elever og lærere opplevd å bli syke av dårlig inneklima.

Foto: Tuva Jorfald / NRK

Også tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) mener det er andre faktorer enn økonomi, beliggenhet og politisk parti som avgjør om en skole har godt eller dårlig inneklima.

Da Clemet styrte skolene ble barnas arbeidsmiljølov skjerpet. Fra 2003 kunne elevene vise til både forskrift om miljørettet helsevern og opplæringsloven for sine rettigheter til et skolemiljø som fremmer både helse, lære og trivsel i skolen. Nå skulle elevene også kunne klage. Men ifølge Clemet kom det ingen klager.

– Interessen for bygninger er jevnt fordelt utover i landet. Teoretisk kan man tenke at skolene skulle være bedre i rike kommuner. Men man vet ikke noe om de bakenforliggende årsakene til at det ikke settes av nok penger til vedlikehold. Vi opplevde ingen stor klagestorm etter lovgivningen, sier Clemet.