Hopp til innhold

- Ikke råd til mat i Norge

Østeuropeiske sjåfører som jobber for skandinaviske selskaper og datterselskaper tjener langt dårligere enn sine norske og svenske kollegaer. 38 år gamle Marek fra Polen sier han kjører mye i Norge, men at han aldri kjøper mat her. - Åh nei, Norge, det er altfor dyrt sier han, og ler av spørsmålet.

Langtransportmåltid

Østeuropeiske langtransportsjåfører spiser medbragt mat fra trailerens 'kjøleskap'.

Foto: Rune Andersen / Sjåførenes Krav

Marek er ansatt i et svensk selskap. Han vil bare si fornavnet sitt og vil ikke at vi skal skrive navnet på selskapet han kjører for.

Lønnen som er på 1000 Euro i måneden, er under en tredel av det en norsk sjåfør tjener. Det synes han er urettferdig:

– Vi gjør jo akkurat den samme jobben. Og vi jobber til og med hardere. Norske og svenske selskaper vil ha polske sjåfører, fordi vi er gode sjåfører, sier han.

Sjåførene er ansatt i svenske og norske selskaper eller datterselskaper, men bor i lavkostland og lønnes lokalt. Selv om flere forteller at de tilbringer mesteparten av tiden på veien i land som Norge.

Maten Marek spiser har han med fra Polen. Han fyller opp kjøleskapet i lastebilen for tre uker, så går det i boksmat de siste ukene. Han forteller at han kjører mye i hele Skandinavia. Han handler litt i Sverige mot slutten av oppholdet, men altså aldri i Norge.

– Det er ofte ikke dusj på parkeringsplassen jeg har råd til å stå. Av og til kan det gå en uke, kanskje en og en halv uke uten at jeg får tatt en dusj, sier Marek.

– Det er ikke bra, men vi må bare ta denne jobben. Det er vanskelig å få jobb i Polen og her er det mer å tjene enn hjemme akkurat nå.

Marek forteller at han kjører i blant annet Norge og Sverige i seks uker, og er to uker hjemme. Hvis han ønsker å tjene mer penger kan han kjøre i ti uker, før han får to uker hjemme hos familien.

Ifølge Polens ambassade i Norge er en polsk gjennomsnittlige månedslønn 6.500 norske kroner, en sjåførlønn ligger noe under dette. Arbeidsledigheten i Polen er 10%.

Posten i Slovakia

Arne Bjørndahl

Konserndirektør Arne Bjørndahl i Posten Logistikk sier at eierskap i østeuropeisk transport gir bedre kontroll over arbeidsforholdene.

Foto: Posten Norge

Posten Bring er blant de norske selskapene som har opprettet datterselskap i det tidligere Øst-Europa - nærmere bestemt i Slovakia.

Konserndirektør Arne Bjørndahl sier de har gjort dette for å få bedre kontroll.

– Vi valgte å bli med på dette prosjektet fordi vi tror det er bedre å eie og ha full kontroll enn å kjøpe av leverandører som vi aldri kan ha den samme kontroll over som i et selskap vi eier selv, sier Bjørndahl.


Han vil ikke vise frem arbeidskontrakter eller fortelle hva sjåførene tjener, utover at de er lønnet lokalt.

– Dette er konkurransehemmeligheter, og vi har veldig mange konkurrenter fra Øst-Europa som er interessert i den typen informasjon, sier Bjøndahl.

NRK har ikke snakket med noen av sjåførene i Postens datterselskap i Slovakia.


Ingen minstelønn

Det er ingen minstelønn for transportbransjen i Norge, de kan i prinsippet betale hva de vil. Det er derfor ikke ulovlig når norske selskaper lønner utenlandske sjåfører lavt, eller når de leier inn utenlandske transportselskaper med billige sjåfører.

Dette er fordi transportbransjen ikke har en såkalt allmenngjort tariffavtale. Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.

Fagforeningen Norsk Transportarbeiderforbund er blant de som ikke vil ha allmenngjort tariffavtalen slik at det blir en minstelønn i transportsektoren. Årsaken er at de mener det er et organisasjonsfiendtlig tiltak som blant annet vil føre til økt konkurransevridning mellom organiserte og uorganiserte bedrifter.


Vanskelig å leve lovlig på lønnen

Håkan Carlsson

- Det er ikke riktig når folk ikke kan leve på lønnen de får, sier Håkan Carlsson, som leder EUs kamp mot transportkriminalitet.

Foto: Gøteborgspolisen

– Vi ser at mennesker ikke har råd til å leve på lønnen de får. De har ikke råd til å kjøre inn på en parkeringsplass og betale for den, det føles ikke riktig.

Det sier Politikommissarie hos politiet i Gøteborg, Håkan Carlsson, som leder EU-prosjektet, Prevention of Cargo Crime.

– Å ansette en utenlandsk sjåfør blir mye billigere, det kan skille enormt mye penger, det kan være under en tredel av prisen. Og det innebærer også at den utenlandske sjåføren tjener så dårlig at han må utvide inntekten, sier Carlsson

– Når jeg ser sjåfører fra andre land sitte mellom bilene og spise maten de har med fra hjemlandet da forstår man at vi ikke har samme levevilkår.

– Hva gjør de hvis de ikke har råd til å leve av lønnen de får?

– Da stjeles det en hel del, blant annet diesel.

Carlsson forteller at de har tatt mange for dieseltyveri. Ferske tall fra politiet i Sverige viser at det ble stjålet 4,6 millioner liter diesel fra lastebiler og faste tanker i Sverige i 2011.

Det finnes ikke tilsvarende statistikk for Norge foreløpig men politiet sier til NRK at dieseltyveri er et stort og økende problem.

Departementet: -Uholdbart

Statssekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet sier til NRK at det er uholdbart hvis arbeidstakere som jobber i Norge ikke har råd til å dekke et basisbehov som mat.

–Slik skal vil vi ikke ha det.

–Et selskap i et annet EØS-land som ønsker å selge sine varer til Norge må kunne bruke lastebiler og ansatte fra andre land. Det er også fornuftig at man kan få kjøre innom mer enn en bedrift i Norge og også ta med annen last. Men vi kan ikke akseptere at lastebiler med sjåfører på lønns- og arbeidsvilkår fra lavkostland i stort omfang kjører mellom bedrifter i Norge. Det er sosial dumping som vi må bekjempe. Dette er uverdig for de utenlandske sjåførene, det presser nordmenn ut av transportbransjen og skaper et press på norske lønns- og arbeidsvilkår, sier Lahnstein.

Flere polske lastebiler

I godstrafikken ut og inn av Norge øker andelen utenlandske vogntog. Nesten 60% av markedet er på utenlandske hender, og polakkene blir stadig flere, viser tall fra SSB.

Polakkene var med sine 1,2 millioner tonn gods nest størst blant utlendingene når det gjelder transport til, fra og i Norge i 2010.

"Tyrkisk restaurant"

Måltid2

Middagsmåltid for østeuropeiske trailersjåfører på rasteplassen 'Stigs Center' i Gøteborg.

Foto: Rune Andersen / Sjåførenes Krav

På Stigs Center, en stor parkeringsplass i Gøteborg sitter en gjeng tyrkiske sjåfører og spiser frokost. De sitter trangt mellom vogntogene og har felt ut en luke på siden av bilen og bruker den som bord.

Primusen er fyrt opp og de byr på tyrkisk te. Brød, tomater, egg og smør ligger utover det provisoriske bordet. Alt har de med seg fra Tyrkia.

Lønna er 1000 euro i måneden, forteller de. Det er gratis å parkere når NRK besøker parkeringsplassen, men det skal ha kommet parkeringsautomater i etterkant. Det er ingen dusjer eller toalett, men det er en stor bensinstasjon, motell og gatekjøkken.

Kjører for Posten Bring

På samme parkeringsplass treffer vi Kazim Er. Han er fra byen Neveshir midt i Tyrkia. Er har klær til norske kunder i lasta. Han forteller at han tjener mellom 500 og 600 Euro i måneden i det tyrkiske selskapet Erol Kardeşler der han er ansatt, men sier han ofte kjører for Bring Logistic, Bring Cargo og Combitrans, som alle er eid av Posten.

– Er lønnen høyere når du jobber for Bring?

– Nei det er den ikke, det er det samme. 500-600 Euro i måneden. Jeg er bare en vanlig ansatt. Når min sjef sier at jeg må kjøre en bestemt transport, så må jeg gjøre det, svarer Kazim Er.

Posten Bring er informert om hva tyrkiske Er forteller. Posten svarer at de ikke har egne sjåfører i Tyrkia og at de ikke har noe grunnlag for å kommentere saken ut ifra de opplysningene som er gitt.


Underleverandørene

Transportkjeden fungerer ofte ved at et stort transportselskap selger ut en transport til et annet transportselskap, som igjen selger transporten videre til et nytt transportselskap og slik fortsetter kjeden i mange ledd, og med mange underleverandører.

– Alle disse leddene skal ha sin del av kaka og da er det ikke mye igjen når kanskje en bulgarer i siste ledd skal kjøre, sier juridisk direktør i Norsk Lastebileierforbund, NLF, Robert Aksnes.

NLF organiserer mange av de små og mellomstore transportbedriftene som ofte er underleverandører.

– I tilfeller hvor et av våre medlemmer er med i denne kjeden og får noen til å kjøre ulovlig i siste ledd så er de med på å undergrave sin egen virksomhet og det tar vi sterk avstand fra, sier Aksnes.

Urinstank

Den norske sjåføren Sven Ottar Borgen synes det er trist at forholdene for de østeuropeiske sjåførene er så dårlig. Lukta på Stigs Center beskriver han slik:

– Det lukter urin, men det er ikke noen toaletter her så det blir bare sånn.

Borgen som kjører mye i Norge og Sverige, synes det er generelt dårlig med fasiliteter på parkeringsplasser for tungtransport i Norge.

– Det er ikke like morsomt å stoppe på sånne steder, det er veldig mye søppel som ligger langs kantene. Og når det er dårlig med veitoaletter blir det benyttet rasteplasser og det er vel heller ikke det vakreste å se.


Den siste sjømann

Sven Ottar Borgen

Den norske langtransportsjåføren Sven Ottar Borgen frykter hans profesjon skal dø ut, som den norske sjømannen.

Foto: Maria Kommandantvold / NRK

Sven Ottar Borgen frykter for sin egen arbeidsplass når de østeuropeiske sjåførene har en lønn som er under en tredel av de norske sjåførene.

– Vi er en utdøende rase, det blir omtrent som de som jobbet på havet. Det var jo masse nordmenn, men nå er det jo snart ikke noe annet enn en kaptein og en styrmann igjen. Vi må bare skrive historie og se på gamle bilder.

De fleste østeuropeiske sjåførene vi har snakket med tjener 1000 Euro i måneden, de norske 3500 Euro i måneden. For de utenlandske sjåførene som bor i Norge og jobber her er inntrykket at de får samme lønn som norske sjåfører.

Borgen har tatt initiativ til flere møter på Stortinget og møtt toppene i Arbeidstilsynet. Foreløpig føler han at han ikke har nådd frem.

– Vi prøver å få til en forståelse med norske myndigheter at de må se på vår arbeidsplass som en viktig næring i Norge, sier han.

Borgen mener at hvis de utenlandske sjåførene hadde fått en høyere lønn ville de lagt igjen mer penger når de var her, og de norske sjåførene kunne fått flere turer utenlands med lastebilen sin.

– For 25 år siden da det kom noen russiske biler og noen polske sjåfører så var det nesten sånn at du tok bilde av det. Det var et spesielt syn.