Hopp til innhold

– 100 «pilleleger» i Norge

Rundt 100 fastleger i Norge forskriver for mye vanedannende medisiner til sine pasienter. – Problemet er at en del av disse slipper unna radaren, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

pills spilling out of container/Steinar Madsen

Steinar Madsen fra Legemiddelverket mener at kolleger som blir oppmerksomme på at en lege driver med uforsvarlig foreskriving av medisiner bør ta dette opp og eventuelt legge inn en bekymringsmelding til Fylkeslegen. –Det er klart at det er en god del leger som ikke blir rapportert, sier Madsen.

Foto: Jakub Pavlinec

1,1 millioner nordmenn tok ut minst én resept på vanedannende A- og B-preparater i løpet av fjoråret. Dette tilsvarer 22 prosent av Norges befolkning.

Ifølge Steinar Madsen i Legemiddelverket bruker så mange som 40-50 000 pasienter for mye sovemedisiner og beroligende medisiner.

– En del av disse pasientene er i kategorien storforbrukere. Dette er legemidler som bare skal brukes bare ved behov, og i kortere perioder slik det er angitt i preparatomtalen, sier Madsen til NRK.

– Hvis du plusser på smertestillende, vil nok tallet på de som har et for høyt forbruk være en del høyere, legger han til.

– Leger vil være snille

En del av problemet er ifølge Madsen en liten andel av de rundt 5000 fastlegene vi har i Norge.

– Vi regner med at to prosent av legene forskriver for mye medisiner. Det vil si rundt 100 fastleger, forklarer Madsen.

Han mener at en del leger ikke greier å si nei til pasienter.

– Jeg har snakket med en del leger som har kommet opp i denne type problemstillinger. De vet at det kanskje ikke er helt bra med forskrivingen av medisiner, men samtidig vil de være snille og hjelpe pasienten, sier han.

Den profilerte fastlegen Jørgen Skavlan er enig.

– Vi leger er ofte «eager to please»-personligheter. Vi ønsker å hjelpe og være imøtekommende, sier Skavlan til NRK.

Jørgen Skavlan

Fastlege Jørgen Skavlan mener at det mangler tilbud til pasienter som har blitt rusmisbrukere på piller.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Samtidig ser han farer ved hvordan helsevesenet har utviklet seg i kommersialisert retning. Ikke minst gjelder dette fastlegeordningen, hvor pasienter kan velge hvilken allmennlege de vil gå til.

For ikke å miste pasienter og inntektene fra dem, kan fastleger bli fristet til å etterkomme pasientenes ønsker, mener Skavlan.

– Man ønsker å være imøtekommende. Man ønsker å beholde pasienten. Så kan man plutselig være i gang. Du ønsker å være litt ekstra snill, kanskje gi noen litt sterkere smertestillende enn du kanskje burde. Kanskje gi en sovepille en gang hvor du heller burde gi et godt råd, sier Skavlan.

– Det tyngste i jobben vår

Et annet dilemma er ifølge Skavlan at fastlegene ofte får pasienter som kommer fra smerteklinikker eller andre spesialister, hvor de har blitt satt på store doser med vanedannende medisiner og antidepressiva.

– Leger vil da kunne si – og berettiget til en viss grad – «dette var det ikke jeg som startet». Det kan jeg ærlig innrømme at jeg også har sagt til mitt forsvar. Men det er klart, ansvaret er fortsatt i hendene på den som trykker på den siste reseptknappen, sier Skavlan.

– Noe av det tyngste i jobben vår som fastleger er å ha pasienter som bruker tungt vanedannende medisiner, og få dem av galeien, forteller han.

Han mener at det mangler tilbud til pasienter som har blitt rusmisbrukere på piller.

– Dette er pasienter som ofte faller mellom mange stoler. Vi snakker om pasienter som verken somatikken eller psykiatrien ønsker. Kom gjerne med dem, sier de, men da må de være rusfrie først, sier Skavlan.

– Slipper unna radaren

Brennpunkt har gått gjennom Helsetilsynets statistikker på hvor mange leger som har blitt fratatt forskrivingsretten av vanedannende medisiner – de såkalte A- og B-preparater – siden 2000.

På det meste ble 12 leger fratatt denne rekvireringsretten i 2005. Flere andre år var det bare to-tre leger som mistet rekvireringsretten. I 2012 var tallet 10 leger.

De siste seks årene har tallet på leger som mister autorisasjonen ligget på rundt 20 årlig.

Ifølge Steinar Madsen kan det være at noen av disse mister legeautorisasjonen på grunn av uforsvarlig forskrivning av medisiner. Tallet på dem som blir fanget opp og tatt for uforsvarlig reseptforskriving kan derfor være høyere enn det statistikken viser.

– Men det er klart at det er en god del leger som ikke blir rapportert. Det er kanskje egentlig det største problemet, at det er en del leger som slipper unna radaren, sier den medisinske fagdirektøren hos Legemiddelverket.