– Etterretningstjenesten har hemmelige mapper på 400 nordmenn

Arkivet skal inneholde inngående personlige opplysninger om hundrevis av mennesker, som politikere, bedriftsledere, diplomater og byråkrater.

I flere av mappene skal det ligge personlige opplysninger om familien og barna til de registrerte personene – blant annet helseinformasjon og etnisitet, hevder kilder som NRK og Dagbladet har vært i kontakt med.

– Absolutt alt som etterretningstjenestens folk kunne komme over av opplysninger ble registrert, forteller en kilde som har hatt tilgang til det hemmelige arkivet.

Det er frilansjournalist Kjetil Stormark som har fått tak i informasjonen om arkivet, som internt i Etterretningstjenesten skal gå under navnet «Fagarkivet». Stormark har arbeidet med journalistikk på de hemmelige tjenestene siden 1990-tallet, og samarbeider i denne saken med NRK og Dagbladet.

– Jeg har fått opplysningene om arkivets eksistens bekreftet fra flere uavhengige kilder, både nåværende og tidligere ansatte i Etterretningstjenesten, sier han.

Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, har også fattet interesse for arkivet. Utvalget har fått flere uavhengige tips både før sommeren og nå i august.

Med bakgrunn i tipsene gjennomførte kontrollorganet tirsdag en uanmeldt inspeksjon inne på Havnelageret.

– Vi diskuterte dette på utvalgets møte 20. august, og da bestemte vi at vi skulle foreta en uanmeldt inspeksjon, og det var det vi gjorde, sier utvalgets leder Eldbjørg Løwer til NRK og Dagbladet.

Les mer om inspeksjonen: – Her aksjonerer de mot det hemmelige hysj-lokalet

EOS-utvalget har som oppgave å se til at etterretnings- og sikkerhetstjenestene i Norge holder sin virksomhet innenfor de rammene de har fått fra politikerne i lover og instrukser, og at de ikke setter enkeltpersoners rettssikkerhet i fare.

Kartlegger nordmenn som mulige kilder

De 400 mappene skal ha blitt opprettet på nordmenn som bevisst eller ubevisst har gitt opplysninger til ansatte i Etterretningstjenesten, og som etterretningstjenesten ønsker å ha som kilder.

– Formålet er å samle personopplysninger, både historiske og relevante, slik at videre kildekontakt skal bli enklere, sier kilden som har førstehånds kjennskap til arkivet.

Ved å utarbeide en så komplett psykologisk profil som mulig på hver enkelt, vil etterretningstjenestens folk bli best mulig i stand til å overtale dem til å påta seg oppdrag for tjenesten, hevder kildene som kjenner til arkivet.

De fleste personene i arkivet skal være uvitende om at Etterretningstjenesten har opprettet mapper på dem.

Kilden forteller at Forsvarets personalarkiv – det såkalte P3-arkivet – og en lang rekke åpne og lukkede kilder ble brukt for å samle informasjonen.

Ønsker du å komme i kontakt med NRKs journalister? Send oss en e-post!
(vet du hva PGP er kan du finne nødvendig informasjon her)

Skal være omstridt internt

Men etter norsk lov er det ikke tillatt for etterretningstjenesten å samle inn opplysninger om nordmenn som oppholder seg i Norge. Dette er oppgaven til Politiets sikkerhetstjeneste.

I lov om etterretningstjenesten heter det:
«Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer».

Instruksen til loven åpner for at etterretningstjenesten «kan gjennomføre tiltak for å verifisere sine kilders troverdighet».

Men kilden forteller at personer i registeret ikke er kilder – men personer som e-tjenesten ønsker å ha mulighet til å verve i fremtiden.

Ifølge Stormarks kilder har arkivet derfor blitt holdt unna Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det såkalte EOS-utvalget. NRK har spurt utvalgets leder Eldbjørg Løwer om de før tipsene og inspeksjonen visste om lokalene, men hun vil ikke opplyse om dette.

En av kildene til frilansjournalist Kjetil Stormark forteller at arkivet innad blir omtalt som «regelstridig, i beste fall i en gråsone, men like fullt nødvendig».

Dokumenter låst inn i stålskap

Arkivet skal kun eksistere i papirform, med unntak av en arkivnøkkel som er utarbeidet i Microsoft-programmet Excel.

De fleste mappene skal befinne seg i Etterretningstjenestens seksjon E22, som har ansvaret for såkalt «menneskebasert etterretningsinnhenting» – på fagspråket kalt «HUMINT».

Søsterseksjonen E23, som sysler med sikring av norske styrker i utenlandsoperasjoner, skal ha hovedansvaret for driften og vedlikeholdet av «fagarkivet». Det er også seksjonssjefen i denne avdelingen som skal sitte på arkivnøkkelen.

Mappene skal være plassert i stålskap og safer i et kontorlokale i Oslo Havnelager som Etterretningstjenesten leier i all hemmelighet.

Inngangsdøren til dette lokalet er en umerket ståldør.

Stormark: – Kan være ulovlig

– De aller mest sensitive mappene ligger i en annen seksjon – den såkalte E24, seksjonen for klandestine operasjoner. Dette er seksjonen som driver de mest hemmelige operasjonene innad i etterretningstjenesten, forteller en kilde.

«Fagarkivet» skal være i hyppig bruk, og mapper fra arkivet skal til enhver tid være på utlån til de forskjellige seksjonene i Etterretningstjenestens hovedavdeling E-D, som bærer navnet «Spesiell innhenting».

Kjetil Stormark sier at han tar for gitt at opplysningene fra etterretningskildene fører til at saken blir gransket.

– Eksistensen av et slikt arkiv i Etterretningstjenesten er i seg selv lovlig. Men Etterretningstjenesten har gått så langt som til å kartlegge familiemedlemmer. Det er grovt og kan være ulovlig, sier han.

E-sjefen: – Vi har ikke funnet noe ulovlig

NRK og Dagbladet har konfrontert Etterretningstjenesten og Forsvarsdepartementet med opplysningene knyttet arkivet, og EOS-utvalgets uanmeldte inspeksjon.

Sjefen for Etterretningstjenesten generalløytnant Kjell Grandhagen sier at, etter det han vet, drives det ikke virksomhet som er i strid med lov og instruks.

– E-tjenestens egne undersøkelser av de påstandene som fremsettes tilsier så langt ikke at det skal ha forgått virksomhet utenfor lov og instruks, skriver Grandhagen i en skriftlig uttalelse.

Les hele Grandhagens uttalelse: – Vi har ikke funnet noe ulovlig ennå

Etterretningssjefen uttrykker samtidig at de vil følge med på undersøkelsene fra Stortingets «overvåkingsvaktbikkje».

– Tjenesten er imidlertid svært glad for at EOS-utvalget nå på eget initiativ undersøker saken, og ser frem til resultatet av disse undersøkelsene.