– Pillene tok livet av Silje

«Det som har skjedd nå er at jeg er død. Jeg skal aldri mer våkne opp igjen. Jeg skal aldri mer være trøtt og sliten. Jeg skal aldri mer være trist og lei, heller ei glad.»

Disse ordene ble funnet i et avskjedsbrev som Silje etterlot til sine foreldre etter at hun ikke lenger orket å leve for nøyaktig ett år siden.

– Vi mener at medisinene tok livet av Silje, sier hennes foreldre, Espen og Lise Øwre i Brennpunkt-dokumentaren «Bare en pille til».

• Les også: Dramatisk økning i bruk av antidepressiva blant unge jenter
• Les også: – Hundre «pilleleger» i Norge

Ble deprimert

Foreldrene har jaktet på sannheten om datterens pillemisbruk helt siden hun ble funnet død 5. november i fjor.

Da Silje ble 18 år gammel, havnet hun i voksenpsykiatrien. På grunn av taushetsplikten ble ikke foreldrene lenger informert om datterens behandling.

– Etter denne dagen begynte utprøvingen av medisiner på Silje, mens det ble satt opp en mur av taushet mot oss, forteller Siljes pappa, som det siste året har brukt mye tid på å kartlegge datterens medikamentforbruk.

Han har snakket med fastlegen hennes og sykehuset, lest journaler og trålet apoteker i Oslo-området hvor hun kan ha hentet ut resepter.

– Det jeg kan dokumentere så langt, er at Silje i løpet av de to siste leveårene i hvert fall fikk 10 500 doser med sterke psykofarmaka-preparater som antidepressiva, antipsykotika, smertestillende, beroligende og sovemidler, sier Espen Øwre.

Det tilsvarer 15 sterke tabletter hver dag.

– På boksene til åtte av disse medisinene advares det fra produsenten selv mot økt risiko for selvmordstanker, og at medisinene ikke bør gis til personer under 25 år uten tett oppfølging, forteller Siljes far.

I Siljes dagbøker, som Brennpunkt har fått lov til å sitere fra, skriver hun gjentatte ganger om sitt pillemisbruk:

«Jeg sliter skikkelig med å sove i natt, og klokken fire hadde jeg fått i meg 15mg Imovane, 300-400 mg Seroquel og 100 mg Nozinan, som jeg har fått i meg gradvis fra klokken var litt over tolv.»

En samlet oversikt over hva Silje fikk i seg av medikamenter finnes ikke. Det ene apoteket vet ikke hva det andre har gitt ut. Det samme gjelder for legene og psykiaterne som foreskrev medisiner til Silje.

Kollapset som 14-åring

Problemene til Silje startet da hun var 14 år. Hun fikk diagnosen ME etter en kollaps på stuegulvet. Diagnosen ble senere avfeid av en lege som mente at hun hadde psykiske problemer.

Etter kollapsen ble det også oppdaget en cyste i hjernen. Men den ble ikke sett på som relevant for Siljes tilstand.

Først etter sterkt press fra foreldrene ble det etter mange år tatt nye bilder av Siljes hode. Da viste det seg at cysten hadde utviklet seg til en ondartet tumor. I all hast ble Silje operert, men forgreninger av tumoren satt fortsatt igjen.

– Den psykiske belastningen økte ytterligere etter påkjenningen fra hjerneoperasjonen. I tillegg til andre plager, var Silje nå blitt «legal narkoman». Vi visste det ikke da, for vi fikk ikke vite hva hun fikk i seg på grunn av taushetsplikten, forteller pappa Espen.

– Men når vi i ettertid har lest hennes journaler og reseptlister, ser vi at behandlingen av henne bare dreide seg om medisiner, medisiner og atter medisiner, fortsetter han.

– Betenkelig blanding av piller

Når medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket får se lista over medikamentene Silje fikk i seg, blir han betenkt.

– Over 10 000 tabletter i løpet av to år er et høyt legemiddelforbruk. Det som er betenkelig sett fra et medisinsk ståsted, er at Silje gikk på en blanding av alle mulige medisiner. Her har vi legemidler mot psykiske lidelser, beroligende, mot depresjon, og så videre. Denne blandingen av veldig mange medisiner gjør selvfølgelig risikoen for bivirkninger mye større, sier Madsen.

Han ramser opp en rekke mulige bivirkninger, fra sløvhet som kan øke risikoen for fysiske skader, til påvirkning av hjernen som kan resultere i ufrivillige bevegelser, tankeflukt og hallusinasjoner. Og økte depresjonstanker.

– Legemidler mot depresjon kan ha flere bivirkninger, som at man får selvmordstanker. De som får slike medisiner må derfor følges veldig godt opp av legen nettopp for å sikre seg mot slike bivirkninger, sier Madsen.

– Unge mennesker er ekstra utsatt for bivirkninger av denne typen legemidler. Dette har Legemiddelverket advart mot flere ganger, legger han til.

• Les også: Både lege og pasient var pillemisbrukere
• Les også: Stadig flere søker hjelp mot pillemisbruk

Prøvde å ta sitt eget liv

Espen Øwre forteller at Siljes selvmordstanker økte i takt med medikamentforbruket. Det toppet seg nyttårsaften 2011. Seint på kvelden hoppet hun ut fra en syv meter høy bro.

Hun overlevde fallet, men kroppen fikk mange brudd, og kjeven ble knust. Måneder med rekonvalesens ventet henne på Sunnaas sykehus. Og pillemisbruket fortsatte.

Snaue to uker etter selvmordsforsøket skriver Silje dette i dagboka si:

«I dag er det elleve dager siden jeg hoppet ned fra den syv meter høye brua over motorveien. Jeg ligger på A-hus, delvis klar i pappen og brukket fra topp til tå. Kjeve, arm, bekken og ben – alt brukket. Og tenner, hva er vel det?»

Sommeren 2012 oppdaget foreldrene at Silje hadde begynt å spe på pillemisbruket med illegal rus. Etter press fra dem ble hun lagt inn til avrusning på IR-avdelingen på Ahus i oktober.

Tre uker seinere, den 5. november, fikk Silje innvilget permisjon for å gå på skolen. I stedet dro hun rett til byen og kjøpte heroin, sjekket inn på et hotell og tok livet sitt.

Foreldrene ble urolige

Obduksjonsrapporten viser at Silje døde av drukning. I blodet ble det funnet heroin og spor etter forskjellige medikamenter. Siljes foreldre er meget kritiske til at datteren ble sluppet alene ut fra IR-avdelingen.

– Bare en uke før hadde hun sagt til behandlere på Ahus at hun skulle ta livet sitt ved første anledning når hun kom ut av avdelingen. Hvordan kunne de da gi henne permisjon og slippe henne alene ut på gata, spør Espen og Lise Øwre.

På grunn av taushetsplikten fikk ikke foreldrene vite at Silje fikk permisjon. Heller ikke skolen fikk beskjed om at hun hadde fått permisjon for å dra dit. Dagen etter at Silje fikk permisjon ble foreldrene urolige fordi de ikke hadde hørt noe fra henne.

– Men da jeg tok kontakt med avrusingsavdelingen 6. november, henviste de igjen til taushetsplikten og ville ikke engang si om hun var der eller ikke, sier mamma Lise.

Hun kontaktet da politiet, og mens hun snakket med dem på telefonen, kom beskjeden om et funn som kunne relateres til Silje. Like etterpå fikk foreldrene vite at Silje var blitt funnet død.

Dette er noen av de siste ordene Silje skrev i dagboka si:

«Tilgi meg. Vær så snill. Jeg elsker dere. Takk for alt. Vi sees.»

«Kronisk forhøyet selvmordsfare»

Omstendighetene rundt Siljes dødsfall gjorde at foreldrene allerede 23. november i fjor klaget Ahus inn for Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Klagen handlet i hovedsak om at Silje ble gitt permisjon selv om hun var suicidal.

Tilsynssaken er i skrivende stund ikke avgjort, og verken Ahus eller Siljes fastlege vil uttale seg til Brennpunkt.

Men i sine tilsvar, som Brennpunkt har fått tilgang til, konkluderer Ahus’ nå avgåtte administrerende direktør, Hulda Gunnlaugsdottir, følgende:

«… utfallet av behandlingsforløpet var meget tragisk og dypt beklagelig, men man finner det vanskelig å se at avvik eller uforsvarlighet fra behandleres side har ført til skaden.»

Foreldrene til Silje har i ettertid også klaget på overmedisineringen, mangelen på LAR-tilbud og andre forhold ved behandlingen av Silje.

Hulda Gunnlaugsdottir forsvarer også disse forholdene:

«Det har heller ikke framkommet svikt ved den oppfølgingen som ble gitt ved Grorud DPS», skriver hun.

Konkluderte med at permisjonen burde gjennomføres

Siljes psykolog og seksjonslederen ved Ahus' IR-avdeling forsvarer begge at Silje ble gitt permisjon.

«Pasienten er vurdert til å ha en kronisk forhøyet selvmordsfare. Det må i denne sammenheng skilles mellom aktuelt og kronisk forhøyet risiko», skriver psykologen i tilsvaret.

«I fellesskap konkluderte vi med at permisjon burde gjennomføres», skriver seksjonslederen ved Ahus’ IR-avdeling.

Overlegen som hadde ansvaret for medisineringen av Silje på Grorud DPS fra februar til oktober 2012, skriver detaljert om medikamentbruken til Silje og om kompromiss som måtte inngås.

«Etter den tid gikk undertegnede noe motvillig med på å skrive ut en del B-preparater til pas. i håp om at pas. skulle greie å komme ut av sitt opiatmisbruk (heroin).»

Overlegen erkjenner også bivirkningene av piller som Silje tok:

«Det er riktig at mange av de medisiner som pas. har brukt i løpet av årene kan forsterke suicidale tanker og adferd. Imidlertid vurderer undertegnede at pasientens bruk av medisiner forskrevet av lege/psykiater ikke har hatt noen direkte sammenheng med pasientens symptomer og påfølgende atferd da medisineringen ofte har vært forsøk på å dempe symptomer og suicidal atferd.»

– Rettferdighet for vår datter

Siljes foreldre har siden den tragiske dagen for ett år siden vært åpen om Siljes pillemisbruk og selvmord. De har opprettet Silje Benediktes Stiftelse, med egen side på Facebook.

Responsen har vært stor.

– Vi har fått inn et vell av lignende historier som Siljes, hvor folk forteller om sin følelse av avmakt. Vi er på ingen måte imot all medisinering innenfor psykiatrien. Men vi mener at det bør endringer til i forhold til hvordan disse medikamentene håndteres, skrives ut og følges opp, sier Espen Øwre.

Siljes foreldre vurderer nå å gå til erstatningssøksmål for overmedisineringen og behandlingen deres datter ble utsatt for.

– Vi ønsker rettferdighet for vår datter, og for andre mennesker og pårørende som sliter. Vi er verken leger eller psykologer. Vi er bare et vanlig ektepar som har mistet det kjæreste vi har, sier Espen og Lise Øwre.