Barndommens pris

Både Statens Helsetilsyn og Riksrevisjonen har dokumentert at Nav bryter barns rettigheter ved å ikke kartlegge barns behov og livssituasjon.

Siden 2013 er det ikke gjennomført nye undersøkelser, men ifølge Redd Barna er lite gjort.

– Med tanke på at det ikke har blitt gjennomført noe helhetlig kompetansebygging, vil vi tro at omfanget er tilsvarende som ved forrige tilsyn, sier Thale Skybak som er seksjonsleder for Barn i Norge i Redd Barna.

– I noen tilfeller blir det ikke en gang registrert antall barn som familien har. Kartleggingen av barns behov og livssituasjon er tilfeldig og lite systematisk, og ikke basert på individuelle vurderinger, sier Skybak.

• Les også: Antall barn som lever under fattigdomsgrensa har økt fra 84.000 til 92.000 barn

– Pengene strekker ikke til

I Skien sitter Anita Johansen med to barn som ikke har fått den individuelle vurderingen de har krav på fra NAV.

Som alenemor uten jobb tilhører Anita en av de store gruppene som havner under fattigdomsgrensen. Når alle faste utgifter er betalt, sitter hun og barna igjen med 6500 kroner i måneden til mat, klær og aktiviteter.

– Jeg har penger til SFO, mat og telefon. Det er det det strekker til. Så det er trangt. Jeg synes det er litt kritisk, forteller tobarnsmoren.

– For meg er det veldig viktig at barna skal ha det de trenger. Når jeg ikke strekker til er det tøft.

Barnas behov skal kartlegges

Skien er en av byene i Norge med høyest arbeidsledighet. Anita har vært arbeidssøker i mange år, uten å ha fått jobb.

– Jeg har ikke fullført videregående, fordi jeg ble gravid. I tillegg har jeg lese- og skrivevansker, så det er ikke så enkelt, forteller hun.

Loven pålegger kommunene å kartlegge levekårene til de fattige barna i lokalsamfunnet. I henhold til Lov om sosiale tjenester skal hvert enkelt barns behov vurderes individuelt når sosialstønader til barnefamilier beregnes.

Noen barn trenger mat og klær, andre barn får dette av besteforeldrene eller andre slektninger. Mange trenger hjelp til å betale fritidsaktiviteter slik at de kan være sammen med venner.

Men denne kartleggingen mangler i mange kommuner.

Sjekk hvor mange fattige barn det er i din kommune lengre ned i saken.

49 av 70 kommuner brøt loven

I 2013 gransket Helsetilsynet et utvalg norske kommuner og fant ut at loven som pålegger kommunene å gjøre individuelle vurderinger av barns behov ble brutt i 49 av 70 kommuner. Det tilsvarer 70 prosent av kommunene som ble undersøkt.

– Det er alvorlig at vi har det sånn i så mange kommuner, at barn ikke får sine behov vurdert individuelt. Man kan ikke tildele sosialhjelp uten å ha gjort en ordentlig vurdering av hva familien faktisk trenger, sier assisterende direktør Jo Kittelsen i Helsetilsynet.

I fjor kritiserte Riksrevisjonen kommunene for omfattende lovbrudd og brudd på FNs Barnekonvensjon. Men det er lite Riksrevisor Per Kristian Foss kan gjøre:

– Det er opp til Stortinget og utøvende makt og myndighet på dette området. Vi i Riksrevisjonen har ingen sanksjonsmidler, sier han til NRK Brennpunkt.

Fattige barn faller utenfor

Samtidig strømmer meldinger inn til Redd Barna fra noen av de 84.300 barna som er fattige i Norge i dag.

I rapporten «Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge» som nylig kom ut, forteller barn som vokser opp med lite penger at de føler seg utenfor og mindre verdt.

Noen av dem har mistet venner fordi de ikke har mulighet til å gjøre de samme tingene som andre barn på deres alder.

Barna sier at mangel på penger fører til mye krangling hjemme, det gjør at de blir ukonsentrerte på skolen, og de spiser dårligere mat.

– I møte med barnefamilier bør NAV ansatte spørre seg hvordan påvirker foreldrenes økonomi barnets daglige liv? Hvilke konsekvenser kan mangel på penger ha for barnas mulighet til å delta på viktige oppvekstarenaer som utdanning, fritid og kultur, sier Thale Skybak i Redd Barna.

Hun sier at mange barn skjuler sine behov og ønsker, ved å si til venner at de ikke har lyst, eller gjemmer bursdagsinvitasjoner og informasjon om turer med fotballklubben for å skåne foreldrene.

– Mangelfull kartlegging av barns behov kan føre til ekskludering og utenforskap, sier Skybak.

– Bruker de veiledende satsene

NRK Brennpunkt ba Helsetilsynet om å vurdere alle saksdokumentene i Anitas NAV-sak.

Assisterende direktør i Statens helsetilsyn, Heidi Merete Rudi, konkluderer med at deres funn tyder på at brukeren og hennes barn ikke får forsvarlige tjenester etter lov om sosiale tjenester i NAV.

I Skien svarer assisterende NAV leder, Sissel Berit Hoell på generelt grunnlag.

– Vi bruker i stor grad de veiledende statlige satsene, for de er satt på bakgrunn av alder på barna og det ligger ellerede en individuell vurdering i disse satsene, sier Hoell.

– Hva skal til for at dere fraviker de statlige satsene?
– Det kan for eksempel være et behov for å dekke barnehage eller tannbehandling som gjør at barnet kan få en tilleggsytelse.

Les også:

• Slik vil de bremse barnefattigdommen
• – Kan ikke huske jeg var i så mange bursdager

– Vet tidlig at de er fattige

Karin Gustavsen er sosiolog og forsker på velferd og sosial ulikhet. Hun sier barn preges av å vokse opp i fattigdom.

– De merker veldig tidlig forskjellen. En 15 år gammel jente sa «Jeg merket allerede da jeg var 7 år gammel at det var forskjell på meg og de andre.» Dette var knyttet til fattigdom, forteller Gustavsen.

Hun forteller at de som vokser opp i fattige hjem demper forventningene.

– De reduserer drømmene, hva de tenker at de kan være med på. Dette er unger med masse talenter og evner og mye kapasitet, og meg bekjent er evner relativt likt fordelt i befolkningen. Det er mulighetene som er forskjellige. Så når vi har tapte talenter i landet, så dreier det seg om muligheter, ikke evner, sier Gustavsen.

Prøver å skjerme barna

Anita Johansen har en drøm: Å strekke til.

– Jeg prøver å holde barna borte fra verdenen med kino og lignende aktiviteter, sier hun.

Hun bruker mye tid sammen med barna, hjemme og ute i skogen.

– Men andre i klassen snakker om at de har sett den filmen, eller at de har vært på Eventyrfabrikken. Det er sunt å være ute i skogen, men jeg kan jo ikke gi ham det andre barn snakker om.

– Nå er ikke barna mine store nok til å forstå at vi sliter. Jeg håper jeg får en jobb før de forstår det.