Etterretningstjenesten kan selv stoppe granskernes innsyn

Toppsjefen for den militære etterretningstjenesten vil ikke svare på om EOS-utvalget fikk se alt de ønsket da de aksjonerte mot det hemmelige «Fagarkivet» tirsdag.

– Fikk utvalget se mappene de var ute etter?
– Jeg ønsker ikke å beskrive hvordan denne inspeksjonen skjedde. Det må de selv svare på, for det er deres inspeksjon og de som har den retten og kommer til oss, sier Grandhagen til NRK og Dagbladet.

Han blir flere ganger spurt om dialogen som han selv nevner, men vil ikke gi flere detaljer.

Etterretningssjefen viser dog til at E-tjenesten selv kan holde tilbake informasjon.

– Det er kjent at Stortinget har trukket opp en del retningslinjer for EOS-utvalgets virksomhet, og det er en egen lov for utvalgets virksomhet som også har en instruks, sier Grandhagen.

– Er det dere som tolket på stedet hva de retningslinjene sier om hva slags info dere skal gi dem?

– Ja, det er helt åpenbart, svarer han.

– Bukken og havresekken

Reglene som sjefen for E-tjenesten viser til er Lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste og instruksen til denne.

Etter disse retningslinjene er det en etablert praksis godkjent av Stortinget der Etterretningstjenesten kan stoppe innsyn ved «tvist».

«(..) en eventuell tvist med Etterretningstjenesten om innsyn, fører til at utvalgets innsynsrett utskytes mens saken fremlegges for forsvarsministeren, og i siste omgang Stortinget (..)», skrev Stortinget sist de behandlet praksisen i 2009.

I motsetning til PST hvor utvalget har fullt innsyn, og der en slik tvist ikke stopper innsyn med en gang.

I forbindelse med inspeksjonen ved E-tjenestens arkiv i Havnelageret har Kjell Grandhagen vært svært tydelig på at ingen informasjon som kan avsløre identiteten til deres kilder kan utleveres.

Les også: – Etterretningstjenesten har hemmelige mapper på 400 nordmenn
Les også: Her slår hysj-granskerne til mot E-tjenesten

Etter det Dagbladet og NRK kjenner til går E-tjenesten nå gjennom alle papirmappene i «Fagarkivet» for å avklare nærmere hva slags opplysninger som finnes der.

Andre nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget Snorre Valen frykter at EOS-utvalget ikke har fullgod mulighet til å granske E-tjenesten.

– I de fleste tilfeller utfører EOS-utvalget et reelt tilsyn. Men de største utfordringene er knyttet til E-tjenesten fordi de ikke vil gi fra seg info som er knyttet til kilder, mener Snorre Valen (SV).

Slik det er i dag kan E-tjenesten selv sensurere og vurdere dokumentene de gir til EOS-utvalget – med støtte fra regelverket og begrunnelse om kildebeskyttelse.

– Det blir som bukken og havresekken. Det er et problem vi må løse ved å gi EOS-utvalget videre fullmakter. Selv om E-tjenesten i noen tilfeller må få lov å praktisere slik kildebeskyttelse går grensa et helt annet sted enn ved et register over potensielle kilder som ikke vet om det selv, sier stortingsrepresentant Valen til Dagbladet og NRK.

– Bør ha den tilliten som trengs for innsyn

Valen understreker at medlemmene og sekretariatet ved EOS-utvalget har den høyest mulige sikkerhetsklareringen, høyere enn utenrikskomiteen på Stortinget.

– Når de er gitt den tilliten bør de også ha fullt innsyn, sier Valen.

Hos PST har utvalget derimot fullt innsyn og kan søke fritt i arkiver og dokumenter. En eventuell "tvist" der vil ikke stoppe arbeidet til granskerne på dagen slik som E-tjenesten.

Til Aftenposten har EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer tidligere uttrykt at de ønsker de skal få lov til å gå på tilsyn på samme måte som hos PST.

Utvidet innsyn hos Etterretningstjenesten fikk da støtte fra både SV, Sp, Venstre og Frp.

– Kontrollen utføres på Stortingets vegne og det er avgjørende for en effektiv kontroll av E-tjenesten at EOS-utvalget har reelt og fullt innsyn i e-tjenestens virksomhet, sa Anders Anundsen (Frp), som leder kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget til avisa.

E-tjenesten kan stoppe og klage til forsvarsministeren

Det strenge regimet for EOS-utvalgets innsyn i Etterretningstjenestens systemer ble slått fast av Stortinget i 1999.

Etter en omfattende debatt blant politikerne ble det slått fast at den militære etterretningen, i motsetning til PST, måtte få lov til å stoppe innsyn og klage til Forsvarsministeren:

«Dersom det oppstår tvil eller uenighet mellom Kontrollutvalget og tjenestene om utvalgets innsynsrett, skal saken forelegges forsvarsministeren. Ved uenighet skal utvalget bringe saken inn for Stortinget til endelig avgjørelse, og utvalget kan ikke kreve å få dokumenter utlevert før Stortinget har avklart saken», står det i flertallets innstilling som ble vedtatt i Stortinget.

Dette innebærer at kontrollen kan måtte vente på dette før de får innsyn:

• protokollføring og brevskriving
• klagebehandling hos Forsvarsdepartementet
• klagebehandling hos Stortinget

Fra Etterretningstjenestens side ble ønsket om slike innskrenkninger begrunnet med behovet for å beskytte kilder og forholdet til samarbeidende tjenester.

– Gir ikke navn på kilder

Det er også kildevern som E-tjenestens sjef Kjell Grandhagen viser til når han svarer på spørsmål om hva det er de eventuelt holder tilbake fra EOS-utvalget når de nå blir gransket.

– På generelt grunnlag kan jeg si at vi ikke ønsker å gi informasjon om kilders navn i denne sammenheng, og jeg kan ikke se at det har betydning for kontrollformålet, sier Grandhagen til NRK og Dagbladet.

E-sjefen er likevel tydelig på at han er glad for at utvalget ser uavhengig på tjenestens arkiver og virksomhet. Han trekker blant annet fram at en slik kontroll er viktig for troverdigheten til arbeidet de gjør.

Grandhagen mener EOS-utvalget har fått det de trenger.

– Vi gir ikke navn på kilder eller annen informasjon som kan spores tilbake til identiteten deres. For øvrig har EOS-utvalget tilgang på den informasjonen de trenger.