Det har vært en eksplosiv økning i antall familier som henter au pairer til Norge. Ifølge tall fra UDI var det 691 au pairer som hadde opphold i Norge i 2000.
Ved inngangen til 2013 var tallet økt til 3045 au pairer. Dette er godt over en firedobling siden årtusenskiftet.
– Dette viser at velstanden blant folk øker. Folk har fått bedre råd. De har mulighet til å kjøpe seg hjelp i huset og betale for ulike tjenester. Det viser også at terskelen for å hente inn hjelp er blitt mye lavere enn tidligere. Den gode gammeldagse norske innstillingen om å vaske dritten selv, den er ikke lenger der. Og det blir mer og mer akseptert å betale andre for å gjøre rent for oss, sier Mariya Bikova, som tar doktorgrad om å være au pair ved Universitetet i Bergen.
– Det er klart at det er de med bedre råd som kan betale for hjelp i huset. Og det er ikke uvanlig at folk i høystatusyrker får hjelp i huset, sier Bikova i forbindelse med Brennpunkts dokumentar «Herskap og Tjenere», som går på NRK i kveld.
Filippinerne dominerer
Filippinere er overlegent mest populære hos norske vertsfamilier. I 2012 var 81 prosent av dem som ble gitt au pair-tillatelse fra Filippinene, ifølge UDI.
– Au pair-ordningen har endret karakter fra å være en ordning for kulturutveksling der unge mennesker kan bo hos familier og lære språk og kultur, til å være en rein arbeidsordning, til og med en migrasjonskanal, spesielt for kvinner fra fattige land i sør, sier Bikova.
Interessen for å bli au pair i Norge er så stor i Filippinene, at den norske ambassaden i Manila har etablert et egen visumssenter i første etasje på ambassaden der.
Men Utlendingsdirektoratets representant på ambassaden, Kjetil Bjørnstad, forteller at kultur ikke står i høysetet for filippinerne som er innom og søker om au pair-visa til Norge.
– Spørsmålet om kultur er ikke det vi blir stilt oftest. Jeg tror at kultur er et ekstrabidrag de får med seg. Men det er inntektsbiten som er viktigst, tror Bjørnstad.
– Vi driver nesten med u-hjelp
Natalia Ravn-Christensen formilder au pairer til norske familier fra sitt kontor på Frogner, gjennom Energu Au Pair.
Foto: Brennpunkt / NRK«Au pair» er fransk og betyr «på likefot». Europarådet vedtok au pair-ordningen i 1969, som også Norge sluttet seg til. Ordningen blir kalt for «kulturutveksling».
Au pairen som kommer til Norge skal således være en del av familien, mot å gjøre lett husarbeid og noe barnepass. Målet er at au pairene skal lære om norsk kultur, og motsatt at norske familier skal lære om kulturen der au pairen kommer fra.
– Det er travle familier, ofte med 2-3 barn, som har au pairer på grunn av den hektiske tidsklemma, sier Natalia Ravn-Christensen, daglig leder i Energy Au Pair, som formidler au pairer til norske familier fra sitt kontor på Frogner.
I 2012 formidlet Energy Au Pair over 400 au pairer til Norge, de fleste fra Filippinene. Ravn-Christensen mener at ordningen kommer til god nytte for au pairene og deres familier i hjemlandet.
– Jeg mener nesten at vi driver med u-hjelp, på en måte, sier hun.
– Stor hjelp med au pair
En av familiene som vi møter i Brennprogrammet «Herskap og tjenere», er Agnese som bor på Sagene i Oslo.
– Vi jobber jo fullt begge to og jeg studerer ved siden av og har veldig mye å holde på med. Det er en veldig stor hjelp for meg å ha Haide som kan hjelpe til med husarbeid og gå og handle og gjøre slike praktiske ting, sier Miriam Hansen Agnese, som har Haide Baguio fra Filippinene som au pair.
– Men en kveld i uka så har vi en date. Da passer Haide på datteren vår, det fungerer veldig bra, legger Marco Antonio Agnese til.
Haide er veldig fornøyd med å være au pair hos familien i Oslo.
– Jeg føler meg hjemme her, jeg føler meg som deres datter, sier hun.
– Au pair-systemet har gjort skade på samfunnet
I forbindelse med at NRK gjorde en spørreundersøkelse blant au pairer i Norge fikk vi en lang e-post fra en filippinsk au pair som jobber på Østlandet.
Mot anonymitet har hun gitt tillatelse til at Brennpunkt gjengir eposten. Her er en del av hennes betraktninger:
“I think that the Au pair system has done damage more than benefits to your society. It has created a society of spoiled people. Not only for the grownups or the parents but the next generations of kids that we take care.
Despite efforts of some parents for their kids to be self-sufficient, growing up with a "household help" creates a mentality of superiority. A most common scene at home would be for a kid to ask for a glass of water when he or she is more than able to do so by themselves. Ask any lowly au pair and she would have gone and fetched that water without any comment. What kind of adult would they be, I often ask.
Not only the kids, the au pair program is starting to create a home who has parents who rely all of the household chores and major child rearing to "nannies" or "household help." A set of parents who makes work or social life a priority rather than building well balanced kids.”
