Hopp til innhold

Hemmeligstempler dokumenter fra den kalde krigen

Statsministerens kontor har hemmeligstemplet en rekke tidligere frigitte dokumenter fra den kalde krigen – «i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen».

Dokumenter fra Regjeringens sikkerhetsutvalg

Disse dokumentene fra Regjeringens sikkerhetsutvalg hadde den høyeste sikkerhetsgraderingen 'Strengt hemmelig', frem til de ble avgradert i 1998. Nå blir flere av disse dokumentene gradert igjen etter å ha vært offentlig tilgjengelig i lang tid.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

I 13 år har minst 80 referater fra det topphemmelige Regjeringens sikkerhetsutvalg vært avgradert og åpne for innsyn.

I dag publiserer NRK alle disse møtereferatene fra den kalde krigen. (Du kan bla i dokumentene lenger ned i saken).

Men i forrige uke valgte Statsministerens kontor å hemmeligstemple flere av dokumentene. De mener det nå vil være uheldig for rikets sikkerhet om enkelte av opplysningene i dokumentene blir offentlig kjent.

– Vi er i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. De fleste husker 2014 som et år der sikkerhetspolitikk fikk stor oppmerksomhet, og det påvirker også sikkerhetssituasjonen og trusselbildet rundt Norge, sier statssekretær Sigbjørn Aanes ved Statsministerens kontor.

Han vil ikke gå i detalj om hvilke trusler som nå gjør at man går til det svært uvanlige skrittet å hemmeligstemple allerede åpne dokumenter.

– Jeg ønsker ikke å gå inn på hvilke opplysninger det dreier seg om. Det var en helt annen situasjon på 1990-tallet da disse dokumentene ble avgradert, og det er en grunn til at noen av dem blir gradert på nytt nå. Vi tar innbyggernes trygghet på alvor, derfor har vi gjort en ny vurdering, sier Aanes.

Tupolev tu-95 Bear fotografer utenfor Nordland

Russisk bombefly av typen TU-95, fotografert av Luftforsvaret utenfor Bodø. Den siste tiden har slike fly stadig hyppigere vært å se langs kysten av Norge.

Foto: 331/332 skvadron / Luftforsvaret

Vår mektige nabo Russland opptrer stadig mer aggressivt – både i Ukraina og andre steder. I forrige uke ble det kjent at russiske bombefly trener med atombomber i Norges nærområder. Norge er et av landene som har innført sanksjoner mot Russland i forbindelse med krigen i Ukraina.

Forholdet mellom NATO og Russland har ikke vært dårligere siden den kalde krigen.

I tillegg var det flere større terroranslag mot vestlige land i fjor - i sommer ble norsk politi mobilisert i forbindelse med en slik trussel.

NRK vet at myndighetene, som en følge av dette, nå ser på enkelte anIegg fra den kalde krigen med nye øyne. En rekke slike anlegg har blitt solgt eller revet de siste årene.

I serien "Norske hemmeligheter" har NRK tatt for seg flere av disse anleggene. Som en del av serien publiserer NRK i dag samtlige av de 80 tidligere avgraderte møtereferatene fra Regjeringens sikkerhetsutvalg. De ble avgradert i 1997 og 2002, men nå har altså Statsministerens kontor bestemt at flere av referatene igjen skal være hemmelige.

Sigbjørn Aanes, Høyre

Statssekretær Sigbørn Aaanes sier at det er den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som gjør at avgraderte dokumenter fra den kalde krigen nå hemmeligstemples igjen.

Foto: Kari Skeie / NRK

I forbindelse med publiseringen har NRK blitt bedt om å sladde en del av opplysningene som igjen er gradert.

– Vi har anmodet NRK om å sladde enkelte opplysninger i noen av dokumentene. Avgraderingen ble foretatt i en annen sikkerhetspolitisk situasjon og det ble ikke tatt tilstrekkelig høyde for at det sikkerhetspolitiske bildet kan endre seg. Enkelte dokumenter er derfor re-gradert, sier kommunikasjonsrådgiver Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor.

NRK har etter en grundig vurdering valgt å etterkomme forespørselen fra Statsministerens kontor. Enkelte opplysninger er sladdet, og noen få dokumenter publiseres ikke.

Programredaktør Lars Kristiansen sier at dokumentene som NRK publiserer i dag er av stor historisk verdi.

Lars Kristiansen byline

Programredaktør Lars Kristiansen i NRK.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

– Regjeringens sikkerhetsutvalg er kanskje den viktigste kilden til å forstå norsk sikkerhetspolitikk, og referatene derfra gir i tillegg svar på hva som skjedde i kulissene i noen av de største sakene fra den kalde krigen. Vi mener derfor at referatene er noe det norske folk, som er politikernes oppdragsgivere, har rett til innsyn i.

– Så har vi i dette tilfellet tatt hensyn til de sakene som Statsministerens kontor mener kan være til skade for rikets sikkerhet, og sladdet noen få opplysninger. Det forstyrrer ikke det viktige totalbildet resten av referatene gir, sier han.

Dette er noen av temaene du kan lese om i dokumentene:

  • Skal norske styrker utstyres med atomvåpen?
  • Spionerer e-tjenesten på statsministeren?
  • Skal amerikanske spionfly få bruke norske baser?
  • Hvordan får norske aviser tak i hemmelige dokumenter?
  • Kan Finnmark forsvares?
  • Bør vi plassere sprengladninger under rullebanen på flyplassen på Svalbard?
Laster innhold, vennligst vent..

Siden 1949 har Regjeringens sikkerhetsutvalg behandlet de viktigste og mest sensitive sakene som dreier seg om rikets sikkerhet. Oppbyggingen av etterretningstjenesten og overvåkingspolitiet er grundig behandlet - en sjelden gang ned til detaljnivå i overvåkingssaker.

Spørsmålet om norske militære styrker skulle utstyres med atomvåpen, og om amerikanske atomvåpen skulle utplasseres i Norge var en viktig sak på 1950- og 60-tallet - og en av sakene man holdt aller mest hemmelig. Den var det naturlig å drøfte i sikkerhetsutvalget.

Saken endte med at man bygget en lang rekke lagre for atomvåpen i Norge, og gjorde andre forberedelser - uten at det ble lagret atomvåpen her i fredstid.

Et annet topphemmelig tema som skapte mye hodebry for norske myndigheter var bruken av norske flyplasser for britiske og amerikanske spionfly.

Amerikanske B-47 bombefly

En etterretningsversjon av dette amerikanske bombeflyet, B-47, ble skutt ned i Barentshavet i 1960. Sovjetunionen hevdet at flyet hadde hatt radiokontakt med norske baser.

Foto: US Air Force

Fra 1950-tallet og frem til våre dager har fly fra USA og Storbritannia fløyet langs grensene til Sovjetunionen og Russland, fullstappet med elektronisk etteretningsutstyr. Hovedoppdraget har vært å fange opp signaler fra de russiske radaranleggene - hvilke frekvenser de jobber på, hvor lang rekkevidde de har og hvor effektivt de fanger opp fly.

Med disse dataene har USA og NATO kunnet planlegge hvordan man skulle trenge gjennom luftforsvaret deres i en eventuell krig, og hvordan man kan forstyrre radarer slik at de russiske luftforsvarssystemene ikke virker.

Disse operasjonene kunne være farlige, fordi det ofte var nødvendig å provosere russerene til å slå på sine radarsystemer ved å fly direkte inn mot grensen på en aggressiv måte. Det kom flere ganger til skuddveksling, og minst ett stort amerikansk etterretningsfly har blitt skutt ned i norske nærområder.

Da spionflyet U2 ble skutt ned over Sovjetunionen i 1960 ble russerne rasende da de oppdaget at flyet var på vei til Bodø. De truet med å legge Bodø i grus. Som et resultat stanset Norge spionflygingene fra norske flyplasser i en periode, men gjenopptok dem etter kort tid.

På 70-tallet ble behovet for norske flyplasser mindre, fordi etterretningsflyene fikk lengre rekkevidde.

Hvordan disse sakene og mange flere ble håndtert av norske myndigheter kan du altså nå studere i dokumentleseren over.