Krever åpenhet om barnevernsoppdrag

Les hvordan du selv kan finne ut hvilke oppdrag psykologer har hatt og hva de tjener nederst i artikkelen.

Psykologene bør ha plikt til å avgi egenerklæring om alle sine oppdrag og oppdragsgivere, mente to ekspertutvalg som utredet habilitetsspørsmålet i 2006, Graver-utvalget og Øvreeide-utvalget.

Men Norsk Psykologforening gikk imot, og både Barne- og likestillingsdepartementet og Helsedepartementet la forslaget bort.

Etter Brennpunkts sending 22.april sa psykologforeningen at de ikke lenger vil motsette seg dette, og barneminister Solveig Horne sier nå at hun vil ta forslaget om egenerklæringer opp til ny vurdering.

– Dette er et interessant forslag jeg vil vurdere. Det er viktige problemstillinger NRK Brennpunkt tar opp. Rettssikkerheten til barna er det aller viktigste, sier Horne.

I forrige uke møtte Horne Norsk Psykologforening, Fylkesnemndene for barnevern og Domstolsadministrasjonen for å drøfte om egenerklæring bør innføres.

Les også: – Systemet kan skade barna

– Avgjør hele fremtiden til et lite barn

Hver dag blir det bestemt at barn skal skilles fra familien sin. Avgjørelsene tas bak lukkede dører, etter råd fra psykologer. Familiene må stole på at de sakkyndige er uavhengige og nøytrale.
Men NRK har avdekket at mange sakkyndige har skjulte bindinger til barnevernet.

Psykologspesialist Halldor Øvreeide vil ha full åpenhet om psykologoppdragene.
– Det er hele fremtiden for et lite barn som skal avgjøres. Da må det være full åpenhet om dette. Ikke minst er det viktig for barnet selv å kunne være trygg på at den beslutningen som en gang ble tatt, var riktig, sier Øvreeide.

I dag offentliggjør vi en liste over de ti mest brukte sakkyndige psykologene her i landet årene. Opplysningene kommer fra Barnesakkyndig kommisjon. Noen få utmerker seg med svært mange rapporter. Det store flertallet av barnepsykologer skriver færre enn 5 rapporter i året.

Topper statistikken hvert år

Psykolog Bente Iren Jansen har i tre år har toppet statistikken for antall leverte sakkyndigrapporter i barnevernsaker, ifølge tall NRK har fått fra Barnesakkyndig kommisjon.

Jansen skrev 36 sakkyndigrapporter bare i 2012. Det nærmer seg en rapport i uken, fraregnet ferie og helligdager.

Jansen mener dette er en forsvarlig tidsbruk, og at det ikke påvirker kvaliteten på hennes arbeid.

– Ingen av mine rapporter er underkjent av Barnesakkyndig kommisjon, som er satt til å vurdere kvaliteten, sier hun.

Kommisjonen bekrefter at ingen av Jansens rapporter har fått «alvorlige bemerkninger», som betyr at de ikke kan brukes som bevis. Det skjer svært sjelden, med bare 1-2 prosent av alle rapporter.

På begge sider av bordet

De fleste av Jansens sakkyndigoppdrag var for kommuner i Trøndelag. Samtidig påtok hun seg flere oppdrag for fylkesnemnda for barnevern og tingretten i samme område, både med å avgjøre og utrede sakene. Det viser Brennpunkts undersøkelse. Ifølge skattelistene tjente Jansen 1,7 millioner kroner netto dette året.

Vi har innhentet opplysninger om Jansens oppdrag fra fylkesnemnda i Trøndelag og Sør-Trøndelag tingrett. Oversiktene viser at hun har vært med på å avgjøre saker mot flere kommuner hun selv har hatt oppdrag for.

Jansen mener selv at denne rolleblandingen ikke påvirker hennes habilitet.

– Jeg er bare opptatt av barnets beste i sakene, uansett hvilken rolle jeg har, sier Jansen.

Ikke nødvendigvis inhabile

Psykolograpportene er viktige bevis i barnevernsaker. 7 av 10 psykolograpporter skrives på oppdrag for det kommunale barnevernet, som er foreldrenes motpart i sakene.

Når avgjørelsene skal tas, sitter andre psykologer som meddommere. De skal være uavhengige og kritiske til barnevernet som er part i saken.

Men NRKs undersøkelse viser at flere psykologer er med på å avgjøre saker mot kommuner de selv har hatt oppdrag for tidligere. Dette gjør dem ikke nødvendigvis inhabile.

Lovlig, men svekker tillit

Det er ikke ulovlig å ha oppdrag på begge sider av bordet, så lenge det ikke skjer samtidig, for samme kommune eller bydel. Men spørsmålet er ikke nøyaktig hvor grensen går for inhabilitet i hvert tilfelle, mener ekspertene. Det som står på spill, er tilliten til beslutningene.

Jussprofessor Hans Petter Graver mener opplysninger som de Brennpunkt har samlet inn, bør bli offentlige. Skjulte bindinger svekker tilliten, mens åpenhet skaper tillit.

– Tillit til at avgjørelser treffes av personer som er uhildede og kvalifiserte, og ikke har egne personlige interesser inne i bildet. De skal ikke tenke på hvordan de selv best kommer ut av et oppdrag eller behandlingen av en sak, sier Graver.

Krev innsyn

NRKs undersøkelse omfatter bare 55 av landets kommuner, men enhver kan selv kontakte barnevernet og kreve innsyn i opplysninger om psykologene som er involvert i deres sak. For dette er opplysninger som skal være offentlige.

Den som er part i saken har et berettiget krav på å få vite om de som skal være med på å påvirke og avgjøre sin sak tidligere har hatt oppdrag for motparten.

Uten slik informasjon er det vanskelig for den enkelte å ta stilling til om man har tillit til den sakkyndige.

Innsynsnekt må begrunnes

Be kommunen om innsyn i alle oppdrag psykologene som er involvert i din sak har hatt for barnevernet, for eksempel siste 2–3 år. Det kan være sakkyndigoppdrag, men også oppdrag med kurs og veiledning til barnevernsansatte, fosterforeldre og lignende.

Hvis kommunen forsøker å nekte innsyn, kan man vise til offentlighetslovens hovedregel, og at kommunen må vise til en konkret lovhjemmel for å kunne unnta opplysninger offentlighet.

Barnesakkyndig kommisjon kan også kontaktes. De vet hvem psykologene har hatt sakkyndigoppdrag for, hvert år siden 2010.