Mattilsynet: Vi er forskrekket og forbannet

– Vi er forskrekket og forbannet når vi ser dette. Vi ser dyr som behandles respektløst og dårlig, Dyr med gamle og store sår, og holdninger til dyrevelferd som er totalt uakseptable. Vi ser også klare lovbrudd, for eksempel sår som ikke er behandlet, at man holder dyrene i halen, og håndteringen av dyr under inseminering i strid med regelverket.

Selv om han ikke har sett råstoffet, mener Fjetland det er tydelig at dyrevernloven blir brutt.

– Vi vet ikke hvordan dette er klipt, derfor er det vanskelig å si om hvor representativt det er. Men uansett er det vi har sett uakseptabelt og ikke godt nok.

Les også: Frank Nervik infiltrerte pelsbransjen i to år

Se Brennpunkt-dokumentaren «Pels» på NRK1 i kveld

– Forfalsker dokumentasjon

Mattilsynet reagerer sterkt på at flere pelsbønder forteller hvordan de lar være å føre tilsyn med pelsdyrene, og i stedet fyller ut tilsynsprotokollene når de kjører ut mat.

– Vi er forskrekket over at det at finnes holdninger der folk sier at de forsøker å omgå regelverket og føre tilsynsmyndighetene bak lyset. Hvis folk bevisst forfalsker dokumentasjon og prøver å lure tilsynsmyndighetene, så er det vanskelig for oss å avdekke, så dette er sjokkerende og overraskende, sier Fjetland.

Han forteller at Mattilsynet anmelder pelsbønder til politiet hvis de ser forhold på tilsyn som de mener kan være straffbare, at de ser til dyrene og følger opp dokumentasjon når de er ute på gårdene.

Mattilsynet vil gjennomgå sine rutiner

Dokumentarfilmen viser et veterinærbesøk som varer i 19 minutter. Pelsbonden sier etterpå at veterinæren ikke har tid til å sjekke dyrene, og at det finnes veterinærer som stempler papirene uten engang å ha vært i farmen.

Dette var en del av de tre årlige veterinærbesøkene som Norges pelsdyralslag har innført, og kommer i tillegg til kontrollene som gjennomføres av Mattilsynet.

Mattilsynet sier at pelsbransjen er den næringen de fører tettest tilsyn med, men at de ikke kan være sikre på å avdekke alle som driver uforsvarlig, spesielt ikke hvis de er villige til å forfalske dokumentasjon.

– Vi ønsker å se på så mye av dette filmmaterialet som mulig, også for å se om det er ting vi bør endre i tilsynet, sier Fjetland.

– Vi vil nå gå igjennom rutinene våre. Vi vil forsikre oss om at vi ikke har en blindsone. Men det er eieren og næringen selv som må ha de rette holdningene og ta vare på dyrene for at dette skal bli godt nok.

– Det jeg ser i klippene i denne filmen, er sjokkerende og ikke akseptabelt i 2014, sier han, og legger til at han uttaler seg på bakgrunn av det han har sett i filmen, og ikke kan si om dette er representativt for næringen eller disse produsentene.n.

– Vi spør oss hva som skal til

Han poengterer at Dyrevelferdsloven og Pelsdyrforskriften er til for å sørge for at dyrene får dekket sine behov, og at konsekvensene når regelverket ikke følges er at dyr lider.

– Det er ingen annen næring hvor vi har ført så mye tilsyn. Hvis ikke dette er nok, så spør vi oss hva som skal til. Vi skal forbedre vårt tilsyn, men om pelsdyroppdrett skal være tillatt eller ikke, er et politisk spørsmål, presiserer Fjetland.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

– Ikke representativt

Ingen av bøndene som er filmet i dokumentaren har ønsket å la seg intervjue av NRK.

Informasjonssjef i Norsk pelsdyralslag, Guri Wormdahl, sier at de ikke kjenner seg igjen i det bildet som skapes. Hun tror ikke det som kommer fram er representativt for pelsnæringen, og sier at dette er en film som er laget av dyreaktivister som vil ha næringen avviklet.

– Det første vi gjorde da vi fikk se filmen første gang, var å sende ut egne folk og veterinærer, og vi tok kontakt med Mattilsynet, for å sikre oss et bilde av hvordan det så ut på akkurat disse gårdene. Da ble det ikke funnet feil og mangler, det er vi glade for, sier Wormdahl.

Wormdahl sier de vil slå ned på uakseptabel adferd.

– Det vil vi gjøre slik vi hele tiden gjør. Vi lærer opp bøndene til riktig håndtering av dyr. Samfunnets holdning til dyr endres hele tiden, og da må vi som jobber med dyr også sørge for å endre måten vi håndterer dyrene på. Det er stor forskjell på hvordan dyr håndteres i dag, og hvordan de ble håndtert for 10-20-30 år siden. Vi må hele tiden basere arbeidet med husdyrene våre på forskning og kunnskap om hvordan vi fremmer best mulig dyrevelferd, sier Wormdahl til NRK.