Det begås svært få drap i Norge. Drapsraten her i landet er blant de laveste både i Europa og i verden – og lavere enn land som Sverige, Danmark og Finland.
At det begås svært få drap totalt, betyr også at det begås svært få drap av personer med alvorlige psykiske lidelser. Men det er likevel kjent gjennom forskning at denne gruppen er overrepresentert i drapsstatistikken.
Diagnoser dreper ikke. Tusenvis av mennesker i Norge har alvorlige psykiske diagnoser – som for eksempel schizofreni – uten at de noensinne utgjør noen trussel for noen. For eksempel viser vår kartlegging at nesten ingen kvinner med alvorlige psykiske lidelser begår drap.
Det er derfor en utfordring å undersøke overrepresentasjonen av mennesker med alvorlige psykiske lidelser blant drapsmenn uten samtidig å stemple en stor gruppe mennesker som potensielle drapsmenn. For det er det ingen grunn til.
Organisasjonen Mental Helse representerer mange mennesker med psykiske helseproblemer i Norge. Deres syn på forholdet mellom psykiske lidelser og drap hun du lese her.
Flere av kildene vi presenterer i denne saken peker på at det er en liten gruppe personer, som har kjennetegn som en alvorlig psykisk lidelse, rusmisbruk og tidligere voldshistorie, som utgjør risikogruppen. Hvilken komponent som utløser drapene vil variere - ofte er det når flere risikofaktorer hoper seg opp i ett individ.
228 drap
Igjen: Antall drap i Norge er så lavt at det ikke kan utledes at en person med alvorlig psykisk sykdom er nevneverdig farligere enn andre. Samtidig er det viktig å finne ut om det kan settes inn tiltak slik at gruppen med psykisk syke drapspersoner kan gjøres ennå mindre.
NRK har gjennomgått rettsavgjørelsene etter 228 norske drap fra 2003 til 2012. Vi har tatt utgangspunkt i Kripos sin drapsstatistikk fra 2003-2012. I tidsrom er det den mest omfattende kartleggingen som har vært gjort i nyere tid. Den innbefatter drap etter straffelovens paragraf 233 – og ikke sakstyper som legemsbeskadigelse med døden til følge, mordbrann og uaktsomt drap.
En lang rekke av drapene i Kripos-oversikten endte aldri i en rettssak – av mange ulike grunner. Det skyldes blant annet at drapet er uoppklart, at drapspersonen begikk selvmord etter drapet, at drapsmannen rømte ut av landet og aldri ble pågrepet osv.
Noen saker endte også med frifinnelse eller at tiltalen eller dommen ble endret til en mildere paragraf. Disse sakene inngår derfor heller ikke i vårt materiale. Det samme gjelder saker som ennå ikke har vært domstolbehandlet og de sakene som fortsatt ikke er rettskraftige på grunn av anke. Det er også en håndfull dommer som ikke var kommet oss i hende før vi satte strek.
De 77 drapene som ble begått av massemorderen Anders Behring Breivik 22. juli 2011 er ikke med i kartleggingen. De to parene med rettspsykiatrisk sakkyndige ga Breivik forskjellige alvorlige psykiske diagnoser. Ingen av disse ble lagt til grunn av retten, som mente Breivik hadde trekk av disse diagnosene.
Hvor alvorlig?
NRKs kartlegging viser at 102 drap i vårt materiale fra 2003-2012 ble begått av personer som hadde en alvorlig psykisk lidelse da de utførte drapet. Det er nær halvparten av alle pådømte drap i materialet. I snitt blir altså i overkant av 10 drap hvert år utført av personer med slike lidelser.
Men hva er en alvorlig psykisk lidelse? Det er et komplisert spørsmål, og hver drapssak er forskjellig.
I 2010 gikk det statlige «Olsen-utvalget» gjennom en rekke norske drapssaker over en femårsperiode med det samme formålet som NRK. Utvalget definerte alvorlige psykiske lidelser på denne måten:
«Med begrepet alvorlige psykiske lidelser i rapporten menes: schizofreni, schizotyp lidelse, paranoid psykose, schizoaffektiv lidelse og andre psykoser, manisk og bipolar lidelse og alvorlig depressiv lidelse. Begrepet alvorlig personlighetsforstyrrelser brukes i rapporten om: paranoid, schizoid, dyssosial og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse».
NRK har tatt utgangspunkt i den samme definisjonen, men i tillegg har vi sortert ut de fleste rusutløste drapene der det ikke oppgis en klar sammenheng med en alvorlig psykisk lidelse. Det samme har vi gjort med drap begått av personer med enkelte lettere psykiske lidelser – det siste i samråd med fagmiljøet. Vi mener derfor at våre tall er på den nøkterne siden.
Rundt 80 prosent av de 102 drapene er begått av personer med to typer lidelser: Schizofrenilidelser - spesielt paranoid schizofreni - og alvorlige personlighetsforstyrrelser. Dette er to svært ulike typer lidelser, men vi har valgt å gruppere dem sammen under uttrykket alvorlige psykiske lidelser/sykdommer.
Blant de resterende finner vi diagnoser som paranoid psykose, rusutløst psykose, alvorlig depressiv episode og panikklidelse.
Flere kilder
NRKs opptelling er basert på utskrifter av dommer fra tingretter og lagmannsretter og i noen tilfeller Høyesterett. Omtalen av psykiske lidelser og andre faktorer varierer fra dom til dom. Noen ganger er den fyldig, andre ganger overflatisk eller manglende. I tilfeller der det har vært vanskelig å lese ut av dommen om hvorvidt gjerningspersonen har en definert psykisk lidelse etter rettspsykiaternes konklusjon, har vi brukt andre skriftlige og muntlige kilder for å finne svaret. Dette er som oftest forsvarer og/eller påtalemakten, eller mediedekningen av saken.
Vi har holdt oss på en streng linje i forhold til det som er omtalt i dommene. I og med at det ikke alltid er tydelig om gjerningspersonen har en alvorlig psykisk grunnlidelse, kan det være saker og gjerningspersoner som ikke har kommet med i vårt grunnlag. Dette trekker også i retning av at våre tall er på den nøkterne siden.
Det er viktig for oss at tall og data i undersøkelsen er mest mulig korrekte. I flere saker må klassifiseringen baseres på et visst skjønn, blant annet på grunn av overflatisk omtale i dommene. Det samme gjelder de korte sammendragene vi har laget av alle de 102 sakene. Vi setter derfor pris på om du tar kontakt med oss hvis du kjenner en sak og mener det er noe som bør rettes opp.
Du kan enten kontakte oss på e-post her eller på direktetelefon 47.19.85.46.
