Sørlandsslummen

Se hele Brennpunkt-dokumentaren «Urett i koppen» nederst i artikkelen.

Mens nabokommunen Lillesand har valgt å forby tigging, har Kristiansand lagt til rette for de tilreisende romene i byen.

Under Vesterbrua, bare noen få steinkast unna Kristiansands handlegate, ligger det som best kan betegnes som en slum.

Her har et titalls av Kristiansands tiggere slått seg ned. De bor nede i en grop, med broa over som tak. Den konstante bilstøyen brytes innimellom av enda mer støy fra tog som dundrer forbi utkanten av leiren. Mat lages over bål.

Et hjem under broa
Vann henter de i kanner på kirkegården hundre meter unna. Gamle seter fra en bil fungerer som sofa. Fra sofaen kan de se opp på neongule syklister som suser forbi på veien over dem. Dette er hjemmet til blant andre Mihaela og Maria Filipina.

De tar oss varmt imot og viser oss rundt i leiren. Det er ryddig og det lukter mat og bål. Maria setter i gang med middagen. Med en sløv kniv deler hun en høne i biter og legger dem i kokende olje over bålet.

– Vi blir respektert her
Stadig flere kommer klatrende ned skråningen til leiren etter endt dag med tiggekopp i Markensgate i Kristiansand. Inntekten er variabel, men de fleste gir uttrykk for å trives i byen. Maria Filipina har vært til og fra i Kristiansand i ni år og er en kjent skikkelse i bybildet.

– Vi liker byen vår, Kristiansand er byen vår og vi blir respektert her. Alle vet at vi bor her. Ingen forstyrrer oss og vi rydder og gjør rent etter oss, sier Maria Filipina.

Kommunal dusj til tiggerne
For tre år siden bestemte bystyret i sørlandsbyen seg for å bedre forholdene for tiggerne. Det ble bevilget penger til å etablere en sanitærbrakke med dusj og toalett i nærheten av romleiren.

Og ifølge varaordfører, Jørgen Kristiansen (KrF), har tiltaket vært en suksess:

– Det er jo klart at når vi som bor i Norge med hus og hytte ser mennesker som bor under slike forhold som disse så kjenner i alle fall jeg som menneske at jeg blir berørt. Det tenker jeg er viktig, hvordan vi som mennesker behandler medmennesker og viser dem respekt.

– Det er jo ikke akkurat hotellstandard, men det er toalett og en dusj. Du vet at det er godt med en god varm dusj når det er kaldt ute.

Invasjonen av tiggere uteble
Politisk var det stor motstand mot sanitærbrakka og mange fryktet en invasjon av tiggere til byen som følge av tiltaket. Men ifølge politistasjonssjef Ole Hortemo i Kristiansand har invasjonen uteblitt.

– Det var mange spådommer om at antall tiggere ville eksplodere, spesielt når det ble satt opp sanitærbrakke og fordi kommunen la til rette for tiggere. Det har ikke skjedd, og mange mener at antallet regulerer seg selv fordi inntjeningsmulighetene forsvinner hvis det kommer for mange. Så da sprer de seg heller ut andre steder, sier politistasjonssjefen.

Mindre klager på tiggerne

Ifølge politiet har ikke antall tiggere økt etter at kommunene etablerte sanitærbrakken. Siden våren 2011 har politiet registrert totalt 90 romfolk som tiggere i byen.

Politistasjonssjefen er heller ikke bekymret for kriminaliteten som følger tiggermiljøet i byen.

– Av de 90 personene som vi har registeret, er 10 av dem enten mistenkt, siktet, bøtelagt eller domfelt siden 2011. Det dreier seg i all hovedsak om vinningskriminalitet.

Lærer opp tiggerne
Ifølge Hortemo har antallet klager som er meldt til politiet om ordensforstyrrelser og aggressiv tigging avtatt betydelig de siste årene.

– Vi tror det har sammenheng med det samarbeidet politiet har hatt med andre aktører i byen. Og da tenker jeg på frivillige organisasjoner og ulike kirkesamfunn som har engasjer seg for tiggerne. Noen har gått inn og hatt opplæring av tiggerne. Hva er lovlig og hva er ulovlig tigging. Og på bakgrunn av den opplæringa har tiggerne justert adferden sin og vi har fått mindre aggressiv tigging, og vi ser på det som et kriminalitetsforebyggende arbeid.

Frp vil ha forbud

Selv om politiet mener tiggerne har tilpasset seg det norske samfunnet, er ikke alle fornøyd med å ha tiggere boende under en bro i byen. Fremskrittspartiet ønsker et forbud mot tigging i Kristiansand.

– Vi kan ikke være Europas sosialkontor, sier Stian Storbukås, som er Frp sin ordførerkandidat i sørlandsbyen. Uten et tiggeforbud frykter han det vil komme flere tiggere til byen.

– Du legger da til rette for at virksomheten videreføres og at den blir større enn det den er i dag. Og da er vi igjen inne på det aspektet, kan en kommune redde verden? Dessverre tror jeg ikke det. Vi må sette innsatsen inn på andre områder. Det vil si i Romania der de bor, sier Frp-politikeren.

Brenneslesuppe og høne
Under Vesterbrua har støyen fra bilene over stilnet merkbart. Rushtrafikken har gitt seg og Kristiansand er badet i kveldssol, men i leiren under broa er det lenge siden sola gikk ned.

Maria og mannen sitter ved bålet på gamle pinnestoler og spiser den kokte høna med fingrene. Lenger borte møter vi bladselgeren Georghe. Den tidligere kokken fra Romania, bruker lang tid på å tilberede middag over bålet.

Han har plukket hovedingrediensen til dagens middag i en skråning like ved leiren. Med et lurt smil erklærer han brenneneslesuppa si for helt økologisk, uten tilsetningsstoff.

– Jeg er heldig

Etter at Georghe fikk hepatitt mistet han jobben som kokk og lyktes aldri i å finne en ny jobb i et tøft arbeidsmarked. For to år siden dro han til Norge og Kristiansand. Her lever han av å selge blad. Når han blir spurt hvordan han opplever sin livssituasjon i Norge, setter han livet sitt i et større perspektiv.

– Jeg er ganske heldig for at jeg er fri og har et sted å bo. De som opplever krig syns jeg fryktelig synd på. De er offer for dårlige regimer, de har det vanskeligere enn meg. For disse er livet urettferdig, virkelig urettferdig, sier han til NRK.

Organisert i familier, ikke kriminelle nettverk
I juni la Fafo fram en rapport som slo fast at det ikke var noe som tydet på at tiggende rumenere i Skandinavia styres av bakmenn eller organiserte kriminelle nettverk.

Undersøkelsen intervjuet 1269 hjemløse og arbeidsløse rumenere i de tre skandinaviske hovedstedene.

Ingen av de spurte har fortalt om organiserte nettverk, bakmenn eller trafficking. All organisering skjer stort sett innen familien eller gruppa, heter det i Fafo-rapporten.

– Instilt på å ha det dårlig
Ifølge Fafo har et tiggeforbud liten effekt for å begrense kriminalitet.

Forsker ved Fafo, Jon Horgen Friberg, mener det dessuten har lite å si på tilstrømningen av tiggere hvorvidt man legger til rette for dem eller ikke. Det er først og fremst inntjeningsmulighetene som betyr noe når de skal velge seg en by.

– Dette er mennesker som i utgangspunktet er innstilt på å ha det dårlig, så hvorvidt det er tilrettelagt for dem eller ikke betyr mindre. Friberg viser til Danmark som er det eneste landet med tiggeforbud i Skandinavia.

– Tiggerforbud skremmer «de gamle konene»

Ifølge Fafos rapport kan tiggeforbudet ha hatt motsatt effekt enn ønsket.

– Som følge av tiggeforbudet i Danmark forsvant «de gamle konene» som satt med koppene sine. I stedet fikk man en tilstrømning av yngre grupper som er villige til å ta høyere risiko, sier Friberg.

Ifølge rapporten er København den byen med flest organiserte kriminelle blant hjemløse rumenere.

Vil bli så lenge som mulig
I Kristiansand trasker Maria Filipina og søstera i gamle, utgåtte skisko på vei til byens kirkegård for å hente vann. De setter pris på all omtanken de får i Kristiansand. De roser politikerne som hjelper dem.

Om vinteren ordner kommunen med et sted de kan overnatte innendørs så de ikke fryser. I Norge ser de en fremtid i motsetning til Romania.

– Sammenlignet med Romania er det mye bedre å leve i Norge. Vi blir her så lenge vi kan, resten av livet. Vi vil at barna våre skal få mulighet til å gå på skole her. Hva skal vi gjøre i hjemlandet? Livet der er umulig og vi eier ingen ting.