Les også:
Ett av syv norske par sliter med å bli gravide. Tidligere var det gjerne kvinnen som fikk skylda når det ikke ble barn, men nå vet vi at sædkvaliteten ofte er problemet.
Hvorfor det er slik, og hva som er de store synderne, er forskerne usikre på. Men mye tyder på at kjemiske stoffer vi omgir oss med, forstyrrer de naturlige hormonnivåene våre. Gutter er antakeligvis mer utsatt enn jenter.
Helt sikkert er det at nivået av det mannlige kjønnshormonet testosteron synker. Forskerne snakker om en «feminisering av naturen».
Norge og Danmark skiller seg ut
I undersøkelser av nordiske rekrutter, har det vist seg at norske og danske unggutter kommer spesielt dårlig ut med hensyn til sædkvalitet.
- Verdens helseorganisasjon har satt grenseverdier for at evnen til å få barn ikke skal være berørt. En ganske stor andel av norske rekrutter ligger under denne grensa, sier avdelingsdirektør Gunnar Brunborg ved divisjon for miljømedisin på Folkehelseinstituttet, til NRK Verdt å vite.
I over 20 år har han og hans medarbeidere forsket på miljøgifter og reproduksjon.
Hos finske rekrutter er situasjonen en ganske annen, men Brunborg sier det ikke er grunn til å tro at dette skyldes gener.
- Dersom man flytter en finne til Sverige, vil neste generasjon få de svenske karakteristikaene. Vi tror at det skyldes miljøfaktorer, og at mye av påvirkningen skjer veldig tidlig, allerede i mors liv.
I verdenstoppen for testikkelkreft
Men det er ikke bare sædkvaliteten som er dårlig i Norge. Vi er også på verdenstoppen i antall testikkelkreft-tilfeller.
- Antallet er nesten fordoblet de siste 20 årene, bekrefter professor Sofie Fosså ved Radiumhospitalet.
Hun mener det er mest sannsynlig at økningen skyldes miljøfaktorer. Dersom det hadde vært arvelig, ville ikke utviklingen gått så fort.
- Vi vet at barn født under krigen, i mindre grad har fått testikkelkreft. Like etter krigen var det også en stor hungersnød i Nederland, og da var det nesten ingen testikkelkreft-tilfeller etterpå. Det har noe med velstand å gjøre, og antakelig med maten, sier Fosså.
Hva er det som påvirker oss?
Særlig mistenkt er «hormonhermerne», stoffer rundt oss som ligner på naturlige hormoner.
Slike stoffer finnes i mye av det vi omgir oss med. De sørger for at kosmetikken lukter godt, at møblene ikke brenner så lett, at klærne både puster og er vanntette, og at plasten er myk eller hard.
Noen av disse stoffene er vist å ha hormonforstyrrende virkning på dyr, for eksempel .
- Vi leter etter de faktorene som virkelig spiller en rolle. Hvilke som betyr mest, det vet vi ikke, sier Brunborg.
Les også:
