De fleste av oss er vaksinert mot en rekke sykdommer som spedbarn og skolebarn. Og dermed tenker du kanskje at du er sikret resten av livet.
Sannheten er at virkningen av enkelte vaksiner avtar med årene og til slutt knapt nok mildner symptomene dersom du skulle bli smittet.
En av disse sykdommene er kikhoste, og verden forøvrig.
Alvorlig for små barn
Frisk opp kikhostevaksinen hvert tiende år, anbefaler overlege Synne Sandbu i Folkehelsa.
Foto: FolkehelseinstituttetSelv om dødsfall av kikhoste er svært sjelden her i landet, kan sykdommen være alvorlig - spesielt for små barn. Småbarn kan slutte å puste under hosteanfallene, noe som i sjeldne tilfeller kan gi hjerneskade.
- Spedbarn kan bli fryktelig dårlige. Av og til blir det livstruende, sier overlege Synne Sandbu ved Folkehelseinstituttets vaksineavdeling til NRK.no.
- For voksne er sykdommen først og fremst plagsom, med lange og slitsomme hosteanfall over lang tid. Men det er særlig smitte av småbarn vi vil unngå, fortsetter hun.
- Det er imidlertid viktig å understreke at gravide ikke skal ta vaksinen. Skal man ta oppfriskningsdose, bør det skje før man blir gravid. Men fedre og besteforeldre kan jo ta vaksinen hvis de vet at de snart skal ha mye kontakt med et uvaksinert spedbarn.
Barn som følger vaksinasjonsprogrammet blir normalt vaksinert med den første av tre doser når de er tre måneder gamle. I spesielle tilfeller kan de vaksineres fra seks ukers alder. I løpet av 2. klasse får barna en oppfriskningsdose.
Må friskes opp minst hvert tiende år
Vaksinen mot kikhoste finnes bare i kombinasjoner med andre vaksiner, enten difteri og stivkrampe eller difteri, stivkrampe og polio. Alle disse vaksinene beskytter i en begrenset periode.
- Mange voksne tar difteri og stivkrampe-vaksine når de skal ut på reise. Da kan det være en god idé å ta en vaksine som også inneholder kikhoste, sier Synne Sandbu.
Folkehelseinstituttet anbefaler at man frisker opp vaksinene mot både difteri, stivkrampe, kikhoste og polio hvert tiende år.
- De aller fleste er immune i minst ti år etter vaksinasjon mot difteri, stivkrampe og polio. For kikhoste varierer det mer. Men hvert tiende år er en grei huskeregel, da får vi med oss de fleste, sier Sandbu.
Både difteri og polio er svært sjeldne sykdommer i Norge, men man skal ikke lenger enn til Baltikum før det er en viss risiko for å få difteri. Stivkrampebakterien finnes i jordsmonn og kan smitte gjennom åpne sår og dyrebitt.
Noen varer livet ut
Flere av de andre barnevaksinene gir lang og god beskyttelse, i det minste så lenge man trenger det.
MMR-vaksinen gir antakelig livslang beskyttelse mot meslinger, kusma og røde hunder.
Pneumokokk-vaksinen (hjernehinnebetennelse) virker så lenge at risikoen for å bli syk er svært liten. Risikoen er definitivt størst i småbarnsalder.
Hib-vaksinen mot meningitt og andre alvorlige infeksjoner hos barn gir immunitet i hvert fall så lenge barnet trenger det. Innen skolealder har barna utviklet immunitet av seg selv.
Mange barn får også vaksine mot hepatitt B og tuberkulose (BCG). Vaksine beskytter svært godt mot hepatitt B, og BCG-vaksinen gir ingen økt effekt ved oppfriskning.
HPV-vaksinen mot livmorhalskreft er så ny at man ennå ikke vet sikkert hvor lenge den beskytter.
