– De aller fleste har nok et greit forhold til foreldre og svigerforeldre, og de er en kjemperusurs for familielivet. Men når det først blir problemer med svigermor er det veldig sårt, fordi du er følelsesmessig bundet til henne, sier Gjertrud Sæter til NRK.no.
Hun er forsker ved Norsk folkemuseum, og har nylig skrevet en doktorgrad om svigermødre.
Uanmeldt besøk er ikke greit
Det beste rådet Sæter kan gi svigermødre, er at hun må innse at hennes styreverv er over, og trekke seg tilbake.
– Det er ikke ditt hus. Og selv om det er din familie, bestemmer du ikke alt. I eldre tider flyttet ungkona hjem til mannens slektsgård, der svigermor ble den naturlige sjefen. I dagens samfunn er det de unge selv som bestemmer i sitt hjem, og ikke svigermor, understreker hun.
Og en ting som for eksempel ikke er greit, er uanmeldte besøk.
– Ring eller send en tekstmelding og avtal når du kan komme. Du vet aldri om det passer dersom du bare går inn døra og sier hei, advarer Sæter.
Og blir du ikke spurt om råd, skal du heller ikke komme med dem.
– Det vil alltid ligge et element av kritikk i det du sier når du gir råd uoppfordret. Hvis alt er bra, er det ikke nødvendig med noen råd. Derfor føles slike råd som kritikk og umyndiggjøring. Det kan svigermor reflektere over og ta innover seg. Når svigermor ikke klarer å forstå hvordan hennes kommentarer og uønskede råd virker på svigerdatteren eller svigersønnen, viser det en mangel på empati for hvor sårende slike kommentarer kan oppleves, påpeker Gertrud Sæter.
To hovedtyper
Sæter peker på to hovedtyper av svigermødre: Den herskesyke, og den som er veldig knyttet til sin sønn eller datter.
Begge varianter kan være vanskelig å forholde seg til.
– Det som er så irriterende med den herskesyke svigermoren, er at hun alltid er kritisk og gjerne vil bestemme over alle i familien, forteller hun.
Svigermors råd blir oppfattet som kritikk, hvilket kan være både sårt og vondt.
– Svigermødre som er veldig knyttet til sin sønn eller datter, opptrer gjerne som om hun fremdeles har et lite barn hun må passe på og ta avgjørelser for. Hun trekker morskjærligheten for langt, vil gjerne eie sin sønn med hud og hår, og klarer ikke trekke seg tilbake, forklarer Sæter.
Disse svigermødrene tar for stor plass i de unges samliv, og skaper konflikter det blir vanskelig å leve med.
– Uavhengig av hvilke type svigermor dere må forholde dere til, er det viktig at dere snakker sammen om hvordan dere skal håndtere eventuelle problemer. Denne typen problemer er emosjonelt svært slitsomme, og forholdet tåler det ikke på sikt, sier hun.
LES OGSÅ:
Blander seg i alt
Enkelte svigermødre legger seg også opp i alt.
De tar over husarbeidet, blander seg inn i barneoppdragelsen og påpeker din oppførsel og hvordan du kler deg.
Tenk over hvordan du tar opp slike problemer.
– Du bør aldri begynne en setning med ordet du, som ”du gjør aldri”. Da er det lett at kommunikasjonen låser seg fordi det oppleves som et angrep, sier psykolog Sissel Gran til NRK.no.
Start heller med hvordan du selv opplever det, råder hun. «Jeg blir usikker fordi du korrigerer meg i barneoppdragelsen».
– Det kan også være lurt å starte med å trekke fram noe positivt ved deres relasjon, og deretter fortelle om det du synes er vanskelig. «Jeg setter pris på råd i forhold til barneoppdragelse, men vi må gjøre det på vår måte», legger Gran til.
Dere kan på en pen måte fortelle hvordan dere ønsker at barna skal oppdras, og hvilke regler dere følger i hjemmet.
Hvis dere klarer å ta opp problemene på en ordentlig måte, og finner en løsning alle er fornøyd med, vil «svigermonsteret» gli over til å bli en hjelpsom bestemor.