I vinter fikk Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) oppdrag fra Miljøverndepartementet om å utrede og vurdere en panteordning for små elektroniske produkter som gamle mobiltelefoner og sparepærer.

Årsaken var at innsamlingen av denne typen avfall er altfor dårlig.

Nå har Klif kommet til en vurdering, og de mener forhandlerne må bli flinkere til å informere om at småelektronikk kan leveres inn gratis.

• Les også: Nokia utfordrer myndighetene

– Alle som importerer og omsetter slike produkter har en plikt i dag til å opplyse om du kan levere disse tilbake gratis, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby, miljøgiftavdelingen i Klima- og forurensingsdirektoratet.

– Men vi ser at dette ikke skjer, for det er mye som ikke kommer tilbake, sier hun.

Kjeldby henviser til at det ligger mellom 5 og 15 millioner mobiltelefoner rundt om i norske hjem. Dette tallet er basert på at det årlig omsettes rundt 2,4 millioner mobiltelefoner i Norge - bare 50 000 av dem blir levert tilbake i retursystemene.

– Det er viktig at disse telefonene ikke kommer på avveie og sprer miljøgifter. Samtidig inneholder mobiltelefoner verdifulle ressurser og metaller som kan gjenbrukes, sier hun.

– Og nettopp derfor er det viktig at du og jeg vet at dette ikke skal i vanlig søppel. Utfordringen er at de som har dette ansvaret, ikke opplyser nok til å få disse produktene samlet inn, forteller avdelingsdirektøren.

• Les også: Slik rydder du bort knust kvikksølv

Fare for å bli et dumpingland

Dersom det ikke skjer en betydelig økning i innsamlingen fremover, kan det bli nødvendig med en panteordning, mener Klif videre i sin vurdering.

– Hvis ikke bransjen skjerper seg og sørger for at flere av mobiltelefonene og sparepærene samles inn, er vår anbefaling til Miljødepartementet at en panteordning bør vurderes, forteller Kjeldby.

Utgangspunktet er at man skal få igjen penger for alle innleverte mobiltelefoner og sparepærer. Klif innser at dette har noen utfordringer knyttet til seg.

– Pant på mobiltelefoner bør ligge et sted mellom 50 og 200 kroner, og med slike satser det fare for at Norge blir et dumpingland. Man risikerer å måtte utbetale store pantebeløp til folk som har kjøpt mobiltelefon uten pant i for eksempel Sverige eller Danmark, sier Kjeldby.

Hun peker også på at det ligger mange millioner mobiltelefoner rundt om i norske hjem som det ikke er betalt pant på.

– Dessuten bør man ved en panteordning ha en norskprodusert merkeordning på plass, slik at man vet hvilke produkter som kan pantes, sier hun.

• Les også: Få mobiler blir resirkulert
• Les også: - Mobilen koster mennesker livet

- Blir et adminstrativt mareritt

Administrerende direktør, Synnøve Bjørke i stiftelsen Elektronikkbransjen mener imidlertid at en panteordning ikke vil løse innsamlingsproblematikken.

– Når pressemeldingen fra Klif kom, kunne jeg bare nikke anerkjennende på at dette stemmer: folk er ikke flinke til å kaste eller sortere produkter som lyspærer og batterier riktig, sier Bjørke.

Hun er også enig i at dagligvarehandelen og elektronikkforhandlerne må være flinkere til å informere om hvor disse produktene skal leveres.

– Men i Norge har vi allerede en fantastisk innsamlingsordning som fungerer. Våre undersøkelser viser blant annet Norge ligger i verdenstoppen for innsamling av elektronisk avfall, sier hun.

Bjørke viser til at det i prisen på produkter som mobiltelefoner ligger et miljøgebyr som skal dekke både gjenvinning og innsamling av det produktet.

– Å supplere dagens ordninger med en panteordning, blir å legge en ny ordning oppå den gamle. Det har ingen hensikt, og kan også bli dyrt, hevder den administrerende direktøren.

Bjørke mener også det vil bli problematisk å fastsette en pant for alle de ulike produktene.

– I Norge selges det rundt ti millioner småprodukter hvert år. Jeg tror det å ilegge pant på hver av disse bare blir et administrativt mareritt. Ordningen vil slik ikke gi den effekten vi ønsker, sier Bjørke.

– Da er det bedre at bransjen fortsetter å tilrettelegge for kundene og aldri slutter å gi god informasjon på hvor de skal gjøre av avfallet sitt, understreker hun.

• Les også: Giftig avfall på dynga