Hopp til innhold

– Føler meg tvunget til å slutte med sauehold

Ole Jakob Holen er en av totalt 20 bønder i Oppland som har fått varsel fra Mattilsynet at han kan bli gitt beitenekt på grunn av store rovdyrtap. Nå ber bondeorganisasjonene regjeringen om å ta grep.

Ole Jakob Holen

MENER BØNDENE MISTER BEITERETTEN:– I praksis så blir vi fratatt beiteretten vår, sier Ole Jakob Holen fra Vågå. Han vurderer å slutte med sauehold etter Mattilsynet ga han varsel om beitenekt fordi rovdyr gjør for stor skade på besetningen hans.

Foto: Tom Haakenstad/Privat / NRK

Jerv

SJU YNGLINGER I OPPLAND: I år er det registrert sju ynglinger av jerv i Oppland, selv om bestandsmålet ligger på fire ynglinger i året.

Foto: Kjartan Trana

– Jeg liker å drive med sau, jeg føler at jeg får det til. Derfor synes jeg det er feil at det er rovdyrene som skal bestemme fremtiden for produksjonen min, sier Ole Jakob Holen fra Vågå.

Under beitesesongene i 2012 og 2013 tok rovdyr omtrent 30 prosent av sauene som bonden i Vågå slapp ut på beite.

Etter fjorårets sesong hadde han mest lyst til å gi opp saueholdet, men bestemte seg for å prøve ett år til. Han håpet nemlig at det skulle komme tiltak på bordet for å ta ut flere rovdyr i Gudbrandsdalen.

Men i vår, fikk han og 19 andre bønder i området brev fra Mattilsynet om at de måtte gjøre tiltak for å få rovdyrtapene ned på et akseptabelt nivå. Hvis ikke ville de ikke få lov til å slippe sauene ut på beite i 2015.

Han føler nå at han blir tvunget til å gi opp saueholdet.

– Vi blir fratatt beiteretten

Mattilsynet har satt en grense på ti prosent som et akseptabelt nivå for rovdyrtap før bonden må gjøre tiltak for ikke å bli ilagt beitenekt. For Holen betød det at han måtte la sauene gå på innmarksbeite i hele sommer.

–Det har ført til mye ekstra arbeid gjennom hele beitesesongen. Lammene har heller ikke blitt store nok til at jeg kan sende dem til slakting ennå, sier Holen. Nå ser han ikke lenger på saueholdet som fremtidsrettet.

Det er melkekyr som er hovedinntekten til Holen, så sauedriften er en tilleggsnæring som gir en kjærkommen ekstrainntekt. Han sier varselet om beitenekt er alvorlig, spesielt for dem som har sau som hovedinntektskilde.

– I praksis så blir vi fratatt beiteretten vår, uten at vi får noen form for kompensasjon, sier Holen.

– Ingenting blir gjort

Det er jerven som er hovedproblemet for beitenæringen i Gudbrandsdal. Gjennom rovdyrforliket har Stortinget vedtatt at det skal være fire ynglinger av jerv i Oppland. Så langt i år er det blitt registret sju ynglende jerv.

Holen håpet at varselet om beitenekt fra Mattilsynet kunne få de som har ansvaret for å forvalte rovdyrbestanden til å skjønne hvor alvorlig situasjonen er for bøndene som rammes hardt av rovdyrskader.

– Men ingenting skjer. Beitenæringen blir ikke hørt når man diskuterer rovdyr, sier Holen.

Lars Petter Bartnes

ETTERLYSER AKTIV FORVALTING AV ROVDYR: Leder for Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener skader på beitedyr kan unngås dersom regjeringen må ta ansvar for at antall rovdyr i Norge ikke går over det nivået som Stortinget har vedtatt.

Foto: Norges Bondelag

– Regjeringen må ta ansvar

Da varselet fra Mattilsynet kom, reagerte Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit. Sammen klaget de på vedtaket.

I dag hadde flere representanter fra bondeorganisasjonene et møte med landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener det er regjeringens oppgave å sørge for at bestanden av de ulike rovdyrene i Norge ikke overgår det som Stortinget har vedtatt.

Bartnes sier det er viktig å bevare det biologiske mangfoldet i naturen, men at de som forvalter rovdyr også må sikre at det er mulig å drive med beitenæring.

– I dette tilfellet ble disse 20 sauebøndene påført betydelige utfordringer som skaper usikkerhet om saueholdet er liv laga. Samtidig mener vi at Mattilsynet må ta en avgjørelse på om sauebønder skal bli ilagt beitenekt sammen med dem som forvalter rovdyrene, sier Bartnes.

Bartnes sier det er viktig å bevare det biologiske mangfoldet i naturen, men at de som forvalter rovdyr også må sikre at det er mulig å drive med beitedyr.

Tror på løsning

Lederen i Norges Bondelag sier begge ministrene ønsker å finne en løsning på situasjonen i Gudbrandsdalen.

– Vi kommer til å følge saken tett videre og stå på for å få gjennomslag for vårt syn, sier Bartnes.

Og bonden fra Vågå sier han er mer enn villig til å revurdere fremtiden for å holde på med sau, dersom det blir gjort konkrete tiltak for å hindre at rovdyr tar beitedyrene.

Hvis ikke frykter han at det vil bli stadig flere som vil gi seg med sauehold i Norge.


Flere saker fra Innlandet