Skadeomfanget ved flom og skred ventes å øke de neste årene på grunn av klimaendringer. Derfor var det en fornøyd olje- og energiminister som kunne meddele at posten på statsbudsjettet økes med 40 millioner kroner i 2017.
– Vi har flere ganger de siste årene opplevd hvilke utfordringer flom og skred kan medføre, sa olje- og energiminister Tord Lien til NTB i forrige uke.
Statsbudsjettet viser at sikringstiltak i Oppland vil bli prioritert i 2017. Dette gjelder blant annet i Nord-Fron og i Sel kommuner.
Men ikke alle ser med blide øyne på regjeringens opptrapping.
– Sikringen har feil fokus
Miljøorganisasjonen Sabima mener flom- og skredsikringen slår feil ut, ettersom det samtidig gis subsidier til hogst i bratt terreng.
– Gammel skog i bratt terreng beskytter mot skred og er i tillegg full av utrydningstruede arter. Allikevel subsidieres hogsten med flere millioner kroner i året. Det er elendig natur- og klimatilpasningspolitikk, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.
Siden 2010 er det gitt 51,8 millioner kroner til taubanedrift og det er i Oppland det avvirkes mest. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det har blitt hogget mer enn 28 kvadratkilometer skog i bratt terreng på landsbasis siden 2005.
– Det har to ganger på oppdrag fra regjeringen blitt utredet hvilke grønne skatteordninger som er miljøfiendtlige. Begge ganger fikk subsidiene til hogst i bratt terreng kritikk ettersom de øker tapet av biologisk mangfold. Det er også kjent at skredfaren øker stort, sier Steel.
Opprettholder subsidiene
Til tross for kritikken - midlene til taubanedrift videreføres. Landbruksminister Jon Georg Dale er ikke enig i at regjeringens forskjellige tiltak slår hverandre ihjel.
– Skogbruksloven og tilhørende forskrifter setter krav om at det skal tas hensyn til miljøverdier ved utføring av skogbrukstiltak. Skogbruket har et selvstendig ansvar i å forebygge naturskade, sier landbruksministeren.
At hogst av gammel skog i bratt terreng er sett på som miljøfiendtlig er heller ikke kritikk han er villig til å møte.
– Regjeringen ønsker å legge til rette for økt verdiskaping fra skogen. Mer hogst, planting og aktivt stell av skogen, sammen med økt bruk av fornybare produkter fra trevirke har positive klimagevinster.
– Ansvarlig skogbruk
Erik Lahnstein i Skogeierforbundet mener skognæringa tar rasfaren på alvor ved at de tilpasser hogsten etter forholdene. Dermed minimeres faren for risikodrift i rasutsatte områder, mener han.
– Vi skal drive et ansvarlig skogbruk og avpasser avvirkningen i områder med høy rasfare. I tillegg har vi gjennom vår egen miljøsertifisering lagt inn krav om å innhente informasjon om skredfare. Er skredfaren stor, vil det ikke bli hogget, med de konsekvensene det har for grunneieren.