Leif Tronstads datter: – Vi håpet han var i sikkerhet, men sånn var det ikke

– Alle snakket om hva de skulle gjøre når freden endelig kom. For oss var tapet av far det vesentligste, forteller Leif Tronstads datter, Sidsel Aksnes.

Sammen med broren Leif jr. og moren Bassa Tronstad, oppholdt Sidsel seg på gården Nordrum i Gausdal det siste halve året av krigen.

– Mor hadde nok fått tips om at det var tryggest å komme seg ut av byen, forteller Sidsel Aksnes, som het Tronstad før hun giftet seg.

I dag er Sidsel Aksnes 83 år, broren Leif er 79. Bassa Tronstad døde i 1997.

• Les også: – Ikkje bitter for at far valde det han gjorde

Dramatisk for familien

Leif Tronstad har en sentral rolle i NRK-serien «Kampen om tungtvannet», hvor siste

episode av totalt seks sendes søndag. Tronstad, som var NTH-professor (NTNU i dag) var tungtvannsfabrikkens skaper, vitenskapsmann og motstandsmann. Han fattet tidlig mistanke ved tyskernes tungtvannskjøp og kontaktet engelsk etterretning.

Tronstad kom seg over til Storbritannia, og den norske brigaden i Skottland. Han fikk først kapteins grad, deretter avanserte han til major. I Skottland ble han leder for Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU), og – som det beskrives i tv-serien - fikk han en sentral rolle i planleggingen av sabotasjeaksjonen på Vemork.

Før jul uttalte «Tungtvannet»-regissør Per Olav Sørensen til NRK at Tronstad «var helt perfekt» å bygge serien rundt.

– Tronstad er så sentral. Han var med å bygge tungtvannsanlegget i sin tid. Han var motstandsmann og han planla aksjonene fra England, uttalte regissøren.

• Les også: Få et gjenblikk med sabotørene i NRKs arkiver

Holdt lav profil

Mens faren og ektemannen var i Storbritannia bodde Bassa, Leif jr. og Sidsel Tronstad i Gausdal. Fra jula i 1944 og til freden kom bodde den lille familien på gården Nordrum. Her holdt de en så lav profil som mulig.

– Vi fikk streng beskjed om ikke å si så mye. Mor sa til meg at jeg måtte huske på at hvis noen fremmede spurte, så visste jeg ingen ting, forteller Sissel.

I stedet tok de del i gårdslivet, og for ungene var det både spennende og bra.

– Det var en fin tid, og vi hadde et hyggelig opphold på gården, minnes Leif jr.

Han forteller at de ble godt ivaretatt av folk både på gården og i bygda ellers. Leif jr fikk

et spesielt forhold til gardbrukeren, Ivar Nordrum.

– Jeg husker at jeg kalte ham for «far», for det kalte jo alle de andre ungene der han for, smiler han.

Gestapo pustet familien i nakken

Men tiden i Gausdal var ikke bare lett. Mens tungtvannsaksjonen pågikk hadde Gestapo søkelys på familien Tronstad. De dukket opp på Nordrum og ville vite hva Bassa visste om hvor ektemannen var, og hva han holdt på med.

– Akkurat da hadde mor fått brev fra ham, og hun fikk gå ut på kjøkkenet og hvisket til meg at jeg skulle fjerne brevet, forteller Sidsel.

Brevet lå under madrassen i senga hennes, og Sidsel fikk hentet det mens Gestapo fortsatte avhøret av moren. Hun tok brevet med på loftet og fikk gjemt det i noen korndunker som stod der. Gestapo fant ikke brevet, og dermed fikk de heller ingen kjennskap til hva Leif Tronstad skrev til familien sin.

Tronstad skrev jevnlig brev til familien. Det ble sendt via en kurer i Sverige.

– Og derfor var også forklaringa til tyskerne at Leif Tronstad oppholdt seg i Sverige, forteller Leif Tronstad jr.

Han forteller at brevene kom jevnlig, men at de var skrevet i koder.

– Brevene var forsiktige. Det var ikke så mye som ble avslørt av realiteter. Men vi visste godt hva han holdt på med, og de tyske myndighetene hadde god kunnskap om hvem som stod bak sabotasje og etterretning i Norge, forteller Leif jr.

Riksarkivet har digitalisert Leif Tronstads originale dagbøker fra september 1941, da han dro til London for å delta i motstandskampen, til han 41 år gammel ble drept i Telemark 11. mars 1945. Dagbøkene fra Digitalarkivet finner du her.

• Les også: Les «Tungtvann»-dagbøkene

– Nervøse for hva tyskerne ville gjøre

I 1944 kom Leif Tronstad tilbake til Norge som leder for en hemmelig motstandsgruppe i Telemark, nærmere bestemt Operasjon Sunshine. Målet med operasjonen var å beskytte norske industriounkter. Under operasjonen ble Leif Tronstad skutt og drept i et sammenstøt med norske NS-folk. Det fatale drapet skjedde 11. mars 1945, og også Tronstads makker Gunnar Syverstad ble drept.

Samtidig viste tyskerne økende interesse for Bassa Tronstad og familien. Tyskernes besøk utløste en usikkerhet om hva som kunne skje dem.

Aud Kamstrup var en av de seks barna til vertsfamilien på gården. I dag er hun 94 år.

– Jeg husker godt at jeg om natta satt vakt i et loftsvindu for å se om tyskerne eller andre "fremmedfolk" skulle dukke opp. Bassa var nok urolig etter at tyskerne hadde besøkt gården, forteller hun.

Usikkerheten gjorde at broren hennes, Jon Nordrum, etter hvert dro til Oslo for å planlegge en fluktrute til Sverige for familien Tronstad. I Oslo fikk han i stedet beskjeden om at Tronstad var skutt (eller slått i hjel med geværkolbe, det er noe usikkerhet rundt hva som faktisk skjedde. I rettssaken etter krigen ble det imidlertid hevdet at Tronstad var blitt skutt).

Dermed måtte Jon Nordrum reise hjem med dødsbudskapet og gi Tronstads kone, Bassa, og ungene den triste beskjeden.

– Det var en svært tøff beskjed, først og fremst for mor men også for oss barna, forteller både Sidsel Aksnes og Leif Tronstad jr.

Leif jr. var ni år da faren døde, Sidsel var tretten.

• Les også: Her gikk tungtvanns-sabotørenes fluktrute

En rar vår

Fredsvåren ble preget både av sorg og glede for de tre. På den ene siden var det glede over freden, og på den andre siden var det sorg over tapet av en far.

– Det gikk på et vis, men det var ikke så greit. Men vi ble tatt godt vare på på gården, forteller Sidsel.

Bassa Tronstad og de to barna ble værende på gården i Gausdal en stund etter at krigen var slutt.

– Da kom det en veldig fin bil og hentet oss, den fraktet oss til Oslo og til hjemmet vårt på Høvik. Det var en tøff tid. Særlig husker jeg at mange av mor og fars venner, som også hadde vært i England under krigen, kom hjem. Men far var borte, minnes Sidsel.

Hjemme i Oslo fikk de etter hvert ta del i mange markeringer av krigens slutt. Men akkurat den dagen da freden kom 8. mai, husker de to søsknene veldig godt. Sidsel fikk lov til å gå til butikken i Gausdal der det skulle vente en stor overraskelse. Det hun fikk var en brus.

– Ja, egentlig var det vel bare noe saft med litt bobler i. Men jeg husker det fremdeles, sier Sidsel Aksnes.

• Les også: Har laget utstilling om krigshelten
• Les også: Kostymene i «Kampen om tungtvannet» fikk gjennomgå