Disse tre stålpilarene har kostet Hamar 16 millioner kroner så langt

Januar 2014: Opp av Norges største innsjø Mjøsa ved den populære badeplassen Koigen i Hamar, stikker tre nakne pilarer av stål. Mellom pilarene skulle det ruvet et stupeanlegg i betong og tre.

Foreløpig ligger den 80 tonn tunge amfikonstruksjonen som skulle være Hamars nye stupestolthet i vinteropplag, noen hundre meter lenger sør for badeplassen.

For da politikerne foreløpig valgte å stoppe arbeidet ble stupeanlegget tauet bort i en slags skammekrok på Tjuvholmen i Hamar, for å unngå at kolossen seiler av sted.

• Les også: Slik skjedde stupeanleggsmarerittet

Angrer på stupetårn-forslag

Varaordfører og KrF-politiker Geir Byberg fikk i 2008 tanken om at mjøsbyen trengte et stupetårn.

Seks år senere står han i snøen ved mjøskanten og skuer utover piren som stikker ut i innsjøen og ender i ingenting. Utenfor piren står tre stolper.

– Stolpene ser litt ensomme ut. Det mangler et stupetårn, vedgår Geir Byberg.

Prosjektet startet med en prisramme på 1,5 millioner kroner, og kan i verste fall komme til å koste 30 millioner kroner.

• Les også: Arkitekten: - Stupeanlegget fikk politisk applaus

Byberg ønsker at han aldri hadde kommet med forslaget, som for seks år virket som en god ide.

– Du kan jo si at jeg skulle ønske at jeg ikke hadde kommet med forslaget. Samtidig synes jeg det er helt merkelig at vi som badeby nummer én ved Mjøsa ikke skal kunne ha et stupetårn. Men det var altså ikke et stupeanlegg som jeg planla eller foreslo, det var et ordinært stupetårn, sier Byberg til NRK.

SLIK BLE STUPETÅRNET TIL ET STUPEANLEGG:

Stupetårn blir et anlegg

I oktober 2008 vedtar altså kommunestyret i Hamar at de vil bruke 40 000 kroner til å utrede et nytt stupetårn. I mai 2009 blir planene tatt til neste nivå.

DnB Nor beslutter at de vil støtte prosjektet med 500 000 kroner, og formannskapet vedtar at de skal bygge et stupetårn:

«Målet er at stupetårnet skal kunne realiseres innen en total investeringsramme på maks 1,5 millioner kroner med intensjon om maks 20 000 kroner i årlige driftsutgifter og en levetid på 30 år uten vedlikehold.», skriver rådmannen i sin innstilling.

Politikerne ønsker et stupetårn som står i stil med klokketårnet ved Skibladner-brygga, og hyrer inn arkitekten bak klokketårnet, Tor Kraft.

Han har større visjoner for badeplassen Koigen, og tegner et stupe- og badeanlegg.

– Stupeanlegget fikk politisk applaus, ler Hamar-arkitekten, som ikke tar på seg noe skyld for millionskandalen.

– Det er riv ruskende galt når det nærmer seg 30 millioner kroner, det står ikke i forhold til noe, sier Kraft til NRK.

(Saken fortsetter under bildet.)

Flytting øker prisen

Selv om tegningene avviker fra den opprinnelig ideen om et enkelt tårn vedtar altså politikerne å gå videre med planene, og hyrer i første halvår 2009 inn prosjekteringsfirmaet Sweco for å sette planene ut i liv.

I 2011 er prislappen for anlegget 7,4 millioner kroner, men så foreslår Geir Byberg å flytte anlegget 50 meter nærmere badestranda.

Det fordyrer prosjektet med to millioner kroner til 9,4 millioner kroner. Likevel blir prosjektet videreført og godkjent av kommunen.

– Dette var en høyere sum enn da vi startet, men vi valgte å bevilge pengene for å få det stupeanlegget som var planlagt, sier varaordfører Byberg.

Et veiskille i prosjektet

Rådmann i Hamar, Martin Kulild, mener at det nå kommer et klart veiskille i prosjektet.

– Før summen på 9,4 millioner kroner var dette et helt annet prosjekt, sier Kulild til NRK.

Han viser til at et stupeanlegg som skal flyte på Mjøsa krever en helt annen kompetanse enn et tårn som står fast på land.

Anlegget må festes fast i mjøsbunnen, og hvordan dette kan gjøres på best mulig måte er en kompetanse kommunen ikke har.

– Vi måtte stole på rapportene, beregningene og arbeidet som var gjort av Sweco. Kommunen besitter ikke kompetanse til å bygge denne typen flytende anlegg selv, sier rådmann Kulild.

Krevende prosjekt

Også Sweco innrømmer at dette er et krevende prosjekt. 80 tonn må stå i ro i en innsjø med en forskjell på vannstanden på seks meter og med bølger på et par meter.

– Det er en utfordrende oppgave å bygge et så stort stupeanlegg i Mjøsa med alle de krav til bevegelser og sikkerhet som ligger der. Det krever oppmerksomhet i alle ledd, sier divisjonsdirektør i Sweco, Kjell Ove Tvinnereim.

Sweco valgte til slutt å hente inn kompetanse fra sin offshore-avdeling for å se på saken med helt nye øyne og bruke ressurser som har kompetanse og erfaring fra offshoremiljøet.

(Saken fortsetter under bildet.)

Byggestart

Etter flere utsettelser starter man endelig å bygge våren 2012, men arbeiderne møter fort problemer.

Vannstanden i Mjøsa satte en stopper for arbeidet ute i vannet, og man får første pekepinne om at en vannstand med en forskjell på seks meter kan bli utfordrende.

Det blir tatt en ny sikkerhetsrunde, og det besluttes at anlegget må forankres i pilarer. På grunn av nødvendige grunnundersøkelser stiger prisen på stupeanlegget med to millioner, dermed er prisen 11,4 millioner kroner.

Nå er planen at anlegget skal stå ferdig til badesesongen 2013.

Hovedentreprenøren må innhente tilbud på en ny forankringsløsning av anlegget, og prisen øker med 2,5 millioner kroner.

Sweco har foreslått å forankre stupeanlegget med vaiere, støpt ned i betongfundament under mjøsmudderet. Det viser seg at dette ikke holder, siden det ikke tar høyde for vannstandsforandringene i Norges største innsjø, og man må bygge en annen løsning som er dyrere.

Anlegget sliter seg

Sweco lager en ny løsning med flytende anlegg som skal forankres med en anordning som gjør at anlegget flyter opp og ned på tre stålpilarer i takt med Mjøsa.

Prisen er nå 13,9 millioner kroner.

– Vi fikk beskjed om at hvis vi ikke bevilger pengene må vi stoppe prosjektet, men vi hadde allerede støpt pirene i Mjøsa, så det var et dårlig alternativ. Hvis man blir presentert for summene gradvis er det naturlig at man velger å gå hakket videre istedenfor å stoppe prosjektet, sier Byberg.

Høsten 2013 når stupeanleggets problemer nye høyder når det viser seg at Swecos tekniske løsning ikke holder. Anlegget sliter seg flere ganger fra festene.

Det blir installert permanente gaffelfester som skal holde anlegget fast, men få dager etter er den halvferdige stupedrømmen i ferd med å flyte av sted.

– Beviset på at ting ikke var som det skulle fikk vi da stupeanlegget slet seg fra de midlertidige ankerfestene under installasjon, sier Tvinnereim i Sweco.

Årsaken til at anlegget slet seg, ifølge Tvinnereim, var at festene ikke var ferdigstilte og det var kraftige bølger i Mjøsa den dagen.

– Det ble veldig tydelig for alle parter at det var noen utfordringer som måtte løses.

Stopper prosjektet

Nå kommer det også en ekstern rapport som kommunen har bestilt. Rapporten retter knallhard kritikk mot alle aktørene i prosjektet.

• Les også: «Alle» får skylda i granskingsrapport

Stupeanlegget blir dratt i vinteropplag til Tjuvholmen i Hamar, slik at man kan utbedre skadene, finne en løsning som holder anlegget fast og unngå at anlegget flyter av sted i løpet av vinteren.

Kommunen har nå brukt 16 millioner kroner på anlegget.

SE VIDEO fra 29.10.2013:

I begynnelsen av desember blir det klart at det vil koste mye å få et anlegg som fungerer tilfredsstillende. Stupeanlegget vil i verste fall ende på 29 millioner kroner, men mest sannsynlig vil prisen bli 23 millioner kroner.

To dager etter denne nyheten vedtar politikerne å stoppe videre arbeid med anlegget inntil saker er nærmere utredet.

På en pressekonferanse legger den politiske ledelsen og administrasjon seg flate, og innrømmer at de har det formelle ansvaret for skandalen. Kommunen er byggherre, og kan ikke annet enn å ta det ansvaret.

I forkant av pressekonferansen har kommunen brukt 50 000 kroner på å få laget en mediestrategi av PR-firmaet Geelmuyden.

Men sjøl om politikerne tar ansvaret er de ikke villige til å betale mer for anlegget. Kommunen går inn i forhandlinger med Sweco i håp om at de tar sin del av ansvaret, og betale det som skal til for at anlegget kan åpnes.

SE VIDEO fra 02.12.2013:

Hysj-hysj-forhandlinger

Hverken Sweco eller kommunen er villig til å kommentere forhandlingene som nå pågår, men begge er enige om at de har en god dialog.

• Les også: Kommunen regner med å få erstatning

Sweco har tidligere sagt til NRK at de er villig til å ta sin del av ansvaret. De vil nå ikke stille til TV-intervju om saken, og svarer kun på tekniske spørsmål fra NRK.

– Øvrige faktaspørsmål ser vi som mest hensiktsmessige at Hamar kommune informerer dere om, skriver Kjell Ove Tvinnereim i en mail til NRK, der han samtidig oppsiktsvekkende nok sier fra seg tilsvarsretten.

Rådmann i Hamar, Kulild, vet at politikerne ikke ønsker å bruke mer penger på prosjektet. Varaordfører Byberg sier de har brukt altfor mye penger på anlegget, men vedgår at det kan bli dyrt å stoppe byggingen også.

– Vi har kommet langt over smertegrensen for meg nå, men vi alltid må se på hva som er alternativet. Hvor mye dyrere blir det å fullføre, kontra det å fjerne anlegget, sier Byberg.

Rådmann Kulild håper at forhandlingene med Sweco vil føre til at noen andre enn kommunen må betale for å få ferdigstilt anlegget.

– Jeg ser at vi har gode kort på hånden, men vil ikke kommentere mer utover det. Jeg er opptatt av en god dialog og et godt forhandlingsklima. Mitt håp er at vi skal ende med at kommunen ikke trenger å bruke mer penger på dette, sier Kulild.

Så du håper at Sweco vil betale regninga for reparasjonene?

– Om det blir Sweco eller andre parter det skal ikke jeg ha sagt, men jeg håper at det blir resultatet.

Mesta: – Vi har vårt på det tørre

Det er flere leverandører til anlegget, og kommunen er i forhandlinger med alle med tanke på fordeling av ansvar og kostnader.

Alt tyder nå på at det er ingeniør- og prosjekteringsfirmaet Sweco og Hamar som er hovedpartene i forhandlingene om ansvar og fordeling av det økonomiske ansvaret for overskridelsene.

Mesta er en av entreprenørene på anlegget, og kler betongkonstruksjonen med panel. De mener de ikke har ansvar for de store overskridelsene som har skjedd underveis.

– Vi har forholdt oss til kontrakten, og har alt på det tørre, sier prosjektleder i Mesta AS, Torbjørn Bakken.

Ingen sluttdato

På spørsmål om anlegget blir ferdig er både kommunen og Sweco klare på at de ønsker at hamarsingene skal få et stupeanlegg, men eksakt når vil ingen si noe om.

– Jeg har tro på at det blir et stupeanlegg på sikt, men jeg har sluttet å gi datoer for åpning, sier rådmann Kulild.

Tvinnereim i Sweco mener det er viktig at anlegget blir ferdig.

– Sweco er av den oppfatningen at vi denne gangen har funnet en teknisk løsning som fungerer. Det er viktig for oss å ferdigstille dette, derfor har vi brukt tid på å finne denne løsningen, sier Tvinnereim.

Han legger til med et smil:

– Vi regner med at vi kommer til Hamar i sommer for å stupe fra tårnet.