Hopp til innhold

Holdt på å miste bevilgningen fordi skytterne var fulle

Det var med nød og neppe Landsskytterstevnet overlevde 1928. Fulle deltagere holdt på å sette en stopper for arrangementet.

Landsskytterstevnet 2007

TRADISJON: For noen er ei uke på Landsskytterstevnet det som skal til for at sommeren skal bli komplett. Bildet er tatt i Steinkjer i 2007.

Hver sommer pakker skyttere gevær og koffert og reiser milevis for å være med på Landsskytterstevnet. Fredag 31.juli starter årets stevne på Lesja.

Terje Vestvik og Tor Idar Aune historien har, sammen med Per Jorsett, skrevet historien om det årlige stevnet som trekker mellom fem og sju tusen deltagere, og til sammen opptil 20 000 tilreisende, fra hele landet ei hel uke hvert år – helt siden 1893.

Landets største stevne

Tor Idar Aune og Terje Vestvik

Tor Idar Aune og Terje Vestvik har skrevet bok om historien til Landsskytterstevnet.

Foto: Stein S. Eide / NRK

Det første Landsskytterstevnet (LS) var i Kristiansund i 1893. Da var det rundt 200 deltagere som kom fra hele landet for å være med.

Allerede i 1907 var det 1000 deltagere, men det var bare starten. I Oslo i 1950 passerte deltagerantallet 5000 og i Elverum i 1990 var det over 7200. Det står fortsatt som tidenes største.

– Det er ikke noe nasjonalt idrettsarrangement som går over ei hel uke som er større enn Landsskytterstevnet, sier Terje Vestvik.

Gjennom 120 år har rundt 300 000 deltagere vært på Landsskytterstevnet. Siden hele familier gjerne samles til denne «høytidsuka», har hver skytter i snitt med seg to personer til. Det betyr at omtrent 900 000 besøkende har vært innom landsskytterstevnet fra 1893 til i dag.

– Ved siden av cupfinalen i fotball og femmila i Holmenkollen er dette det mest tradisjonsrike sportsstevnet i landet, sier Tor Idar Aune.

I 1990 var det deltagerrekord på LS. Under kan du gjenoppleve stemningen derfra.

I Elverum i 1990 var det rekorddeltagelse på Landsskytterstevnet.

Det frivillige skyttervesens far

Norsk skyttersport startet i 1861. Da ble «Centralforeningen for utbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug», stiftet.

– Dette var stedet der litt finere folk fra borgerstanden drev med skyting og litt turn, sier Tor Idar Aune.

Slik var det helt til nordtrønderen og venstremannen Ola Five kom inn i bildet og startet det første folkevæbningssamlaget i 1881. Han mente Centralforeningen var alt for høyredominert og Christiania-dominert. Five var også veldig motivert av kampen mot svenskene.

Han var grunnen til at Det frivillige skyttervesen ble startet i 1893 og Ola Five regnes som det frivillige norske skyttervesens far.

Bevisst lagt til utkanter

Det er mange skyttere som må reise langt for å være med på Landsskytterstevnet. Slik har det vært siden starten, for stevnene ble lagt til utkanter i Norge. Stevnet er innom alle landsdeler fra sør til nord og øst til vest.

– Folk fra Østlandet likte ikke å reise så langt, men dette var et bevisst valg for å bygge organisasjonen og rekruttere flere skyttere, sier Terje Vestvik.

I sommer må skytterne pakke campingvogna og dra til Sandnes for å være med. Heldigvis har det blitt lettere å komme seg fram nå, enn det var tidligere.

– For hundre år siden sies det at en deltager først gikk fra Bamble i Telemark til Oslo, der han videre tok toget til Trondheim, og deretter båten videre tre-fire dager for å delta på Landsskytterstevnet langt nordpå. Til sammen brukte han 3-4 uker for å skyte sine skudd på LS, sier Tor Idar Aune.

Festkulturen

De første åra fram til 1904 het stevnet Landsskytterfesten.

– Selv om det skulle være en høytidelig ramme og store taler, ble det også mye festing utover kveldene også, sier Terje Vestvik.

På LS i Stavanger i 1928 var været veldig dårlig og karene ble sittende og drikke utover kvelden. Dette kom Stortinget for øre.

Saken ble tatt opp fra talerstolen i Stortinget og det ble foreslått å trekke tilbake den økonomiske statsbevilgningen til Det frivillige skyttervesen fordi det var for mye drikking. Men da var det en annen stortingsrepresentant som gikk på talerstolen og sa at han hadde vært på skøytestevne på Bislett og sett hvor mye drikking det var der. Så da må de ta fra statsbevilgningen fra hele idrettsnorge, sa han.

– Fram til 1970 var det til og med folk i kongelaget som var i bakrus, sier Vestvik.

De siste tretti åra har det vært en stor kulturendring. I forbindelse med skyting er det nulltoleranse for drikking. Likevel opplever mange av de 5-6 000 deltagerne og de 15-20000 menneskene som samles, at landsskytterstevnet er en stor fest.

Været

Materielle skader LS 2013

UVÆR: Slik så det ut etter at vinden herjet med Landsskytterstevnet på Oppdal i 2013.

Foto: Jon Arne Hoff Johansen / NRK

Været er det store samtaleemnet på mange landsskytterstevner. På Oppdal i 2013 holdt stevnet på å blåse vekk.

I Bodø i 1991 holdt folk på å fryse i hjel. I Hustadvika i 1983 blåste det så fælt at teltdukene flerret av gårde, så måtte folk bare søke annet husly.

– Det var et under at skytterne i det hele tatt traff blinken, sier Vestvik.

I 1947 var det så mye regn at arrangørene brukte robåt for å komme seg fram til resultattavla. Men bare en gang er Landsskytterstevnet blitt utsatt en dag på grunn av været – det var i 1918.

– Så landsskytterstevnet har i løpet av 120 år aldri blitt avlyst, sier Aune.

Det er kanskje ikke lurt å tenke for mye på været heller. Da tidligere formann i Det frivillige skyttervesen, Sverre Herdal fra Kongsvinger skulle arrangere Landsskytterstevne i hjembyen i 1965 spurte han Meteorologisk institutt om når det er tørrest i området. Svaret var 1. uka i juli.

Landsskytterstevnet ble lagt til den uka og aldri har det regnet så mye på så kort tid i Kongsvinger og LS ble en bløt affære.

Teknologisk revolusjon

Hvert år skytes det ca. 500 000 skudd under stevnet. Hvert av disse skal få sin anvisning både til publikum og media. Før måtte folk vente til en og en skytter fikk anvist sine treff med en spake som folk nede i skyttergropene brukte for å vise hvor skuddet hadde truffet.

– Gikk spaken opp og ned var det en nier, og gikk den rundt midten betydde det en tier. Dette tok tid og var veldig spennende å se på for publikum og tv-seere, sier Terje Vestvik.

I 1913 tok det så lang tid å vente på anvisninga at Nils Bolstad, en av deltagerne på kongelaget bare måtte springe ned til kaia for å rekke båten for å komme hjem til arbeid dagen etter. Midtveis utpå Hardangerfjorden kom kameraten hans springende langs land og ropte: Nils, Nils, du er skytterkonge!

I dag får skyttere og publikum se resultatene av skytinga i samme øyeblikk som skuddet treffer blinken både på arenaen, tv-skjerm, datamaskiner i brøkdelen av et sekund.

– Landsskytterstevnet er blitt Norges mest teknologiske idrettsstevne, sier Tor Idar Aune.

I 1970 ble Landsskytterstevnet arrangert på Løvenskioldbanen i Oslo. Her kan du se et klipp derfra:

I 1970 ble Landsskytterstevnet arrangert på Løvenskioldbanen i Oslo.

– Kom og skyt, hvis du tør!

De første skytterkongene var ofte børsemakere. En av disse var skytterlegenden Olaf Frydenlund som i 1895 ble skytterkonge.

Han var staselig og hadde alltid på seg stetsonhatten når han kom på skytterkonkurranser. Det sies at han var den første profesjonelle skytter i Norge.

Han reiste Europa rundt og var med i det aller første VM i 1897. Han vant den skandinaviske skytterfesten i konkurranse med 3000 andre skyttere i Oslo i 1892. Han reiste rundt og tjente nok premiepenger til å leve av å være skytter.

Men så, under et skytterstevne på Ås ble han beskyldt for å ha jukset. Han skulle ha lagt ei pute under seg når han skjøt. Frydenlund protesterte og satte inn en annonse i mange av landets aviser der han utfordret hvilken som helst skytter i hele Norge til å komme til Halden og utfordre ham.

Han utlovte en premie på hele 1000 kroner, som var svært mye penger den gangen, men det var ingen som turde å ta utfordringen.

I 1936 var LS i Bergen. Johan Albert Hoff kåserte om stevnet:

Skytterstjerner

I skytterhistorien har det vært mange skytterstjerner som Olav Medås, Bjørn Solberg, Tor Erik Fossli og Magne Landrø. På hurtigskytingsarenaen er det navn som Jon Olav Ågotnes, Roy Hokstad, Tor Harald Lund, Finn Amundsen.

På kvinnesiden er Elisabeth Finnestad hittil eneste skytterdronning. Det ble hun i 2006 i Målselv, mens Åse Moa er femdobbelt skytterprinsesse.

Men det finnes bare en legende, og det er Lars Ese fra Balestrand. Han er den eneste som er blitt skytterkonge fire ganger på Landsskytterstevnet. Han beskrives som en rastløs sjel, men var svært rolig da han la seg ned for å skyte.

– Det var ofte stort publikum da han skulle skyte på Landsskytterstevnet. Grunnen til at han var så god kan være at han hadde et svært godt syn, sier Tor Idar Aune.

Allerede som femåring utmerket Ese seg med å se svært godt på langt hold. Da han en gang da han var med faren sin på standplass kunne fortelle at skivene 100 meter unna hang opp ned.

– Det var korrekt, de hang opp ned, sier Aune.

Olav Medås vant sin første skyttertittel i 1952. Da var han 25 år gammel og dette var starten på en lysende karriere. Her kan du høre ham i samtale med Finn L.B. Larsen:

2. verdenskrig

De fem årene mellom 1940 og 1945 er de eneste årene siden starten at det ikke har blitt arrangert noe Landsskytterstevne. Mange skyttere i Det frivillige skyttervesen var imidlertid aktive motstandsmenn og gjorde seg bemerket under krigen.

Skyttere fra Elverum og Solør skyttersamlag var blant annet aktivt med på å berge kongen fra å bli tatt til fange de første aprildagene i 1940 da Tyskland angrep Norge og Kongen flyktet mot Elverum og Trysil.

Skytterkonge Rasmus Skjerpe fra Jæren var også aktiv motstandsmann. Alle de tre sønnene hans døde under krigen. En fordi legen ble stoppet av tyskerne og ikke nådde fram til ham da han var sjuk. Den andre ble henrettet og den tredje døde under minerydding på Finnmarksvidda.

Sjøl måtte Rasmus Skjerpe flykte hals over hode da en av de tre ble arrestert.

Siden alle våpen ble inndratt, lå skytterbanene brakk til krigen var over.

Sølvpremier

Norsk skyttervesen er kjent for sine store pokaler. Den største er den såkalte Offiserspokalen, som har stått helt siden 1929 uten at noen har klart å få tre napp i den og vinne den til odel og eie.

– Fordi den har stått så lenge, mener vi dette er den største pokalen i norsk idrettshistorie, sier Tor Idar Aune.

Han viser fram den halv meter høye pokalen, med en skytterfigur på toppen.

– Siden ingen til nå har tatt tre napp i den, tror vi den vil stå i hundre år til, sier Aune.

Det er noen skyttere som har to napp, men ingen av dem er aktive nå.

Landsskytterstevnet er kjent for sine store premier. Det skal være sølv til skytterne, ikke blikk eller juggel. Bare de siste førti åra er det delt ut sølvpremier til en verdi av 160 millioner kroner. Tar vi 120 år- blir det 5-600 millioner kroner i sølv. I tillegg er det mange store premier på andre stevner.

– Ser vi på premiesamlinga til en middels skytter ser det ut som han har vært en toppidrettsutøver gjennom mange år, sier Terje Vestvik.

NRKs rolle

Knut Bjørnsen og Per Jorsett

PÅDRIVER: Per Jorsett og Knut Bjørnsen dekket landsskytterstevnet for NRK fra 1963. Da hadde Jorsett allerede holdt på i noen år på radio.

Foto: Laurvik, Henrik, Henrik Laurvik / SCANPIX
Kjell Kristian Rike

SKYTTERPRINS: Kjell Kristian Rike var i mange år NRKs stemme utad på landsskytterstevnet. Han var selv en god skytter og ble skytterprins i 1972.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

For det Frivillige skyttervesen har NRK spilt en betydelig rolle for å gjøre Landsskytterstevnet kjent. Per Jorsett dekket LS på radio allerede rett etter 2. verdenskrig.

I 1963 foreslo Jorsett for NRK-ledelsen å sende direkte fjernsyn fra LS på Steinkjer. Han fikk ja og sammen med Knut Bjørnsen dekket han stevnet.

Dette var første gang NRK-sporten sendte nord for Dovre.

Etter det har NRK vært der hvert år og i dag sender NRK et team på opptil 40 personer som lager mange timer direkte fjernsyn fra LS hvert år.

I 1977 overtok Kjell Kristian Rike sendingene. Rike var selv en dyktig skytter, som ble skytterprins i 1972 og Norgesmester i feltskyting i 1974. I 1978 skjøt han 100 poeng i laget før Kongelaget, da måtte han faktisk kommentere seg selv på fjernsyn.

– Det var en spesiell situasjon, men han ble til slutt nummer fem og var nok litt lettet over å slippe og kåre seg selv som skytterkonge på NRK, sier Vestvik.

I 1959 var Per Jorsett på Kongsberg for å følge stevnet. Under kan du høre en reportasje derfra:

Kongelige titler og forviklinger

Det er populært i mange idretter å kalle toppskårer for skytterkonge, men «skytterkonge» tilhører bare Landsskytterstevnet.

1904 var det første året det ble kåret en skytterkonge. Den gang var det ingen kvinner som var med. I 1939 ble det innført en ny adelig tittel, skytterprinsen. Ikke før i 1955 ble det innført skytterprinsesse, som ble gitt til den beste kvinnelige skytteren på Landsskytterstevnet.

Men hva om ei kvinne bli best?

I 1986 ble Kristi Haug nummer to på Landsskytterstevnet og ble både skytterprins og prinsesse. I 2006 ble Mette Elisabeth Finnestad både skytterdronning og skytterprinsesse. Da ble beste mann, Frode Standal, faktisk ribbet for alle titler.

– Det var som en omvendt likestillingsoppgjør i DFS. Kvinnenes inntog har ført til mange floker for hva slags titler vinnerne skulle få. Men tre år etter fikk Standal sin rettmessige tittel som skytterprins som beste mannlige skytter, sier Terje Vestvik.

Flere saker fra Innlandet