Doktoravhandling knuser dansebandmytene

Danseband er for de fleste synonymt med fyll og spetakkel. Men virkeligheten er en ganske annen enn mytene, viser en ny doktoravhandling.

Heidi Stavrum har tilbrakt tre sommere på dansebandfestivaler rundt om i landet, og slår fast at dansebandfolket er mye mer ordentlige enn vi kanskje har trodd. Hun ble overrasket over funnene hun gjorde til doktoravhandlingen sin.

– Jeg trodde ikke at det var såpass anstendig og ordentlig som det faktisk er. De som danser drikker nesten bare vann og er lite opptatte av alkohol. Folk som tar med seg alkohol på dansegulvet er ikke populære, for søl gjør at gulvet blir dårlig å danse på, forklarer hun.

• Les også: Kulturkritiker: – Ole Ivars hører ikke hjemme på Nationaltheateret

Bruker spesialsko til dans

Når Lasse Stefans, Ole Ivars og Anne Nørdsti spiller opp til dans, hersker det klare kriterier hos publikum på hva som skal vektlegges for en vellykket kveld. Det finnes flere uskrevne regler på et godt arrangement, og gauling etter «hvor tjukk du har blitt» og «uuut mot havet» er slett ikke noe som er vanlig.

– Artistene har sine forskjellige uttrykk og publikum har klare favoritter på dansebandgallaer. Miljøet er mye bredere i smak og preferanser enn hva mytene tilsier, mener Stavrum.

• Hør radiosaken:

Geir Bråten fra Elverum er en ihuga dansebandfantast. Hjemme har han hyllene fulle av CD-er og drar på dans så ofte han kan. Bråten har et par spesialsko, kjøpt på dansebandfestivalen i Malung i Sverige, som kun brukes i dansens tjeneste.

– Skoene ligger pakket ned i en egen pose, så de må frem når jeg skal på dans. Det var ei tid da jeg danset mandag, tirsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, men nå er det litt roligere, sier han.

• Se i Nett-TV: Dansebandjukeboks

– Dyrker outsiderrollen

Han er glad for at forskningen knuser noen av mytene om dansebandkulturen, men bryr seg egentlig lite med hvordan folk oppfatter miljøet han lever og ånder for.

– Jeg holder meg til mitt, og så får andre holde på med sitt, oppsummerer han.

Bråtens holdning er typisk for dansebandfolket, mener Stavrum.

– Det er viktig for dem å få aksept som seriøse kulturinteresserte innenfor sitt felt, men samtidig dyrker de outsiderrollen. Dette danner et ekstra sterkt fellesskap de oppfatter som en motpol til smakseliten i Oslo.