Hopp til innhold

– Det har blitt et tapsprosjekt å tigge i Bergen

Flere av tiggerne som «flyktet» Bergen som følge av sjikane i kjølvannet av «Lykkelandet», har returnert til byen, ifølge Robin Hood-huset. Men nå må de finne andre måter å livnære seg på.

Kvinnelig tigger i Bergen sentrum

FÆRRE TIGGERE: Både Robin Hood-huset og Utekontakten opplyser at det er færre rumenske tiggere i Bergen sentrum etter at Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet» ble sendt i april. Bildet er tatt i Bergen sentrum i juli i år.

Foto: Anette Berentsen / NRK

– Mange valgte å returnere til hjemlandet denne våren, men vi ser at noen nå har valgt å komme tilbake til Bergen, forteller prosjektleder for Robin Hood-huset, Ingrid Husevåg Døskeland.

Etter at NRK-dokumentaren «Lykkelandet» avdekket et større rumensk nettverk som drev med organisert kriminalitet i form av blant annet prostitusjon, narkotika og tigging, forsvant store deler av miljøet og kriminaliteten, ifølge politiet.

Ingrid Husevåg Døskeland

TAPSPROSJEKT: Prosjektleder for Robin Hood-huset, Ingrid Husevåg Døskeland, forteller at det nå nesten er umulig å tjene penger på tigging i Bergen.

Foto: Jon Bolstad / NRK

– Ikke mulig å tjene penger på tigging

Flere av de rumenske tiggerne i Bergen hadde ikke noe med den organiserte kriminaliteten å gjøre. I etterkant fortalte flere tiggere ifølge Robin Hood-huset at de ble sparket, spyttet på og trakassert i Bergen.

Robin Hood-huset bisto en del tiggere med hjemreise.

– Men at de forsvinner fra gatene i Bergen, betyr ikke at problemet er borte. Så lenge de ikke har en jobb og kan forsørge seg i hjemlandet, er det naturlig at de reiser andre steder der de kan få tak i penger, sier Døskeland.

Døskeland forteller imidlertid at det er blitt langt vanskeligere for tiggere å tjene penger i Bergen etter at dokumentaren ble sendt i april, og at mange tiggere opplever at fiendtligheten de meldte om i vår har vedvart også i de påfølgende månedene.

– De vi har kontakt med, opplever mye fiendtlighet og stigmatisering fra folk i byen, sier hun.

De som har kommet tilbake, må dermed finne andre måter å tjene penger på.

– Det er et tapsprosjekt å komme til Bergen for å tigge nå. De fleste samler flasker fordi det ikke er mulig å tjene penger på tigging lengre, sier Døskeland.

– Færre tiggere

Renate Trellevik i Utekontakten i Bergen.

SKJULT TRAKASSERING: Fungerende leder for Utekontakten i Bergen, Renate Trellevik, utelukker ikke at det kan foregå skjult sjikane av tiggere i byen.

Foto: Privat

Fungerende leder for Utekontakten i Bergen, Renate Trellevik, bekrefter politiets opplysninger om at det er blitt færre tiggere.

– Vi ser at det i sommer er færre rumenere og færre tiggere i sentrum enn det pleier å være, sier Trellevik.

Selv om det er blitt vanskeligere å tigge, tror Utekontakten noen driver utelukkende med dette.

– Det finnes noen som sitter på faste plasser hele dagen, så det er naturlig å tenke at de har tigging som eneste inntektskilde, sier Trellevik.

Har ikke observert sjikane

Utekontakten er først og fremst en forebyggende ungdomstjeneste. De har ikke like mye kontakt med tiggere som Robin Hood-huset, men likevel god oversikt over gatebildet i Bergen.

– Det kan godt hende at tiggerne føler seg stigmatiserte. Gjennom vår daglige tilstedeværelse på gaten, følger vi med på om folk i byen åpenlyst blir behandlet dårlig. Vi har ikke observert dette de siste månedene, men det betyr ikke at det ikke foregår skjult trakassering, sier Trellevik.