Annette fikk drapstrusler fra ekskjæresten

Annette Michelsen (42) fra Bergen levde i årevis med en voldelig kjæreste.

– Det var veldig intens psykisk vold, mobbing og trakassering. Jeg ble også utsatt for fysisk vold, og ble tatt kvelertak på én gang i uken, forteller Michelsen til NRK.

For ti år siden klarte hun å komme seg ut av det voldelige forholdet. Det var først da hun kom til et krisesenter at hun kunne føle seg trygg.

– Jeg hadde fått drapstrusler fra ekskjæresten min på telefonen, men ved krisesenteret følte jeg meg trygg og godt ivaretatt.

• LES OGSÅ: – Eg levde i et helvete, og vart redd heile tida

– Prøvde å trenge seg inn

Men for mange fortsetter truslene selv etter at de er kommet inn på krisesentrene.

En ny rapport utarbeidet av Nova viser at hele 47 prosent av landets krisesentre for kvinner opplevde situasjoner med telefontrusler i 2013.

– Noen av beboerne jeg bodde med fikk trusler på telefonen, og enkelte ganger prøvde voldsutøveren å trenge seg inn på krisesenteret. Heldigvis visste bemanningen hva de skulle gjøre i slike situasjoner, sier Michelsen.

Rundt fire av ti sentre rapporterte om situasjoner der de måtte tilkalle politiet, og situasjoner der voldsutøvere har oppholdt seg utenfor senteret.

• LES OGSÅ: Flere søker hjelp på Krisesenteret – spesielt tallet barn har økt

• LES OGSÅ: – Menn bør få egne krisesenter

Myndighetene må komme på banen og etablere en forskrift som stiller konkrete sikkerhetskrav ved sentrene.

Elisiv Bakketeig, NOVA

– Loven stiller ingen krav

Flere av krisesentrene i landet har hemmelig adresse for å unngå slike hendelser.

– Sikkerheten ved krisesentrene har blitt bedre, men det er fortsatt variasjoner i sikkerhetstiltakene ved krisesentrene. Sikkerhet er noe de ansatte legger stor vekt på, sier Bakketeig.

Krisesenterloven trådte i kraft i 2010, og pålegger kommunene å tilby kvinner, menn og barn et godt og helhetlig krisesentertilbud.

Bakketeig i Nova har vurdert kommunenes implementering av loven, og mener det er et problem at den ikke stiller krav til sikkerhet.

– Myndighetene må komme på banen og etablere en forskrift som stiller konkrete sikkerhetskrav ved sentrene. Det er viktig for å sikre en mer enhetlig sikkerhetstilstand ved sentrene, mener forskeren.