Marit har en sykdom ingen kan forklare

– Det mest utfordrende for meg er at jeg har mye smerter i kroppen. Det starter ofte ett sted og så sprer det seg utover, sier Marit Rasmussen.

Hun er en av mange nordmenn som sliter med fibromyalgi, en av mange uforklarlige sykdommer nordmenn sliter med.

Slike uforklarlige helseplager som ikke kan påvises med røntgen, blodprøver og andre tester er i høyeste grad reelle for mange. Det viser en fersk og omfattende kartlegging av nordmenns besøk til fastlegen.

Forskerne ved UNI Research i Bergen har studert 17.600 konsultasjoner hos 84 fastleger over en fireukers periode. Resultatene de fant viser at fastlegene ikke kan gi noe svar på hva som feiler hele tre prosent av pasientene.

Hør reportasjen her:

Vondt i muskler og skjelett

Det er første gang i Norge det blir kartlagt hvor mange som sliter med medisinsk uforklarte plager og sykdommer. Sykdomsgruppen har fått samlebegrepet MUPS.

Av de over 17.000 legebesøkene i undersøkelsen var 526 av dem pasienter med uforklarlige sykdommer og plager, noe som utgjør tre prosent.

Til sammenligning står velkjente helseproblemer som høyt blodtrykk, diabetes, hjerteflimmer og depresjon for mellom 1,3 og 4,9 prosent av alle konsultasjoner hos fastleger.

Vondt i muskler og skjelett er de vanligste symptomene som ikke kan forklares med noen diagnose.

Deretter kommer følelse av kraftløshet eller utmattelse. Ellers forteller pasientene om svimmelhet, hodepine og problemer med mage og tarm, viser kartleggingen.

• LES OGSÅ: Trine ble stemplet som hypokonder

– Får tilleggssmerter

Fibromyalgi er en tilstand hvor man har vandrende smerter i kroppen over lang tid. For Marit Rasmussen begynner det i det små, før det utvikler seg til et smertehelvete.

– Når man har fått noen hovedsmerter som har etablert seg, kan man få tilleggssmerter som driver og flytter rundt på seg, forteller hun.

• LES OGSÅ: Kan ha løst gåten bak fibromyalgi

Og diagnosen hennes – og andre såkalte MUPS – er altså i ferd med å bli en av de vanligste

– Når vi sammenligner med andre sykdomsdiagnoser hos fastlegen er de blant de hyppigste pasientgruppene fastlegene møter, sier forsker Aase Aamland, som har skrevet studien.

Møtes med mistro

Møtet med helsevesenet kan også påføre pasientene med MUPS ytterlige belastning. Forsker Aamland forteller at mange opplever ikke å bli trodd.

– De møtes stadig vekk med en mistro og manglende tillit, og ofte av en alt for forenklet tankegang om at det sitter mellom ørene. Så de bærer på mange vonde erfaringer i møtet med det profesjonelle hjelpeapparatet.

• LES OGSÅ: ME rammer barn ned i 10-årsalderen
  
• LES OGSÅ: Hege kan leve som normalt etter ni år med ME

Kartleggingen er viktig for å gjøre norske leger bevisste slik at de lettere kan kjenne igjen MUPS-pasienter. Det mener forsker og lege Erik L. Werner, som er medforfatter på studien.

– Håpet er å begrense endeløse utredninger som ofte bidrar til å øke frustrasjonen til både lege og pasient, og som sjelden gir noen sikker forklaring på plagene. Samtidig er det viktig at legene ikke tenker i stereotyper og grupper, men forholder seg til hver pasient som et individ, og tar plagene de har på alvor, sier Erik L Werner.

– Lyver ikke på seg plager

Samfunnet må ta disse plagene mer på alvor, mener Aamland, som selv er lege og skriver doktorgrad om MUPS-pasienter.

Pasientene lyver ikke på seg plagene, sier Aamland.

– Min erfaring etter ti år som allmennlege er at jeg daglig møter pasienter som kjemper hardt for å mestre helseplagene sine. De har fortsatt et sterkt ønske om å ville jobbe og stå i arbeidslivet.