Tjener mer på å være sykmeldt enn arbeidsledig

I 2015 betalte folketrygden ut 35,3 milliarder kroner i sykepenger til norske arbeidstakere. Og ingen ting tyder på at den summen vil minke i år.

En ny Nav-rapport sammenligner hvor mange arbeidstakere som har fått maksimale sykepengeutbetalinger i tiden før og etter nedgangen i oljebransjen. Funnene er oppsiktsvekkende:

I takt med at arbeidsledigheten i de mannsdominerte industri- og anleggsyrkene på Sør- og Vestlandet har steget, har antallet personer som mottar sykepenger så lenge reglene tillater det – i ett år – gjort det samme.

Og det er menn som står for økningen blant sykepengemottakerne. Mens antall kvinner som fullfører sykepengeperioden øker svakt, fullførte hele 21 prosent flere menn i Hordaland, Rogaland og Agder-fylkene sykepengeperioden i løpet av våren 2016 enn våren 2013.

Selv om det er kvinner som fortsatt mottar desidert mest sykepenger totalt sett, tar menn på Sør- og Vestlandet nå kraftig innpå når det gjelder å motta sykepenger i 12 måneder, viser Navs nye tall:

Nav mener statistikken må ses i sammenheng med nedgangen i oljebransjen og de mannsdominerte yrkene. Økningen i antall arbeidsledige er størst i industriarbeid, ingeniør- og IKT-fag og bygg og anlegg.

– Ledigheten har økt langt mer blant menn, siden det er mannsdominerte arbeidsplasser som er rammet av ledighet, sier Nav-rådgiver Ivar Lima, som står bak rapporten.

«Tjener» mer på å være syk enn arbeidsledig

Mange mener forklaringen på at bruk av sykepenger har økt parallelt med arbeidsledigheten, delvis er at det lønner seg økonomisk. Det norske velferdssystemet fungerer nemlig slik at man kan få betydelig mer penger ved å være sykmeldt enn ved å være arbeidsledig.

I praksis kan en arbeidstaker bli sykmeldt dagen før bedriften nedbemanner ham, og motta langt mer penger hele det kommende året enn kollegaen, som blir nedbemannet samme dag, men ikke er sykmeldt.

Summene er store – over 200.000 kroner i løpet av et år.

Nav er forsiktige med å si hva som er årsaken til økningen de har funnet, men det er altså åpenbart at det er penger å hente på å være sykmeldt i lengre tid fremfor arbeidsledig. Også fordi stillingsvernet ved sykmelding står sterkt.

– En av flere mulige forklaringer på økningen jeg har funnet, kan være at sykepenger gir høyere utbetalinger enn dagpenger. Hvis du er sykmeldt, og bedriften melder om omfattende nedbemanning, vil du gjerne ha mindre insentiv til å friskmelde deg, fordi du da vil risikere å bli sagt opp og gå over på dagpenger med betydelig lavere utbetalinger, påpeker Lima.

På forespørsel fra NRK har han gått bak tallene og sett i hvilke yrker utslagene i sykepengebruk og arbeidsledighet gjør seg gjeldende. Han ser ingen tydelig sammenheng mellom økningen i arbeidsledighet og sykepengebruk i enkeltyrkesgrupper, men tallene (se nederst i saken) viser tydelig at det er i de tradisjonelt mannsdominerte yrkene økningen er størst i begge kategorier.

Får 208.000 kroner mer som sykmeldt enn arbeidsledig

Verken Nav eller forskerne tviler på at det finnes folk som utnytter systemet, rett og slett fordi det er gunstigere økonomisk å være syk enn arbeidsledig.

Som arbeidsledig mottar man maksimalt 62,4 prosent av sin tidligere inntekt. Men inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp (i år 92576 kroner) teller ikke med. Dermed får du som arbeidsledig inntil 346.604 kroner i løpet av et år.

Sykepengene avkortes ikke, så dersom lønnen din tilsvarer seks ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer, vil du dermed motta 555.456 kroner i løpet av det samme året.

Sykmelder kollegaen din seg dagen før dere begge mister jobben, vil han dermed motta 208.852 kroner mer enn deg dersom han er sykmeldt og du er arbeidsledig det påfølgende året.

Det kan også ha økonomiske fordeler å bli sykmeldt mens man er arbeidsledig. Det gir riktig nok ikke økte utbetalinger, men man får forlenget perioden med dagpenger utover de to årene den gjelder, tilsvarende perioden man er sykmeldt, ifølge Nav.

– Ville vurdert å sykmelde meg

John Frode Rønhovde jobber som tavlemontør i Elpa Elektrotavler. NRK treffer ham på tomten der Siemens reiser sitt nye bygg på Mindemyren i Bergen. Rønhovde er innleid for å jobbe med det elektriske anlegget.

Han forteller om lite fravær og nedbemanninger i deres bedrift, som teller 16 ansatte. Men han forstår godt at andre i hans bransje kan tenkes å sykmelde seg av økonomiske årsaker.

– Hvis jeg kommer i samme situasjon, og får 200.000 kroner mer fordi jeg er sykmeldt i stedet for arbeidsledig, ville jeg vurdert å gjøre det, hvis jeg så at kollegaene mine gjorde det samme, sier Rønhovde.

Han sier det handler om å «få sin del av kaken» fra et offentlig velferdssystem han mener ikke fungerer som det skal.

– Folk som prøver å komme seg ut i arbeidslivet, kan bli straffet av Nav ved å miste hele trygden hvis de jobber én dag for mye. Det er helt latterlig. Nav må jobbe for å få tillit i folket, ellers vil ikke folk slutte å utnytte systemet, mener Rønhovde.

– Kan være folk blir sykmeldt fordi det er gunstigere

De offisielle tallene viser altså sykepengeutgifter på over 35 milliarder i året for det offentlige. Men det er arbeidsgiverne som betaler for de første 16 sykedagene. Statistikk på hvor mye dét koster samfunnet, finnes ikke, men det er langt fra urimelig å anta at det årlige beløpet Norge bruker på syke arbeidstakere er flere ganger høyere enn 35 milliarder.

Både Nav og ekspertene understreker at de ikke har grunn til å tro annet enn at de aller, aller fleste sykmeldte faktisk er syke.

Flere påpeker også at belastningen ved å være usikker på å beholde jobben i noen tilfeller gir seg direkte utslag i sykmeldinger som følge av depresjoner og lignende.

– Det kan jo være at det stresset man står i gjør en syk, og at det ikke er spekulasjon. Men en mulig forklaring på økningen i tallene kan være at folk blir sykmeldt fordi det er gunstigere betalt, sier professor Simen Markussen, som forsker på arbeidsmarkedsøkonomi, sosiale forsikringsordninger og helse ved Frischsenteret.

Økningen i menn som fullfører sykepengeperioden er aller størst i Rogaland og Hordaland. Markussen mener det umulig kan være tilfeldig at det er menn som står for den klare hoveddelen av økningen av arbeidstakere som bruker opp sykepengeperioden på Vestlandet.

– Det er jo menns arbeidsplasser som i all hovedsak forsvinner her, sier han.

Professor: – Det skal ikke lønne seg å være syk

Professoren er blant dem som mener sykelønnsordningen bør endres og beløpene barberes.

– Hvis du vet at jobben din forsvinner, og sykmelder deg dagen før, så får du hundre prosent av lønnen din i et år, mens de andre som mister jobben får mye mindre. Det er en merkelig ting i velferdssystemet vårt, og det burde vært endret, fordi det rett og slett er urimelig. Det skal ikke være slik at det lønner seg å være syk, mener Markussen.

Han har støtte for det synet i flere tyngre forskningsrapporter. I 2010 fastslo et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg at sykefraværet ville gå ned hvis sykepengene ble kuttet.

– Det er rart at dette ikke er endret allerede. Det er en ordning som er vanskelig å forsvare, mener Markussen.

Lederen for ekspertutvalget, som konkluderte arbeidet sitt med rapporten «Tiltak for reduksjon i sykefravær: Aktiviserings‐ og nærværsreform», var professor Arnstein Mykletun.

– For hver prosent du reduserer sykelønnen, får du én prosent reduksjon i sykefraværet, sa Mykletun til NRK da han i 2010 leverte rapporten til daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap).

Navs IKT-systemer hindret endring

Men ekspertgruppen hadde aldri noe mandat til å foreslå kutt i velferdsutbetalingene. Og anbefalingene til endringer de kom med i sykelønnsordningen, ble heller aldri fulgt opp. Heller ikke denne:

«Ekspertgruppen mener at dagens praksis er uheldig, og vil anbefale at det utredes nærmere hvordan og evt. hvilke lovendringer som må foretas for unngå at sykepenger kompenserer for inntektstap som ikke er forårsaket av sykdom eller skade».

– Jeg følte at politikerne tok inn budskapet vårt ganske tydelig. Men virkemidlene klarte man ikke gjøre noe med, sier Mykletun til NRK i dag.

Ekspertgruppen hans slo fast at sykelønnsordningen «skaper en urimelig forskjellsbehandling mellom personer som blir syke like før eller like etter oppsigelse/permittering».

Det er to hovedårsaker til at ingenting skjedde: Kutt i velferdsordningene er kontroversielt. Det er svært lite populært blant arbeidstakerorganisasjonene, og økning av arbeidsgiverperioden er tilsvarende lite attraktivt hos motparten. Dessuten kunne ikke Navs IKT-systemer håndtere for eksempel en forlenging av 16-dagersperioden arbeidsgiverne i dag betaler for.

– Jeg tror en slik forlenging kunne betydd mye. Da måtte arbeidstakerne tatt større ansvar for å holde de ansatte friske. Derfor er det dumt at det måtte skrinlegges på grunn av en teknikalitet, sier Mykletun.

– Ikke noe sjakktrekk å sykmelde seg

Han påpeker at stillingsvernet i Norge står så sterkt at det å sykmelde seg også kan fungere som en beskyttelse mot oppsigelse eller permittering. Derfor tviler han ikke på at det finnes arbeidstakere som utnytter systemet.

– Vi må nok regne med at det skjer i noe omfang. Systemet vårt baserer seg veldig mye på tillit til vurderinger fra helsepersonell, men det er jo mye debatt om hvorvidt den kontrollfunksjonen faktisk fungerer. Én lege kan si nei, og en annen kan si ja. Det finnes faglitteratur på at folk «shopper rundt» etter leger for å få den sykmeldingen man vil, påpeker Mykletun.

Men han tror ikke nødvendigvis det er særlig lurt å bli sykmeldt heller enn arbeidsledig, selv om det gir kortsiktig økonomisk «gevinst».

– Det er jo vanligvis ikke noe sjakktrekk, fordi det er vanskeligere å søke jobb når man er sykmeldt. Hvis en venn av meg som visste at han kom til å bli oppsagt spurte meg, ville jeg nok sagt at på noen måneders sikt er det ganske lurt å sykmelde seg, men at det ikke er lurt på litt lengre sikt, sier Mykletun.

Den tidligere utvalgslederen jobber i dag som seniorforsker på Folkehelseinstituttet. Han mener endringer i sykelønnsordningen burde vært høyere på den politiske dagsordenen.

– Vi har dessverre et velferdssystem som rett og slett er mer sjenerøst hvis man kan skylde på helsen i stedet for arbeidsmarkedet for at man ikke er i jobb, sier Mykletun.

Nav: – Det er politikerne som har laget systemet, vi bare følger det

Fylkesdirektør for Nav i Hordaland, Anne Kverneland Bogsnes, tror det er en sammenheng mellom økningen i arbeidsledighet og sykepengebruk.

Hun føler seg overbevist om at enkelte bevisst spekulerer i at utbetalingene av sykepenger er høyere enn dagpenger.

– Ja, det er klart. Vi kan jo aldri se bort fra at det er noen som utnytter det, når du tjener mye, mye bedre på å gå sykmeldt enn på å gå på dagpenger. Men systemet er sånn, det er politikerne som har laget det, og vi bare følger det, sier Bogsnes.

Yrkesstatistikk med prosentvis økning av arbeidsledighet og «fullføring» av tolv måneder på sykepenger blant arbeidstakere i Hordaland:

NB! I kategoriene akademiske yrker, undervisning, barne- og ungdomsarbeid, jordbruk, skogbruk og fiske, helse, pleie og omsorg, ledere og meglere og kontorister er det faktiske antall personer som bruker opp sykepengerettighetene så lavt (mellom 7 og 17) at de prosentvise utslagene må tolkes med stor forsiktighet.