Personvern også for falske identiteter i Norge

Jan Daniel Junizevski er fagsjef for økonomisk kriminalitet i Finans Norge, bransjeorganisasjonen for bank- og finansbedriftene.

Tidligere var han en erfaren etterforsker, med mange år bak seg i Kripos og Utlendingspolitiet. Han sperret opp øynene da han den gangen arresterte en ukrainsk borger:

– Denne personen hadde til sammen ni falske identiteter, jobbet veldig organisert og dro inn veldig mye penger månedlig på ulike former for trygd.

Hundrevis av falske identiteter

Og dette er ikke noe enkeltstående tilfelle. Hvert år avslører politiet og skatteetaten hundrevis av falske identiteter i Norge. Men bankene får ikke denne informasjonen.

– Målsettingen med å avdekke falsk identitet må jo være å gjøre den ubrukelig i Norge. Og for å gjøre den ubrukelig så kan ikke disse personene fortsatt ha tilgang til banktjenester. Derfor har vi etterspurt flere opplysninger fra myndighetene, men det har vist seg vanskelig å få dette til, sier Junizevski.

Årsaken er at også opplysninger om falske identiteter omfattes av personopplysningsloven.

– Som utgangspunkt så vil personopplysningsloven kunne komme til anvendelse. Det betyr at man må ha et rettslig grunnlag for å kunne dele slike opplysninger, sier fagdirektør Cecilie Rønnevik i Datatilsynet.

– Dersom man har opplysninger om at en person benytter seg av falsk identitet, for eksempel at Jan Johansen benytter seg av falskt pass, så er det noe vi kaller for en sensitiv personopplysning.

– Henger ikke på greip

– Det er jo så enkelt at dette henger ikke på greip. Det er ikke noe fornuft i det, er Jan Daniel Junizevski sin kommentar til dette.

Bankkort med bilde er i dag godkjent som identifikasjon, for eksempel når vi stemmer ved valg.

– Når myndighetene tillegger bankkort med bilde den funksjonen så er det klart at alle andre i samfunnet gjør det samme.

Derfor er bankene attraktive mål for ID-kriminelle som vil hvitvaske en falsk identitet. Svindlerne søker så raskt som mulig å skaffe seg en ekte legitimasjon. I Norge er den enkleste måten å gjøre dette på å dra til en bank, legitimere seg med de falske dokumentene, håpe at de går igjennom, og så få utstedt et bankkort med bilde, slik at man slipper å benytte det falske dokumentet lenger.

Banken kan ikke vite om mannen som står foran disken har en falsk identitet, selv om politiet allerede har avslørt svindelen. Dette fordi personopplysningsloven setter strenge begrensninger på utveksling av personopplysninger. Datatilsynet mener nemlig at også falske identiteter er sensitive opplysninger.

– Når ikke alle samfunnsaktørene er kjent med hvilke falske identiteter som operer i Norge så vil man fortsatt kunne bruke disse identitetene, sier fagsjef Jan Daniel Junizevski i Finans Norge. Han ser på det som svært uheldig at man effektivt i Norge i dag kan bruke falsk identitet til tross for at et myndighetsorgan er kjent med at den er aktiv i Norge.

Etterlyser nytt regelverk

Også fagdirektør Cecile Rønnevik i Datatilsynet innser at det er behov for å utveksle informasjon om falske identiteter.

– Det er viktig at slike opplysninger deles for å hindre identitetstyverier og stanse forsøk på svindel, men vi må likevel ivareta de vilkårene som personopplysningsloven setter. Det mest ryddige hadde nok vært om det kom et eget regelverk som regulerer slike saker.

– Man må jo stille seg spørsmålet om lovverket benyttes slik det var tiltenkt når vi ender opp med at en bekreftet falsk identitet faktisk har krav på personvern i Norge. Da føler i hvert fall jeg at vi ikke er i tråd med lovverket og det som var tanken bak, sier fagsjef Jan Daniel Junizevski i Finans Norge.