Schaefer-saken kan komme opp for regjeringens ekspertutvalg

Riksadvokaten har avvist Robin Schaefers krav om en tilleggsbegrunnelse for at ingen blir straffet etter at han varslet om feil i etterforskningen av Monika Sviglinskajas død.

Men vurderingene Riksadvokaten har gjort i Schaefer-saken, kan imidlertid vise seg å få konsekvenser for fremtidige norske varslersaker.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) satte i fjor ned et ekspertutvalg for varsling, som skal gjennomgå varslerregelverket. Nå har de fått Schaefer-saken på sitt bord.

– Vi har mottatt et skriv fra Riksadvokaten om den saken, bekrefter lederen for utvalget, Anne Cathrine Frøstrup, overfor NRK.

• Bakgrunn: Mener Riksadvokaten «tryller bort» alvoret i hendelsene han ble utsatt for

Riksadvokaten ventet reaksjoner

Brevet til ekspertutvalget fra Riksadvokaten (ekstern lenke) ble sendt samtidig som han sa nei til å begrunne vedtaket ytterligere overfor Schaefer og hans advokat Toril Wik.

Schaefers advokat er kritisk til at Riksadvokaten sår tvil om hvorvidt Schaefer var en varsler fordi han hadde rapporteringsplikt som politimann, og frykter vedtaket sprer usikkerhet blant polititjenestemenn.

I brevet til ekspertutvalget er det nettopp denne problemstillingen Riksadvokaten tar opp.

«Vedtaket [i Schaefer-saken] har, som ventet, ført til reaksjoner, blant annet fordi det oppfattes å skape usikkerhet om varslervernet, og – som uttrykt av noen – som en undergraving av varslingsinstituttet. Selv om riksadvokatens syn er at kritikken av vedtaket i noen grad må bero på en unøyaktig eller ufullstendig lesning av avgjørelsen, er det ingen tvil om at vedtaket viser at rekkevidden av varslingsregelverket vurderes nokså ulikt», skriver Riksadvokaten til utvalget.

Utvalget har ikke behandlet saken

Riksadvokaten skriver at han er opptatt av et velfungerende varslingsregelverk, og at han stiller seg til disposisjon dersom ekspertutvalget ønsker et møte om saken.

Varslingsutvalget har så langt hatt to samlinger, men har foreløpig ikke vurdert noen konkrete saker, heller ikke henvendelsen fra Riksadvokaten, forteller leder Anne Cathrine Frøstrup.

– Vi har i grunn bare mottatt og registrert brevet. Vi skal jo i utgangspunktet ikke behandle henvendelser sånn, og må forholde oss til mandatet. Men i den grad vi finner de spørsmålene som reises i brevet relevante for besvarelsen av mandatet, vil vi behandle dem, sier Frøstrup.

– Sår tvil om Schaefer har varslet

Politiinstruksen slår fast at en politimann som oppdager en «ulovlig handling i tjenesten» fra en kollega eller «forhold som kan være av betydning for politiet», umiddelbart plikter å melde fra til sin leder.

Riksadvokaten mener altså denne plikten gjør det usikkert om Robin Schaefer var vernet av varslingslovgivningen da han tok opp Monika-saken internt, og faller ned på at Schaefer ved flere anledninger ikke var det.

Det reagerer Schaefer og hans advokat Toril Wik sterkt på. Forskningssjef Sissel C. Trygstad i Fafo mener dessuten også at Riksadvokatens kobling mellom lovverket generelt og Schaefer-saken spesielt i brevet til ekspertutvalget er uheldig.

– Det er helt greit at man ønsker en diskusjon rundt dette, men jeg synes henvendelsen burde vært mer generell, og ikke en henvendelse med direkte referanse til denne saken, sier Trygstad.

Hun har forsket på varsling og ytringsfrihet fra et sosiologisk, og ikke juridisk, perspektiv, og reagerer på signaleffekten av Riksadvokatens håndtering av Schaefer-saken.

– Når Riksadvokaten knytter brevet til ekspertutvalget til Monika-saken, sår han tvil om hvorvidt Schaefer faktisk har varslet, og har krav på beskyttelse. Det fremstår i alle fall slik utenfra, og jeg forstår at Schaefer reagerer, sier Trygstad.

Politiets fellesforbund: – Skaper usikkerhet

Riksadvokaten har ikke svart på NRKs spørsmål om deres vurdering av å koble henvendelsen til ekspertutvalget til Monika-/Schaefer-saken.

Riksadvokaten mener han har gitt en utførlig begrunnelse for vedtaket i Schaefer-saken, og skriver i en generell kommentar at «ved Riksadvokatembetet er det ingen tradisjon for å delta i debatter om beslutninger som er truffet av oss selv».

Lederen for Politiets Fellesforbund Vest, Kjetil Rekdal, har i kjølvannet av Monika-saken engasjert seg for å bedre varslingsvernet for forbundets 16.000 politimedlemmer.

Han var ikke klar over Riksadvokatens svar til Wik og Schaefer før NRK tok kontakt. I likhet med Wik og Schaefer leser Rekdal svaret som om Riksadvokaten setter plikten til å melde fra høyere enn retten til å bli vernet som varsler, noe han er sterkt uenig i prinsipielt sett.

– Jeg håper ekspertutvalget tar opp disse problemstillingene, for de er viktige å få avklart. Denne saken skaper usikkerhet rundt når det man varsler om defineres som kritikkverdige forhold, og hvilken beskyttelse de som har rapporteringsplikt har etter varslerlovgivningen. Det er viktig at det blir foretatt noen grensedragninger, for det er i aller høyeste grad usikkert i dag.

– Hvorfor er det viktig med en grensedragning?

– Fordi Riksadvokaten er den øverste påtalemyndigheten i landet, og har trukket opp en problemstilling som ingen andre utvalg eller undersøkende enheter har sett på eller berørt tidligere i saken. Derfor er det klart at det er viktig å få noen avklaringer, sier Rekdal.

– Varslet åpenbart om «kritikkverdige forhold»

Riksadvokaten håper også at ekspertutvalget vil diskutere begrepet «kritikkverdige forhold», slik det i arbeidsmiljølovens § 2-4 heter at arbeidstakere har rett til å varsle om.

Riksadvokaten mener det er usikkert om det Schaefer varslet om havner innunder denne definisjonen, fordi Monika-saken ikke defineres som noen systemfeil, men som en enkeltstående feil.

Sissel C. Trygstad i Fafo mener det kan bli vanskelig å gi en mye mer presis definisjon, blant annet fordi hva som er kritikkverdige forhold vil kunne variere i ulike deler av arbeidslivet.

– Men en enkel test på hva som er kritikkverdig, kan være å spørre seg selv om dette er en sak som tåler offentlighetens lys. Er svaret nei, vil det ofte kunne regnes som kritikkverdige forhold. Og det gjelder jo åpenbart Monika-saken, mener Trygstad.

– Det vil versere spekulasjoner

Rekdal håper ekspertutvalget nå vil gjøre en grundig vurdering både av problemstillingene generelt og Schaefers varslingssak spesielt.

– Det er viktig at ekspertutvalget foretar en selvstendig vurdering uten å la seg påvirke av avgjørelser fattet av Riksadvokaten i Monika-saken, sier Rekdal.

Hvis utvalget tar saken og konkluderer med at Schaefer var en varsler uavhengig av rapporteringsplikten, tror Rekdal det vil kunne utløse krav om en ny runde med saksbehandling for Schaefer.

– Det er litt påfallende at Riksadvokatens avgjørelse går i en så bestemt retning, og i strid med blant annet konklusjonen fra Wiersholms sivilrettslige gransking. Jeg tror nok ikke Monika-saken i så måte er helt ferdig. Det kommer fremdeles til å versere spekulasjoner om avgjørelsen er tatt på riktig grunnlag, tror lederen for Politiets Fellesforbund Vest.

• Bakgrunn: Mener Riksadvokaten «tryller bort» alvoret i hendelsene han ble utsatt for