I helga omkom ein 19-år gammal gut etter ei badeulukke ved Leirvik på Stord, og ein 40-år gammal mann omkom etter bading i båthamna på Fitjar.
Hittil i år har minst ni personar omkomme i drukningsulukker i Hordaland, og minst sju i Nordland. Det er like mange som i heile fjor til saman, syner tal frå Norsk Folkehjelp.
På landsbasis er talet i år fram til fyrste juli 49, samanlikna med 119 totalt i heile fjor, eit tal Norsk Folkehjelp har omtala som urovekkande.
Det høge talet på drukningsulukker er trist, seier fungerande lensmann på Stord Roald Raunholm.
– Det er eit høgt tal. Eg skulle ønske dette snudde og at me såg ein anna tendens. Det er veldig trist at talet på drukna er så høgt.
Politiet har snakka med vitna til drukningsulukkene i helga og bedd om obduksjon av begge dei omkomne.
– Ni av ti drukningar skjer i det stille
Statistikken frå Norsk Folkehjelp bygger på elektronisk overvaking av norske medium. Talet på omkomne etter drukningsulukker kan difor vere høgare.
Kvifor talet i Hordaland og Nordland i år er høgt samanlikna med i fjor, er vanskeleg å forklare.
– Det kan eg ikkje svare på, seier Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp. Ein kan ikkje føreseie ulukker, men me gjer alt me kan for å førebyggje.
President i Norsk Livredningsselskap Gard Aleksander Bjørnstad, meiner det varme vêret me har i sommar naturleg gjer at fleire oppheld seg i og ved vatn. Det i seg sjølv kan gjere at ein får fleire drukningsulukker.
Ni av ti drukningar skjer i det stille, fortel Bjørnstad. Det er ofte ingen teikn til skrik eller plasking, det berre skjer ved at ein søkk ned.
– Det er ikkje noko gale i at ein nyt sommaren ute i vatnet. Berre ver klar over faren og følg med på at dei du er med har det bra.
LES OGSÅ:
(Artikkelen held fram under biletet)
– Flest ulukker på mellom halvannan og tre meters djup
Bjørnstad seier den vanlegaste årsaka til drukning er at ein får vatn i luftvegane og strupelåsing.
– Det betyr at nokre dropar vatn i luftrøyret skapar det ein kan kalle kaos i hovudet ditt og i staden for å behalde roa gjer ein ei rekke små ting som til slutt gjer at ein druknar (sjå faktaboks).
LES OGSÅ:
Dei fleste drukningsulukker i Noreg skjer på ei vassdjupn på mellom halvannan og tre meter. Det er ei djupn dei aller fleste klarar å dykke ned til. Men ut over tre meter bør ein ofte vere trent for å klare å dykke ned.
– Har du trent på å dykke ned til fem meter i svømmehallen er det bra, men ofte kjennast det meir ubehageleg og meir vanskeleg å dykke ned på ei slik djupn i naturen.
Skadane etter drukning kan òg komme fleire timar etter at ein har vore i vatnet, seier Bjørnstad.
– Ofte ser me at barn som har fått vatn i luftvegane har nedsett allmenntilstand, men ikkje nok til at ein føler det er farleg. Vatn i luftvegane for eit barn bør alltid undersøkast av ein lege.
LES OGSÅ:
(Artikkelen held fram under biletet)
– Sjøen kan lure folk
Politiet i Hordaland har om sommaren båtpatruljar på vatnet for å følgje med på aktiviteten i vatnet.
– Me har sett folk på mest kvar einaste øy og holme langt ute i havet i sommar. Det er sjølvsagt mykje aktivitet i sjø og elver no når det har vore så varmt, og aktiviteten strekker seg over heile døgnet, seier Morten Kronen i Hordaland politidistrikt.
At talet på drukningsulukker i Hordaland er så høgt samanlikna med i fjor, er alvorleg, seier Kronen.
– Me har ein veldig mangfaldig skjergard i Hordaland. Sjøen kan sjå roleg ut, men det kan vere kraftige understraumar. Det kan lure folk.
Han åtvarar også folk mot å overvurdere eigne svømmeferdigheiter.
– Når temperaturen i vatnet er så høg, kan ein komme til å overvurdere eigne svømmeferdigheiter. Enkelte nyttar også alkohol i samband med bading. Det er ikkje ein heldig kombinasjon.
Lensmann på Stord Roald Raunholm er samd i at noko av det viktigaste folk kan gjere er å ta vare på seg sjølv og kjenne grensene sine.
– Ikkje ta unødige sjansar og ver på den sikre sida. Fantastisk ver lokkar folk ut i både ferskvatn og sjøvatn, men å ta vare på seg sjølv er viktig slik at me unngår fleire drukningsulukker.
LES OGSÅ: