Hopp til innhold

Vil legge ned 23 tingretter i distriktene

Domstoladministrasjonen foreslår å slå sammen 35 norske tingretter til tolv. Justisdepartementet er positive. Senterpartiet frykter utarming av distriktene.

Nedre Romerike tingrett

SAMMENSLÅING: Domstoladministrasjonen jobber med å slå sammen norske tingretter. Senterpartiet varsler kamp mot nedlegging av tingretter i distriktene.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

– Hadde dette kommet før valget, ville det blitt bråk, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

15. september sendte Domstoladministrasjonen (DA) ut en orientering om arbeidet med strukturendring for norske domstoler.

Den kommer etter at justisminister Anders Anundsen (Frp) i sommer fortalte om planene for å slå sammen ti norske tingretter til fem, for å bedre den samlede faglige kompetansen og lette avviklingen av ressurskrevende rettssaker.

LES MER: Han vil slå sammen tingretter

Mellom 2001 og 2009 ble antall norske tingretter kuttet fra 92 til 66. Nå vil DA foreslå et nytt kraftig kutt.

De 35 tingrettene som omfattes av arbeidet, kan bli slått sammen til tolv (klikk på pilen i faktaboksen for å se hvilke):

– Dette er politikk

Stortingsrepresentant Toppe fra Hordaland besøkte nylig tingrettene i Hardanger og Sunnhordland, som kan bli flyttet til Bergen.

LES OGSÅ: – Å være dommer er en ensom jobb, det er ikke lagarbeid

Hun mener det er flere argumenter som taler mot sammenslåing enn dem justisministeren og DA mener taler for.

Kjersti Toppe

KRITISK: Kjersti Toppe (Sp).

Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix

– Det vil gi sterk sentralisering av rettsoppgaver, tap av kompetansearbeidsplasser, dårligere arbeidsforhold for lensmennene og lenger reisevei, mener Toppe.

– Men kan et styrket fagmiljø bidra til økt rettssikkerhet?

– Ingenting tyder på at de mindre tingrettene yter noe dårlig tilbud. Ting kan forbedres på både store og små steder. Men dette er politikk, og handler om sentralisering eller ikke. Så får vi sørge for at tilbudene vi bestemmer oss for å ha, har den kvaliteten vi mener de skal ha, sier Toppe.

Sp-politikeren undrer seg over hvorfor DA gikk ut med planene dagen etter valget, og tror det kunne blitt en stor lokal valgkampsak flere steder. Toppes partikollega Jenny Klinge har overfor Nationen også uttalt seg kritisk om tidspunktet. DA sier det var tilfeldig.

– Vi er positive

DA mener sammenslåing gir grunnlag for bredere fagmiljøer og mer moderne og kostnadseffektive digitale arbeidsprosesser. De mener tingrettene bør ha minst 8-10 dømmende ansatte, men understreker at det ikke er sikkert at alle domstolene som nå vurderes, blir foreslått sammenslått.

Vidar Brein-Karlsen

POSITIV: Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) sier Justis- og beredskapsdepartementet.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) sier Justis- og beredskapsdepartementet er positive til det de omtaler som en «nylig igangsatt større strukturendring».

– Vi er kjent med Domstoladministrasjonens ønske om å se på ytterligere sammenslåinger av førsteinstansdomstolene, og er positive til dette arbeidet, sier han.

Statssekretæren vil ikke kommentere Senterpartiets bekymringer.

– Vi vil vurdere DAs rapport når den foreligger.

– Stortingspolitikerne må stå opp

De konkrete sammenslåingsforslagene fremmes for departementet ved årsskiftet, og kommer trolig til Stortinget neste høst.

Toppe mener det er viktig at stortingskollegaene allerede nå tar kampen for sin region.

– Tidligere forslag fra Domstoladministrasjonen har stort sett blitt vedtatt, og det er jo en ganske tydelig liste de kommer med. Nå må stortingspolitikerne stå opp, og ikke godta at en sentraliserer tilbud etter tilbud og mister tjenester i distriktene. Dette må det bli kamp om, sier Toppe.

LES OGSÅ: SORENSKRIVERNE REAGERER