About the NRK 3_1
Her er du: NRK.no > Informasjon > NRKs historie > Det hvite hus Sist oppdatert 17:12
 
Byggehistorien til Radiohuset på Marienlyst

14. Epilog - noen spredte gilmt fra historien etter 1950

Denne framstillingen av byggehistorien for kringkastingshuset på Marienlyst avsluttes her, ved den formelle overlevering av den hesteskoformede bygningen som er det de fleste forbipasserende fortsatt ser av huset. Det er også slik arkitekt Nils Holter presenterer bygget for sine kolleger i Byggekunst nr. 1 1951.

Publisert 29.08.2000 17:19. Oppdatert 29.08.2000 17:57.
Byggetrinn tre - gårdsplassfløyen, eller C-fløyen som den i dag heter, ble ikke realisert like raskt som arkitekt, byggekomité, NRKs administrasjon og styre og til og med Kirke- og undervisningsdepartementet ønsket. Finansdepartementet fant ikke å kunne prioritere en ytterligere utvidelse av kringkastingshuset på Marienlyst før det hadde gått ti år. Og det til tross for en voldsom lobbyvirksomhet i forbindelse med at Norge skulle arrangere vinterolympiade i 1952. Først i desember 1962 kunne med-arbeiderne i NRK ta C-fløyen i bruk. Da var imidlertid plassmangelen så stor at styret samtidig vedtok oppføring av den første provisoriske brakke på Marienlyst.

8. januar 1962 hadde arkitekt Nils Holter lagt fram en arbeidsplan for hvordan prosjekterings- og byggearbeidet for det nye fjernsynshuset burde gjennomføres. Graving og sprengnings-arbeidet for fundamenteringen av det nye, store fjernsynshuset startet høsten 1963. Det ble Holters kompanjong Jan Bauck som ble utøvende arkitekt for fjernsynshuset. Generasjonsskiftet ble også markert 20. desember 1963, da murmester Arthur Nordli for siste gang ledet et møte i byggekomitéen, som med C-fløyen hadde fullført sine oppdrag etter de planer som til da var vedtatt. Byggetrinn fire er aldri blitt realisert. I stedet ble det som vi vet bygget en tverrfløy mot nord, som stod ferdig i 1974.

Etter den opprinnelige planen for bygging av kringkastingshuset skulle NRK oppføre bygget på en ca. 10 dekar stor tomt som tilhørte Vestre Akers prestegård. En kontrakt om feste av denne tomten datert 19. september 1936 kom imidlertid aldri til å tre i kraft, da byggekomitéen fikk gjennomslag for å trekke bygget lengre vekk fra Kirkeveien og mot Tørteberg. Før byggestart i 1938 bad NRK Kirke- og undervisningsdepartementet medvirke til at den 18 mål store tomten som var eid av Norges Statsbaner ble overdratt til NRK for kr. 450.000,-, som tilsvarer en tomtepris på kr. 25.000,- per mål.

Arbeidsdepartementet kunne etter å ha konferert med NSBs hovedstyre melde at en derfra ikke hadde noe å innvende mot at byggearbeidene kom i gang straks, før tomten var oppmålt og skyldsatt. Sommeren 1939 tar byggekomitéen et initiativ for å få utvidet tomten fra 18 til 21 mål. Mer kan en ikke se er gjort i tomtespørsmålet. I et notat datert 12. juli 1945 konstateres det i hvert fall at ingen ting foreløpig er betalt for tomtene, heller ikke i leie for de sju årene de har vært benyttet. Under krigen kjøpte NRK noen mindre tomtearealer samlet på vel 10 mål fra AS Lille Frøen Tomteselskap, men selve hovedtomta eies da fortsatt av NSB. Først 25. januar ber forvaltningsdirektør Odd Granlund NSB om at målebrev for det areal NRK overtok i 1938 nå kan gjøres ferdig og tinglyses. 27. desember 1957 kommer så endelig brevet som stadfester overdragelsen av en tomt på 16.640 m2 fra NSB til NRK. Prisen per kvadratmeter er den samme som ble fastsatt tjue år tidligere, kr. 25,- per m2, totalt kr. 416.000,-. NSB beregner seg imidlertid en rente på 4 % for perioden fram til 12.02.1947, deretter 3 % rente fram til oppgjørsdato 30.12.1957. Det totale rentebeløp utgjør kr. 276.892,-, som likevel må betraktes som en rimelig leie for arealet i tjue år.

Kringkastingshuset har adresse Bjørnstjerne Bjørnsons Plass 1. Da de første medarbeiderne flyttet inn sommeren 1941, gav oppmålingsvesenet i Aker kommune på forespørsel fra NRK om hva adressen skulle være svaret "Vei 136B nr. 2". Ledelsen i NRK var misfornøyd med dette, bad om å få en adresse til Suhms gate, og fikk da tildelt nr. 23. Suhms gate 23 var NRKs adresse i femten år, fra 1941 til 1956. 9. januar 1956 sendte økonomisjef Knut Tvedt et rundskriv til alle ansatte og NRKs mange forbindelser om at adressen heretter skulle være Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1. I Dagbladet for 30. april 1966 gav Jørgen Juve følgende karak-teristikk av plassen: "Det er blitt sagt at siden Bjørnson i grunnen aldri likte seg i Kristiania og heller ikke sto på noen god fot med byen, har vi slengt hans minne opp på jordene ved Marienlyst. Men det har ikke vært meningen, han har fått en plass som om noen år blir i særklasse en av byens vakreste. Den er i egentligste forstand storvulen, og greier Hofmo å redde jordene nedenfor til friluftslivet og utfartsveien til Nordmarka, så er det sikkert også i pakt med Bjørnsons ånd."

Sommeren 1968 toppet diskusjonen om Agnes Hougs Bjørnson-monument utenfor kringkastingshuset seg med billedhoggeren ørnulf Basts angrep på resultatet. Det Bast, som i sin tid selv hadde levert inn tre utkast til juryen, først og fremst reagerte på, var at Hougs "strengt naturalistiske og figurative" vinnerutkast i 1960, gjennom åtte års bearbeiding hadde resultert i et nonfigurativt monument. Allerede i 1956 var det blitt utlyst en nordisk billedhuggerkonkurranse. Siden det allerede fantes portrettbyster av Bjørnson både foran Nationaltheatret i Oslo og Den Nationale Scene i Bergen, ønsket man i stedet å få laget et verk som var inspirert av noen berømte strofer fra hans diktning. Utkastet Agnes Houg vant med var inspirert av diktet "Over de høie fjælle", og forestilte en ung mann i samspill med fugler i flukt. I det endelige monumentet sveiset sammen av plater i rustfritt stål, er den unge mannen blitt til en rendyrket reisning mot det høye, en søyle rett og slett, og fuglene er blitt til former som gir et inntrykk av bevegelse og vingeslag. Det var formannen i Norsk Billedhoggerforening og jurymedlem Kåre Orud som måtte ta den hardeste støyten i forsvaret for hvordan monumentet hadde endret seg fra vinnerutkastet til ferdig resultat. Han gav i en artikkel i Dagbladet uttrykk for at juryen fort ble klar over at Agnes Houg hadde fått en sterk personlig opplevelse og inspirasjon i Bjørnsons dikt. "Riktignok hadde nettopp inspirasjonen tatt makten fra henne og tvunget figuren ut i en umulig monumental stilling," men juryen fant henne likevel selvskreven til omkonkurransen. "I denne overbeviste hun igjen juryen om sin vilje til uttrykk som drev henne til langt større dristighet enn sine medkonkurrenter, og som gjorde at juryen, tross utkastets svakheter, samlet seg om henne. I juryen satt foruten Orud også billedhuggerne Odd Hilt og Knut Nellemose (Danmark), arkitekt Nils Holter, økonomisjef Knut Tvedt og kringkastingssjef Kaare Fostervoll. Daværende fylkesmann Nils Hjelmtveit var juryformann.

Brakkene på Marienlyst har sin egen historie, som ikke skal fortelles her, men for framtidige historieskrivere kan det være greit å ha en omtrentlig kronologi. Det startet med opplæringsbrakka i Gydas vei som stod innflyttingsklar i 1963. I 1965 skulle Erik Byes programkonsept "Idébanken" realiseres, og "banklokalene" ble det som i dag huser barnehagen i Gydas vei. Samme år ble den såkalte UHA-brakka mot Marienlyst skole oppført, der fagforeningene i dag har sine kontorer. èret etter ble filmbrakka bygget, den som ble revet i 1995, men som vi fortsatt kan registrere fundamentet til ved garasjeinnkjøringen sør for ORTO-brakka.. Med innflyttingen i Fjernsynshuset i 1968 ble ekspansjonsbehovet i kontorarealer dekket noen år. Radioen bygget imidlertid en liten taketasje på toppen av B-fløyen i 1969. Og i 1970 fikk vi den såkalte Arkitektbrakka på nordsiden av fjernsynshuset, som ble påbygget i 1980, og som i dag huser fjernsynets barne- og ungdomsavdeling. Dagsrevybrakka ble bygget tett inntil fjernsynshuset i 1981 og revet i 1994. I 1981 ble også rekvisittbrakka mellom radio- og fjernsynshuset bygget, og den er blitt bygget på flere ganger siden. I 1982 kjøpte NRK Menighetshuset, bygget i 1920, fra Vestre Aker Menighet. Mellom fjernsynshuset og Arkitektbrakka lå i mange år Sesam-brakka, som har ført en omflakkende tilværelse på Marienlyst. Den startet faktisk som brakke for ORTO-organisasjonen i startfasen. Den foreløpig siste brakke ble bygget på Marienlyst i 1992, nettopp i forbindelse med forberedelsene til olympiaden på Lillehammer. Den fikk derfor navnet ORTO-brakka, og ble senere utvidet et par år etter olympiaden. I dag holder blant annet fjernsynets informasjonsavdeling til her.

Fjernsynets behov førte også til nye varige bygningsmessige utvidelser på Marienlyst. I 1983 stod G-fløyen klar som en buktende buffer mot Universitetet. N-fløyen ble hektet på fjernsynshuset i 1987. Den foreløpig siste tilveksten i bygningsmassen på Marienlyst er Programhuset, der fjernsynet har fått et representativt inngangsparti. Samtidig med at denne boka foreligger våren 2000 vil denne bygningen utvides til bl.a. også å omfatte Dagsnytt, og bygningen skal i den forbindelse døpes om til Nyhetsbygget. Det neste store byggeprosjektet på Marienlyst vil være Fokhus, hvor NRK 2, FBUS, Rekvisitten og Enkameraseksjonen skal få plass. 21. august 1997 kunne "Tidssignalet" melde at NRK hadde solgt det omlag 13 mål store tomteområdet mellom Gydas vei og Suhms gate til
entrepenørfirmaet PEAB, som skulle benytte tomteområdet til boligbygging, og NRKs ansatte var i salgskontrakten sikret fortrinnsrett til å kjøpe leiligheter til markedspris. Inntektene av salget skal benyttes til bygging av Fokhus. Med dette vedtaket var en lang historisk linje, hvor NRK bestandig har stått for utvidelser og ekspansjon på Marienlyst, brutt.

Så sent som i 1966 ervervet NRK denne tomta, som da var planlagt benyttet til utbyggingsformål for Oslo off. lærerskole. "Om dette skulle skje, må det betegnes som meget uheldig for Norsk rikskringkasting. Det ville bl.a. kunne medføre at deler av kringkastingens virksomhet før eller senere må flyttes utenfor byområdet. Ulempene ved en slik oppdeling er åpenbare," skrev styret i NRK til Kirke- og undervisningsdepartementet. Nils Holter hadde utarbeidet en idéskisse for utbygging av tomta, som bl.a. omfatter et "lokk" sju meter over Suhms gate i høyde med inngangspartiet til Kringkastingshuset. Foruten administrasjons- og produksjonslokaler, skulle det bygges et stort publikumsstudio "beregnet for såvel radio og fjernsyn" på området. Et slikt studio var opprinnelig tatt med i planene for Fjernsynshuset, men Byplanrådet uttalte 30. oktober 1962 at dette studio burde plasseres på tomta foran Kringkastingshuset.

Når utbyggingstakten på Marienlyst tross alt ikke har vært like stor som en i NRK tenkte seg på 1960-tallet, skyldes dette først og fremst den kraftige ekspansjonen andre steder i landet. En stadig større del av det samlede radio- og fjernsynstilbudet vil også i framtida bli produsert andre steder enn på Marienlyst. Den aktuelle plan om salg av tomta i Gydas vei og bygging av Fokhus møter også motstand med historiske røtter. Kirke- og utdanningspartementet ønsker ikke arealet omregulert til boligforhold, men vil bygge nye lokaler for Menighetsfakultetet der. Fokhus-bygget er blitt møtt av sterke protester fra Marienlyst skole, en slags takk for sist til NRK for protestene i sin tid mot at skolen skulle bygges.

Siste saker:


Ny tv-kanal fra NRK

3. september utvider NRK sitt tilbud, bl.a. med en tredje tv-kanal - NRK3. Kanalen formidles i alle digitale fjernsynsnett.

NRK størst på nett

Ifølge TNS Gallups første sammenlignende undersøkelse av bruk av videoinnhold på nettet, er NRK Nett-TV Norges mest populære videotjeneste.

NRK i 2006

I NRKs allmennkringkastarrapport for 2006 kan du lese, sjå og høyre om noko av det NRK har produsert i året som gjekk.

SISTE NYHETER OM NRK
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no