Den offisielle åpningen i august 1960 markerte starten på noe helt nytt, og sakte, men sikkert skaffet nordmenn seg tv-apparat og fulgte med på sendingene. Romferder, barneprogrammer og språkopplæring var bare noe av det vi kunne se de første årene.
1960
Høytidelig åpning av fjernsynet
I juni 1957 vedtok Stortinget å innføre fjernsyn i Norge. De første offisielle prøvesendingene gikk fra et lite TV-studio i Radiohuset på Marienlyst i Oslo. I 1958 var det tretten ansatte i NRK Fjernsynet. 235 husstander hadde TV-lisens. Det fantes én fjernsynssender i Norge.
Da prøvedriften ble erstattet av ordinære sendinger i 1960, hadde antallet lisenser økt til 16 876 og det var 100 ansatte i fjernsynet. Nå var det tre tv-sendere og ni lokale omformere i Norge.
20. august 1960 kunne kong Olav offisielt erklære fjernsynet i Norge for åpnet.
En plan for utbyggingen av fjernsynet var utarbeidet allerede tidlig på 1950-tallet, og utbyggingen foregikk over hele landet. Ved åpningen var det teoretisk mulig for én million nordmenn å se fjernsyn.
1961
Fjernsynet fester grep
Både i Norge og andre land festet fjernsynet sitt grep som det store massemedium. 12. april 1961 kunne tv-seere i hele Europa følge menneskets første romferd. For første gang sendes det direkte fjernsyn via Moskva til Vest-Europa. Hele Europa kan følge Juri Gagarin når han blir hyllet etter sin ferd i romskipet Vostok I.
I Norge står den ene tv-senderen etter den andre ferdig på fjelltoppene. Jonsknuten og Vassfjellet, Boknafjellet og Ulriken er blant senderne som sikrer at store befolkningskonsentrasjoner får tv-signaler.
NRK følger opp med et stadig bredere programtilbud, og blant nyskapingene er ”Kvitt eller dobbelt” med Gunnar Haarberg som programleder. Aasta Eriksen blir den første som går til topps og vinner 10 000 kroner.
Første programleder i Kvitt eller dobbelt var Gunnar Haarberg.
Foto: Ørsted, Henrik / Henrik Ørsted, NRK1962
TV-bilder over Atlanteren
Utbyggingen av fjernsynet i Norge gikk raskt framover. I løpet av 1962 kunne to millioner nordmenn se fjernsyn. Samtidig er utfordringene mange i vårt langstrakte og kronglete land. Særlig nordpå står utfordringene i kø, og selv på større steder må mange vente i flere år på tv-signalene.
Også internasjonalt skjer det mye. 10. juli 1962 blir den første telekommunikasjonssatellitten skutt opp. Det åpner en helt ny verden for distribusjon av teletrafikk i og mellom land. 23. juli ble den første direktesending fra USA fanget opp og sendt over eurovisjonsnettet ved hjelp av satellitten Telestar1.
I årene som kommer blir det skutt opp mange slike satellitter. Mer enn 75 prosent av all telefontrafikk mellom Europa og Nord-Amerika gikk snart via satellitt.
Det etableres et nett av jordstasjoner som sender og tar i mot signalene til og fra satellittene. Nettet blir stadig mer finmasket samtidig som kapasiteten på linjene utvides.
1963
Kings Bay på direkten
Stadig flere kjøper seg fjernsynsapparat og løser tv-lisens. Pr 1. juli 1963 var det 240 694 lisensbetalere. I Finnmark riktignok bare to, mens det i Oslo var over 70 000 og nesten 15 prosent som kunne se tv.
Sport og nyheter er også svært populære programmer. For første gang overføres det direkte fra Stortinget når den såkalte Kings Bay-saken debatteres. Gruveulykken på Svalbard førte til regjeringen Gerhardsens fall. Hundretusener følger dramatikken i stortingssalen via fjernsynsapparatene.
Fjernsynsteatret formidler teateropplevelser for hundretusener som sjelden eller aldri har anledning til å oppsøke et av landets teatre. Landets fremste skuespillere engasjeres for å lage dramaoppsetninger for NRK Fjernsynet. Hvert år lages et 20-talls nye oppføringer.
1964
Engelskopplæring via NRK
Nytt av året var fjernsynets engasjement i språkundervisningen med BBC-språkkurset ”Walter and Connie”. Serien om det nygifte paret ble svært populær og gikk over flere år. Kurset ble vist verden over, og ifølge VG var det Norge som hadde flest elever i forhold til antall fjernsynslisenser.
Ifølge BBC var det helt nødvendig å ha tekstbøkene for å få fullt utbytte av kurset. Førsteopplaget var på 10 000 eksemplarer, men bestillingene strømmet inn fra hele landet, og flere trykkerier måtte i sving for å dekke etterspørselen. Første lærebok ble til slutt solgt i 103 000 eksemplarer. Det var NRK-medarbeider Gundel Krauss Dahl som tilrettela tekstbøkene på norsk, og som kommenterte serien.
Gundel Krauss Dahl tilrettela de norske lærebøkene.
Foto: Jan Nordby
21.april 1964 viste NRK for første gang et filminnslag med lyd fra statsråd på Slottet. Anledningen var programmet Norge gjennom 150 år. Hvem styrer land og rike? som var ett av en serie på sju minneprogram i anledning grunnlovsjubileet. Både Kongen og kronprinsen var tilstede. Tidligere var det vist et par korte filmglimt fra statsråd på NRK, men filmfolkene hadde da måttet forlate statsrådsalen før selve møtet startet.
1965
Tv for døve barn
16. februar sendte NRK et eget program for døve og hørselssvekkede barn, og det var første gangen i Skandinavia at denne gruppen barn ble viet et eget program.
Det var lærer Gudrun Simonsen som hadde ansvaret for programmet. På skolen hennes hadde man da med hell gjort seg en del erfaringer med døveklasser på en ”hørende” skole. Håpet var at programmet skulle få døve og hørselssvekkede barn i tale, men samtidig nå frem til de hørende. Blant innslagene var det møte med døv, pianospillende ungdom.
1966
Debatt på direkten
17. november hadde programmet Åpen post premiere. Åpen post skulle ta opp temaer det ikke hadde vært vanlig å debattere i TV, med direkte konfrontasjoner mellom byråkrater og politikere, og ofre for ulike typer urettferdighet og overgrep. Et ”dommerpanel” overvåket det hele.
Det første programmet var en direktesending fra Centralteatret i Oslo, og tok for seg fire ulike temaer. Tema 1 var kritikk av NRK. En røykende kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt måtte blant annet svare for banning i NRKs programmer, spesielt i dramatiseringen av Lille Lord Fauntleroy. Repertoarvalget i Fjernsynsteatret ble også kritisert.
Programlederne Kjell Arnljot Wig og Per Øyvind Heradstveit ønsket å rette søkelyset mot aktuelle samfunnsproblemer. Temaer som abortsaken, spesialskoler, krigsinvalidene og Midt-Østen ble debattert, og det kunne utspille seg dramatiske konflikter foran kamera. Historiker Hans Fredrik Dahl skriver i NRKs historie at Åpen post fikk enorm oppslutning blant seerne og i avisene. Programformen var rettet inn mot å hjelpe vanlige folk, og Åpen post ble en utfordring for berørte myndigheter. Debatten om Åpen post var nesten like livlig som i den.
1967
Barnehage via fjernsyn
NRK sørget for at de minste fikk et pedagogisk tilbud gjennom fjernsynet. 4. januar 1967 ble første utgave av programserien "Lekestue for de minste" sendt. Programmet ble ledet av barnehagelærer Ellen Gundersen, og var lagt opp etter barnehageprinsipper, for å "nå fram til de titusener av barn som aldri kommer i barnehagen”.
Men NRK sørget også for spøk og moro, og 1. april ble mange lurt av NRKs aprilsnarr: Ved å skru av alt lys bortsett fra én pære, skulle man kunne se fargefjernsyn på svart-hvitt-apparater. Fra Frognerseteren kunne Harald Tusberg og Harald Heide-Steen betrakte et mørklagt Oslo. Samme år hadde for øvrig Harald Tusberg premiere med ”Smil til det skjulte kamera!”.
1968
Dramatikk på direkten
Drapene på Robert Kennedy og Martin Luther King rystet verden. Hendelsene ble formidlet rett inn i stuene våre.
Dette året var preget av mange ekstra direktesendinger: Tsjekkoslovakia, reaksjonene etter drapene på Martin Luther King og Robert Kennedy og bisettelsene av dem, romferdene med Apollo, situasjonen Biafra, kronprinsforlovelsen, trontaledebatten i Stortinget, fremleggelse av statsbudsjett og flere internasjonale fotballkamper.
1969
Mennesket besøker Månen
20. juli 1969 setter det første mennesket sin fot på Månen. All verdens tv-seere kan følge med da Neil Armstrong uttaler de senere så berømte ordene ”Et lite skritt for et menneske, et gigantisk sprang for menneskeheten”.
Ved utgangen av juni samme år var det 770 589 fjernsynslisenser i Norge. Over 20 prosent av befolkningen hadde tilgang til TV. Seertettheten var størst i Oslo med 27,59 prosent, mens bare 14 prosent i Finnmark kunne se TV.
Detektivserien ”Jaget” var svært populær. Tre av fire seere fulgte med da mysteriet rundt dr. Kimble-mysteriet ble løst.
Bruduljer om prevensjon
Fjernsynets samlivsserie opprørte mange – til og med på Stortinget. Kristelig Folkepartis parlamentariske leder Lars Korvald spurte fra Stortingets talerstol om det var forsvarlig å ta opp et så komplisert og ømtålig tema som prevensjon i fjernsynet. Serien ble likevel vist etter avgjørelse fra kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt. Andre mente NRK viste takt og klokskap ved å sende en egen samlivsserie i fjernsynet.
Første tippekamp
Lørdag 29. november ble den første tippekampen sendt i fjernsynet. Kampen mellom de engelske lagene Wolverhampton og Sunderland ble sendt direkte.
Artikkelserien med tilbakeblikk på fjernsynshistorien, tiår for tiår, vil fortsette den kommende måneden på nrk.no/info.
