Les også om fjernsynet i dets første tiår i Norge:
1970
Sivil ulydighet tas i bruk
Å få oppmerksomhet i massemediene - og spesielt fjernsynet - betyr mye for den som vil ha sin sak belyst. Det oppdaget snart både politikere, næringsliv og privatpersoner.
Med kampen om Mardøla-fossen ble sivil ulydighet i større skala tatt i bruk for å rokke på politiske vedtak. Hadde det ikke vært for at NRK dro inn til demonstrantene og viste dem fram for hele Norge hadde nok Mardøla-aksjonistene fått liten oppmerksomhet. Da NRK viste bildene av politifolkene som bærer bort aksjonistene, fikk det hele politisk sprengkraft.
For øvrig debuterte Einar Lunde som programleder i Dagsrevyen 27. september dette året.
1971
Nobelseremoni i farger
NRKs første elektroniske fargeproduksjon ble laget i forbindelse med Nobelprisutdelingen 10. desember i Universitetets aula. Sendingen kom i stand ved assistanse fra tysk fjernsyn og gikk i farger i utlandet. Willy Brandt mottok fredsprisen, og holdt deler av takketalen på norsk.
1972
Fargene kommer
1. januar 1972 var første fargedag og NRK hadde gjort klar en rekke programmer hvor bildene ikke lenger var i svart og hvitt, men i farger. Det var nå man påbegynte en treårsperiode med prøvesendinger, og fargesendingene skulle det første året baseres på film og utenlandske program. Riktignok hadde man allerede hatt en tyvstart med kongens tale nyttårsaften.
Av de 8 timene og 20 minuttene som NRKs ene tv-kanal var på lufta denne dagen, var 7 timer og 25 minutter i farger.
I de tusen hjem var derimot de færreste klare til å se TV i farger. Bare tre prosent hadde en farge-tv da prøvesendingene begynte.
Titten Tei
Figuren Titten Tei Andrè von Drei og sjonkel Rolf (spilt av Birgit Strøm og Rolf Kirkvaag) fikk en overveldende mottakelse i barneprogrammet ”Vil du være med, så heng på”.
Den veslevoksne dukkemannen stiller sine noe naive spørsmål om hvordan ting og tang henger sammen. Sjonkel Rolf svarer med stor tålmodighet. Daværende kronprinsesse Sonja var blant de mange gjestene som tødde opp og svarte både på det ene og det andre da Titten Tei var frampå med sine mange overraskende spørsmål.
1973
Kablene kommer
I fjernsynets barndom var regelen ”hvert fjernsyn sin antenne”. I de store byene reiste det seg etter hvert en skog av antenner. Snart begynte borettslag og andre å se på muligheten for felles antenneanlegg.
Fra felles antenneanlegg gikk veien videre til kabel-tv. Både blokker, rekkehus og eneboliger ble tilknyttet kabelnettene. Ved utgangen av 1973 var 120 000 personer i Oslo-området tilknyttet de to største kabel-tv-selskapene her i landet.
Å tilby noe mer enn NRKs ene kanal var et viktig argument for å få folk til å knytte seg til kabel-tv. I første omgang var det svensk tv som var tilleggstilbudet, men det var også viktig å kunne ta inn NRK bedre.
Senere ble både satellitt-tv og flere utenlandske kanaler samt norsk lokal-tv en viktig del av kabel-tv-selskapenes tilbud.
27. juni 1973 gikk første ”Kveldsforum” på lufta. Et fjernsynsprogram hvor aktuelle hendelser ble diskutert på direkten var noe helt nytt og programmet ble straks svært populært.
1974
Skjeen som bøyde seg
I januar 1974 besøkte magiker Uri Geller ”Kveldsforum”. Han påsto at han hadde overnaturlige evner. Skjeer bøyde seg og klokker stoppet da han var i studio. NRK fikk en voldsom pågang og mange rapporterte at det også hos dem skjedde merkelige ting som at sølvtøy brakk i to og klokker stoppet på uforklarlig vis.
Fleksnes slår gjennom
Det første Fleksnesprogrammet var blitt sendt i 1972, men halvannet år etterpå kommer Marve Fleksnes (Rolv Wesenlund) tilbake på fjernsynsskjermene og tar tv-publikumet med storm. Denne gangen kommer serien i farger, og høster lovord også i Sverige og Danmark. I Sverige ble den nye serien rene landeplagen, folk gikk rundt og snakket fleksnesk, og det ble til og med utgitt en LP med opptak fra lydbåndene.
Første TV-aksjon
”Flyktning-74” var den første store innsamlingsaksjonen gjennom fjernsynet. 22,5 millioner kroner ble samlet inn til Det norske Flyktningeråd. Pengene skulle gå til hjelp til flyktninger over hele verden.
Statistikken for 1974 viser at ca 70% av total sendetid ble sendt i farger.
1975
Venstrevridde våpendragere i NRK
6. februar 1975 får NRK flengende kritikk i Stortinget. Et program om den palestinske jenta Asafi utløser stormen mot NRK.
NRK beskyldes for ensidige og ubalanserte utfall mot Israel. Statsråd Bjartmar Gjerde beklaget at NRK ikke klarte å oppfylle sine forpliktelser om ikke å spre antisemittiske holdninger.
Husker du?
Mimreprogrammet ”Husker du” med Arnt Haugen, Ivar Ruste og først og fremst Odd Grythe i spissen gikk på lufta første gang allerede i 1970. Det som skulle være en liten serie, ble bare mer og mer populært og kom i stadig nye runder.
I 1975 var programmet på tv-toppen. Grythe klarte det kunststykket å ikke bare samle de eldre tv-seerne foran tv-skjermen, men også mange unge seere fulgte nostalgiprogrammet.
Ante
Dette var også året en fikk faste fargesendinger i fjernsyn. Fargerike samedrakter dukket opp i tv-serien om samegutten Ante. I serien fulgte seerne Antes liv på internatskole og de vidstrakte viddene.
1976
Norge rundt
2. oktober ser en nåværende veteran dagens lys. Tv-programmet Norge Rundt har premiere i 1976 med Arnt Ryvold som programleder.
Øyvind Bergh takkes av
Etter 29 år som leder av Kringkastingsorkesteret tar Øyvind Bergh avskjed med en stor konsert 29. februar. Wenche Foss, Leif Juster, Jens Book-Jenssen, Arve Tellefsen og Sølvi Wang er blant de mange som deltar.
Programmet ”Rundkast om kringkasting” eller ”A Nor-Way to Broadcasting” får tre priser under fjernsynsbransjens Montreux-festival. Jon Skolmen og Trond Kirkvaag forteller den norske kringkastingshistorien på en måte som får internasjonal hyllest.
Over én million lisensbetalere
Ved slutten av 1976 har antallet som har lisens både for radio og tv passert millionen. 223 227 nøyer seg med å ha bare radiolisens. Radiolisensen er blitt gratis, mens det koster 360 kroner i året å ha svart/hvitt fjernsyn og hundre kroner mer for et farge-tv-apparat.
1977
Radio, tv og brevskoler
17. mars 1977 vedtar Stortinget at det skal satses på fjernundervisning i Norge, via fjernsyn, radio og brevskoler. Stortinget følger senere opp dette vedtaket med en egen lov om vokseopplæring.
Engelskkurset ”Start” er et konkret eksempel på et slikt samkjørt undervisningsopplegg. Mange tar eksamen i engelsk på grunnskolenivå etter å ha fulgt radio- og tv-programmene og brevkursene.
Emil trollbinder seerne
Emil fra Lønneberget entrer norske fjernsynsskjermer. Både unge og eldre fulgte med på umuliusen sine mange sprell da serien hadde sendestart i februar. En kuriøs hendelse fra denne tiden, er NRKs egen sensur av serien. Barne- og ungdomsavdelingen i NRK mente at scenen der Emil heiser sin søster opp i en flaggstang, var for sterk for norske barn. Store deler av flaggstang-episoden ble klippet bort, noe som resulterte i kraftige reaksjoner fra seerne som hadde sett dette før på svensk tv eller film.
-Vi er spesielt redde for scener hvor det forekommer tau, snorer og levende lys. Vi kan aldri vite hva slags tanker og ideer barn får når man ser slikt på tv, uttalte NRKs Ada Haug til VG. Hun la til at det er sjelden det klippes i kjente barne-tv serier, kun når ”bestemte scener kan inspirere til uvettig handling”.
Mer svensk suksess blir det med ”Albert og Herbert”. Litt i Fleksnes-stil blir tv-seerne kjent med skraphandleren og hans sønn.
1978
Ibsen-år i NRK
Det er 150 år siden Henrik Ibsen ble født. Det markeres både i radio og fjernsyn. Fjernsynsteatret har ikke mindre enn seks Ibsen-oppsetninger dette året.
På selve dagen 20. mars 1978 samler Erik Bye en rekke personer som har arbeidet med oppførelser av ”Peer Gynt” i utlandet. Både fra India, Sovjetunionen og Japan kommer dramatikere som har arbeidet med Ibsen.
1979
Holocaust blir omsider sendt
NRK går i første omgang mot å sende den amerikanske serien ”Holocaust”, som handler om hvordan nazistene utryddet seks millioner jøder under den andre verdenskrig. Serien ble først betegnet som spekulativ og verdiløs, men ble sendt på nyåret 1979 etter å ha blitt vurdert til å ha ”stor informasjonsverdi”.
I Norge som i alle andre land vakte serien stor oppsikt. I kjølvannet følger en rekke andre programmer og debatter. Vest-Tyskland opphever loven om foreldelsesfrist for naziforbrytelser.
Adskillig mer harmløst er det i Halvsju, der brødrene Gaus, Roms og Brumund Dal dukker opp for første gang i serien Professor Drøvels hemmelighet.