I over tretti år ble det dumpet flere hundre tonn ammunisjon og annet forsvarsavfall i Norges største innsjø, Mjøsa.
Gjennom årene er mengder av avfallet nå delvis dekket av jord, sand og andre sedimenter på bunnen.
Men eksplosivene kan fortsatt være farlige. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) anbefaler i en nylig utgitt rapport at det opprettes fareområder med tilstrekkelig sikkerhetssone for å unngå detonasjon og spredning av forurensning.
Eksplosiver av ulike slag ligger på bunnen av Mjøsa, blant annet:
- bombekastergranater
- ammunisjon fra håndvåpen og artilleri
- missiler
- panservernraketter
- annet produksjonsavfall
Bla igjennom bildene:
30 år med ammunisjon
- Bombekastergranater
- ammunisjon fra håndvåpen og artilleri
- missiler
- panservernraketter
- annet produksjonsavfall
Dette er noe av eksplosivene som ligger på Mjøsas bunn. Noe stammer fra tyskerne under okkupasjonen. Men størstedelen står Forsvaret og Raufoss Ammunisjonsfabrikker for.
Har funnet «sti» av eksplosiver fra Gjøvik til Ringsaker
Dumpingen startet rett etter at fartøyet la fra kai. Forskerne tror det skyldes to ting:
- Jo tidligere dumpingen startet, jo fortere ble en ferdig
- Forsvarets retningslinjer for dumping i sjø sier at ammunisjon som dumpes skal skal spres utover et større areal.
1000 missiler
Raufoss Ammunisjonsfabrikker, nå Nammo, har blant annet dumpet i overkant av 1000 Sidewinder-missiler.
Disse ble trolig skutt fra Fjellhaug standplass i forbindelse med prøveskyting.
Akkurat dette var ukjent før kartleggingen startet. Funnet overrasket derfor forskerne.
Korroderer langsomt
Ifølge forskerne korroderer dumpet ammunisjon i ferskvann langsomt.
Det vil derfor gå lang tid før ammunisjonen er korrodert tilstrekkelig til at eksplosivladningen direkte eksponeres for vannmassene og miljøet.
Eksplosivene vil imidlertid ha en følsomhet tilsvarende nyproduserte.
Lave konsentrasjoner av eksplosiver
Mjøsa brukes som drikkevann, men undersøkelser som er gjort viser at det ikke kan påvises eksposiver i vannprøver.
Forskerne mener heller heller ikke at konsentrasjonen av ammunisjon i Mjøsa påvirker naturen under vann negativt.
– Meget lav fare for eksplosjon
Det ble, ifølge avisutklipp fra slutten av 80-tallet, gjort granatfunn ved Skibladnerkaia i Gjøvik. Tidligere er også ammunisjon funnet ved samme sted.
Forskningsleder Øyvind Voie ved FFI sier at de vil se på nye områder i Mjøsa for så se om det finnes flere deponifelt.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK– Granater og liknende vil ikke gjøre skade om de detonerer på dypt vann. Noe annet er om det befinner seg på grunt vann ved kaianlegg og liknende, sier forskningsleder Øyvind Voie ved FFI.
Han understreker at ammunisjon som ligger i ro, som regel ikke detonerer. Det er for eksempel «meget lav risiko» for at fisking i Mjøsa kan utløse en eksplosjon.
– Men det vil være uheldig om man fikk slike objekter om bord i båten.
– Hva med mindre jordskjelv, eller hvis en båt synker, kan ting eksplodere da?
– Det kan skje, men som sagt er faren for dette liten da ammunisjonen ligger i sedimentene under større vannmasser.
FFI ble overrasket over det store omfanget av de mange missilene som stikker opp fra bunnen. – Det er usikkert om de inneholder sprenglegemer. Men de har ikke detonert, sier Øystein Voie.
Foto: NTNUStørre områder enn først trodd
Det var hovedsakelig i årene mellom 1940 og 1970 at Mjøsa ble brukt som deponi.
Forsvaret og Raufoss Ammunisjonsfabrikker (senere Nammo), stod for størstedelen av forurensingen.
I kartleggingen av Mjøsa brukte FFI en undervannsfarkost designet for militær og sivil forskning.
Foto: FFII 2021 påla Miljødirektoratet Forsvarsdepartementet med hjemmel i forurensningsloven å kartlegge omfanget av dumpingen.
Kartleggingen ble gjennomført høsten 2022, og rapporten er nå klar.
Ammunisjon er dumpet over et langt større område enn forskerne først har trodd.
Det er dumpet betydelige mengder eksplosiver hovedsakelig i to områder:
Den gamle fergeleia mellom Gjøvik og Ringsaker kommuner:
I tillegg til det brede feltet mellom kaiene, er det også funnet spor etter en enkelt dropplinje utenfor feltet.
Dumpefeltet strekker seg sannsynligvis fra kai til kai, ifølge forskerne.
Et større område utenfor Totenvika i Østre Toten:
Det røde området er det tidligere kjente deponiet. Det blå er den nye kartleggingen FFI har gjort. Det grønne området viser hvor de 1000 missilene havnet.
Området der det er observert dumpet ammunisjon utenfor Totenvika, er på cirka 7,1 kvadratkilometer.
Det er ti ganger større enn det som tidligere er avmerket som dumpingfelt, og tilsvarer nesten 1000 fotballbaner.
– Det viser at den informasjonen som man har hatt tidligere er ufullstendig. Og at man må gjøre fysiske kartlegginger for å finne ut hvor stort området egentlig er, sier Voie fra FFI.
Gjennom årene har sand og andre sedimenter lagt seg over blant annet kassene med ammunisjon som ble dumpet i Mjøsa. Denne dekkleggingen sier forskerne bidrar til å minske faren for detonasjon.
Foto: FFI og NTNUMistenker flere deponier
Forskerne har ikke kartlagt områder grunnere enn 50 meter. Deponiene kan derfor strekke seg over enda større områder.
De mener også det må være betydelig mer enn 110–215 tonn.
– Det hadde vært interessant å gjøre kartlegginger rundt infrastruktur, og badeplasser. Vi har også mistanke om at det kan være dumpet ammunisjon også på dypere vann. Der anbefaler vi en kartlegging, sier Voie.
Et av deponiene utenfor Totenvika tilsvarer nesten 1000 fotballbaner. Dette overrasket forskerne.
Foto: Reidar Gregersen / NRKBjørn Karlstad var 14 år da han var med på å dumpe flere lastebillass med defekt ammunisjon i Mjøsa. – Det var alt fra TNT til en meter lange granater.
Vil la eksplosivene ligge
Rapporten konkluderer med at det beste for miljøet er at deponiene får fortsette å ligge på bunnen av Mjøsa.
Ammunisjonen er allerede delvis dekket med sedimenter, og den naturlige tildekkingsprosessen antas å fortsette.
Dette vil ifølge rapporten gradvis bidra til å redusere forurensningen i Mjøsa fra deponiene. Forskerne peker også på det heller ikke anbefales å gjennomføre tiltak ut fra verken samfunnsøkonomiske eller bærekraftige perspektiver.
Skytingen av missilene ble foretatt på skyteplassen ved Fjellhaug i Totenvika, og prøveskytingen kunne få høytstående gjester, som her i 1961. I dag er i overkant av 1000 missiler funnet på bunnen av Mjøsa.
Faksimile: torsdag 19. oktober 1961 Samhold Vestopland og Gjøvik blad
«Den ene kassen etter den andre forsvant i dypet med et skvulp så vannet sto flere meter over flaten», skriver Samhold i 1965, og forklarer leserne at aktiviteten kalles «dumping» på fagspråket.
Faksimile: 30. juli 1965 Samhold Vestopland og Gjøvik blad
I 1969 fant to gutter som var på oppdagelsesferd under Skibladnerbrygga cirka 20 patroner ved halv meters dybde.
Faksimile: onsdag 9. april 1969 Samhold-Velgeren
Et mystisk granatfunn utenfor Skibladnerkaia i 1988 ble fort oppklart. Både Mjøsferga og egne fartøy ble benyttet da ammunisjon skulle dumpes, forteller Totens blad.
Faksimile: Totens Blad lørdag 21. mai 1988
Kan få lokale konsekvenser
Blir det sikkerhetssone fra kai til kai, kan det påvirke fremtidige planer om å fornye sjøledningene i Gjøvik kommune, i tillegg til tiltak ved Skibladner-bryggen, ifølge ordfører Anne Bjertnæs (H).
Hun er klar på at det er staten og forsvarsdepartementet som har ansvar for deponiene.
– Det er de som har gitt tillatelse til at det kan dumpes i Mjøsa. Dette området ligger midt i sentrum, det mye folk som ferdes her. Det er båthavn, bobilcamp og det er rett ved Skibladnerbrygga.
Hun understreker at Mjøsa ikke bare er drikkevannskilden til innbyggerne i Gjøvik og flere andre kommuner.
– Det er også den fremste rekreasjonskilden vår og vi har planer. Det tenker jeg at vi skal fortsette med, slår hun fast.
Ordfører Anne Bjertnæs (H) i Gjøvik kommune sier det er fint at det ikke ser ut til å være lekkasjer av farlige stoffer. – Men det er mulig vi vil sjekke drikkevannskvaliteten oftere enn med 10–20 års mellomrom.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKHennes ordførerkollega i Ringsaker, Kai Ove Berg (H), mener det er naturlig at staten koordinerer kommunene når det gjelder felles håndtering.
– Spørsmålet om fareområde og sikkerhetssoner er typiske spørsmål som vil være omfattet av areal- og reguleringsplaner, sier Berg.
Naturvernforbundet Innlandet:
Ole Midthun, leder av Naturvernforbundet Innlandet, påpeker at denne typen forurensning er komplisert, og at de har tillit til FFI sin konklusjon.
– Det er viktig med videre kartlegging, men vi ser at å fjerne avfallet innebærer risiko for ulykker og forurensing.
Bellona: Hører hjemme hos politikerne
Sigurd Enge i Bellona sier han støtter seg til de grundige vurderingene som FFI har kommet med. Seniorrådgiveren sier samtidig problemet ikke er enkel.
– Kostnaden ved å ha «miljøbomber» liggende har ikke et svar med to streker under. Dette handler både om områder som ikke bør være tilgjengelig for fiske eller rekreasjon, og problemet med eksplosjons- og forurensningsfare blir ikke mindre over tid.
Bellona, forts: Et felles ansvar
–Hvilket ansvar har vi i dag når det gjelder å rydde opp i gamle miljøsynder?
– Prinsippet om at forurenser skal betale er et bra prinsipp, men egner seg ikke i historiske saker som denne. I dette tilfellet er det fellesskapet sitt ansvar og dermed de politiske myndigheter som må prioritere å redusere skadene av slike historiske feiltrinn mest mulig.
Miljødirektoratet: – Må se nærmere på anbefalingene
Seksjonsleder i Miljødirektoratet, Harald Sørby, sier at de avventer et møte med forsvarssektoren før de tar en avgjørelse på hva som skjer videre.
– Så får vi se om vi skal gå videre med de anbefalingene Forsvaret har, eller se på noen andre løsninger.
At det ligger ammunisjon på bunnen i Norges største innsjø er ikke positivt, påpeker han.
– Men det ligger nå engang der. Og så langt har vi ikke grunn til å anta at det har noen betydelig negativ virkning for Mjøsa.
