En radiosjarmør presenterer seg:
God aften, mitt navn er Cox...
Denne hilsen, framført med Arne Lies fløyelsbløte stemme, gikk bokstavelig talt rett hjem hos hele det norske folk i 1955 – for alle hørte jo på radio, og få programmer var mer populære enn Radioteatrets kriminalserier.
I åtte samfulle lørdagskvelder stod kinoer og restauranter tomme. Alle måtte høre hvordan det gikk med Paul Cox. Og barna laget sang av den innsmigrende kjenningsmelodien: "Cox stod i badet, det ringte på døra..."
For slik starter hørespillet, og Paul Cox befinner seg dessuten i en leilighet som ikke er hans egen; den virkelige eieren ligger død med hans egen kniv i ryggen. Og utenfor står politiet.
Mer fandenivolsk
I 1951 var den vest-tyske radio- og filmmannen Rolf Becker gjesteregissør i BBC.
Dette var radiokrimmens storhetstid, med bl.a. det enormt populære detektivparet Paul og Steve Temple, som hadde holdt det gående i nesten 15 år. Becker fikk ideen til å skape sin egen hørespillhelt, men han ville ha en annerledes figur enn Temple & Co., mer fandenivoldsk.
Slik ble Paul Cox til, en sjarmerende, litt tvilsom spiller og eventyrer, konstant mistenkt av Scotland Yard for å drive med lysskye affærer.
Derfor også en mann det var naturlig å mistenke når han ble påtruffet i nærheten av et avsjelet legeme.
Cox ble ikke detektiv fordi han ville, men fordi han var nødt.
Siden hjemlandets radiostasjoner den gang tvilte på at tyske forfattere behersket krimgenren, la Becker handlingen til England og signerte verket med navnet ”Malcolm F. Browne”, som han lånte fra sin engelske onkel.
Cox opplot sin innsmigrende røst i tysk radio i 1952. Han viste seg umiddelbart å være en ”gatefeier”; en som fikk alle til å bli hjemme, klistret til radioen. Becker tro til og skrev en ny serie samme år; et par år etter kom en tredje.
I 1954 var NRKs Paul Skoe, den gang lydtekniker i hørespill, på en studietur til Norddeutscher Rundfunk i Hamburg og her traff han den hyggelige Rolf Becker, som fortalte om Cox.
Skoe fikk med seg manus til den første serien hjem og gav det til radioteatersjef Hans Heiberg.
Streikebrytende detektiv
Tidligere hadde NRK sendt to Paul Temple-serier som ble dundrende suksesser, men som også forårsaket rabalder, helt opp til stortings- og regjeringsnivå, for sin påståtte voldelighet; et forsøk på en norsk krimserie hadde ikke slått helt an, og det trengtes noe nytt og friskt.
Paul Cox var svaret.
Farlig og fløyelsmykt spilt av Arne Lie presenterte han seg for de norske lytterne i 1955. Regissør var Otto Nes, den senere sjef for NRK Fjernsynet; lyden hadde selvsagt Skoe hånd om.
Og det ble en suksess minst like stor som i Vest-Tyskland.
Så stor at Cox utilsiktet fikk en rolle som selv ikke han kunne ha drømt om; han ble streikebryter.
Midt under serien ble det nemlig for første gang streik i NRK, og så å si alle programmer ble erstattet med musikk. Noe folk i og for seg ikke hadde noe imot – men hva, å hva med Cox?
Det var ingen konkurranse i eteren, NRK var suverent alene om lytterne – men selve nasjonens mentale helse stod på spill.
Det endte med at kringkastingssjef Fostervoll personlig gikk i kontrollrommet lørdag kveld og startet båndet.
Å snyte lytterne for Cox, det var bare umulig. Teatersjef Heiberg ble rasende og truet med å gå av, men så ble streiken avsluttet, ting roet seg ned og resten av serien gikk uten problemer.
Siden ”alle” hadde hørt den og lydbånd var dyrt ble innspillingen fra 1955 slettet.
Dette kom noe overraskende på Radioteatret da de bestemte seg for å sende den påny i 1963. I hui og hast ble serien ble spilt inn på ny, nå med Skoe som regissør og med nesten alle de samme skuespillerne som i den opprinnelige versjonen – Mr Richardson alias Bjarne Andersen ble sågar hentet over fra Bergen.
Slik ble Cox reddet for nye generasjoner av lyttere og er en kjent og kjær figur den dag i dag.
Rolf Becker fortsatte på sin lovløse vei; sammen med sin kone Alexandra skapte han som vi alle vet selve underverdenens overmann, Dickie Dick Dickens.
Men det er en annen historie.
GOD AFTEN, MITT NAVN ER COX – Mord er straffbart
En radiokriminal av Rolf Becker
Oversatt av Jens Gunderssen
Musikk: Hans Martin Majewski
Instruktør: Paul Skoe
Teknisk regi: Magne Austbø
I hovedrollene
Paul Cox: Arne Lie
Mrs Chataway: Turid Haaland
Mr Peacock: Carsten Winger
Inspektør Carter: Erling Lindahl
Kriminalassistent Collins: Gunnar Olram
Margot Simmons: Ingerid Vardund
Henry Montague: Lars Nordrum
Mr Stevens: Rolf Berntzen
Richardson: Bjarne Andersen
Helene Bernhard: Randi Borch
Nat: Ola Isene
Pit Stevens: Svein Olav Næss
Alora Crawfield: Gøril Havrevold
Ellers medvirker: Oscar Egede-Nissen, Roy Bjørnstad, Carl Struve, Ingeborg Cook, Sigurd Werring, Bjarne Bø, Lille Graah, Sverre Wilberg, Ivar Nørve, Jack Fjeldstad og Egil Lorch.