Hvem skal lære oss seksuell ABC?

En radiosending om kvelden fredag den 27. september 1963 satte mange hoder i spinn da det ble snakket om ungdommens seksualliv. Slik gikk ikke upåaktet hen og klagebrevene strømmet inn til Kringkastingen og til avisene.

- Det vert aldri til gagn og hjelp for eit folk og gi dei opplysning til dømes om preventiver til ungdom. Det bryt ungdommen ned moralsk og vi alle får smaka fylgjerne, het det i et brev fra en meget indignert lytter.

I programmet "Seksuell opplysning - hvorledes og av hvem?" snakket universitetslektor Ruth Frøyland Nielsen og magister Erik Grønseth med en ung lærerinne og med unge gymnasiaster om den erfaring og kunnskap de har fått gjennom undervisning i forplantningslære i skolen.

Lytt: Seksuell opplysning - hvorledes og av hvem? Samtale med universitetslektor dr.phil. Ruth Frøyland Nielsen, magister Erik Grønseth og noen unge. Fra 1963.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Manglende undervisning

Sendingen var forhåndsomtalt i Programbladet nr. 39 1963. Under rubrikken "Kven skal lære oss seksuell ABC?" kan vi lese at unge jenter og gutter hevdet at kanskje de aller fleste av elevene går gjennom folkeskole, realskole og gymnas uten skikkelig undervisning om det seksuelle samlivet.

Der stilles også spørsmålet om hva grunnen er til at man ikke har kommet lenger, snart 40 år etter at arbeidet med seksuell opplysning tok til.

«Eg vart virkeleg sjokkert (...) Det er noko so vederstyggeleg, at ein kan grøsse (...) Trur nokon, at folket vårt hev noko god framtid i vente, når styggedomen soleis vert spreidt utøver landet?»

N.N, opprørt lytter

Besværende læring

Mange mente da som nå at skolene ikke fylte sin oppgave på tross av at det i skoleplanen var fastslått at målet var å gi elevene saklige og korrekte opplysninger om menneskets forplantning.

"Det kan sjå ut som mange lærarar enno kvir seg for å gi elevane skikkeleg seksuell opplysning, av forskjellige grunnar", skriver Olav Øverland i Programbladet.

Mediestorm

Etter at sendingen var over begynte mobiliseringen blant grasrota. Mange var opprørt og mente at denne type emner burde holdes unna radiopublikummet generelt og ungdom spesielt. Klagene til NRK lot ikke vente på seg.

«Vi vil på det skarpeste protestere mot den ensidighet N.R.K. har vist ved presentasjonen av programmet "Seksuell opplysning - hvorledes og av hvem?", fredag 27 september. Vi mener at Kringkastingen med dette har brutt et elementært krav om objektivitet.»

Utdrag fra et brev til Kringkastingsrådet og Stortingets Presidentskap, underskrevet av 18 personer

En lytter i Oslo skrev:
"Jeg bruker anledning til å uttrykke mitt avsky mot det program som ble sendt 27/9, hvor Hr. Grønseth fikk en så gunstig sjanse til å spre sine fordervete synspunkter. (...) han burde ikke gis sjanse til å spre sin gift videre. For gift er det utvilsomt."

En annen skriver:
"Og dette med preventiver til born og ungdom er vederstyggeleg. Dei vert på den måten gjort til slaver og hev av den grunn ingen karakter."

Føljetong i avisene

VG skrev den 1. oktober 1963 at NRK i november samme år ville sende et nytt samtaleprogram om prevensjon, og at sjefen for opplysningsavdelingen i NRK Hartvig Kiran benektet at det nye programmet hang sammen med kritikken som ble reist mot "Seksuell opplysning".

Den 3. oktober trykket samme avis et åpent brev fra lærere ved Manglerud skole i Oslo, de skriver blant annet at "et program som dette river fullstendig grunnen bort under det vi prøver å bygge inn i barna.(...) Skolens oppgave er ... å hjelpe til med å gi barna en kristelig og moralsk oppdragelse og til å bli nyttige samfunnsborgere."

Svar på tale

Lærernes innlegg fikk raskt skarpt motmæle av skoleeleven Kjell Andersen. Den 7. oktober skriver han:

"Med hensyn til preventive midler, synes jeg at det er på sin plass med opplysning om dette, og hvorfor da ikke gjøre det på skolen. Der kan en nå de fleste av ungdommen. (...) Jeg vil til slutt komme med den påstand at de lærere og foreldre som ikke gir barna og ungdommen den nødvendige seksuelle opplysning, burde ikke ha vært lærer eller skulle ikke satt barn til verden."

Debatten fortsetter

Også i november får programskaperne støtte i avisen. Ruth B. Johansen skriver til forsvar for arbeidet som er nedlagt av folk som Grønseth, Frøyland Nielsen og helsedirektør Karl Evang:

"Nei, jeg tror dette vanskelige problemet ikke burde få oss til å lukke øynene for meninger som er annerledes enn våre egne, men vi burde diskutere det og forsøke å løse det på beste måte."

Selv om innleggene fortsatt kom til avisredaksjoner og til NRK så stilnet stormen noe etter den 4. november 1963 da NRK hadde gitt plass til programposten "Seksuell opplysning og seksualetikk" ved professor Johan B Hygen, etterfulgt av en samtale med Hygen, pastor Victor Andersson, lege Valborg Klem og det første programmets hovedaktører Erik Grønseth og Ruth Frøyland Nielsen.

Sanne opplysninger

I radiokronikken dagen etter programmet runder VGs kommentator av debatten med å skrive at det i det minste var et par ting partene var enige om, for eksempel at "det skal gis sanne opplysninger når barn og unge stiller spørsmål".

Akkurat det fortalte Anne Cath. Vestly om allerede i 1958:

Anne Cath Vestly forteller om hvordan barn egentlig blir til. Fra Barnetime for de store i Store studio i 1958.

Les mer om opplysning i NRK:

Månedens tema juli 2008

Lytt:Sexprat i eteren. Kavalkade med høydepunkt fra NRK-historien.

Se video:Kan vi snakke med hverandre? En samlivsprat fra 1969.

Nettsidene til P1s samlivsprogram Pepper & Pasjon:
Pepper & pasjon

(NRK, Programbladet, VG)