Av Torstein Sandø
Morgenen 7. desember 1941 var som de fleste søndagsmorgener på Hawaii - stille og fredelig med enkelte på vei til kirken, noen allerede på golfbanen og noen på badestranden.
Plutselig høres det svak flydur i det fjerne. Den økte i styrke, og med ett feide japanske angrepsfly innover øua og ned mot den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor ved Honolulu. I løpet av noen korte minutter ble den fredelige søndagsidyllen forvandlet til et inferno av eksplosjoner, branner og maskingeværild.
Hør Torbjørn Færøvik og Torstein Sandøs radiominne i forbindelse med 50-årsdagen for angrepet.
Japansk armada
I all hemmelighet hadde Japan samlet en armada av krigsskip i farvannet nordvest for Hawaii. Angrepet skulle utføres av 360 fly som var plassert på seks hangarskip med slagskip, kryssere og jagere som eskorte.
De største ødeleggelsene ble anrettet med flytorpedoer av en type som var utviklet i månedene før angrepet. Det ble også sluppet bomber samtidig som havneanleggene, militære lagre og flyplasser ble pepret med mitraljøseild. 2300 amerikanere mistet livet, og hundrevis ble såret.
Store amerikanske tap
Amerikanerne mistet nesten alle fly som var stasjonert i området, men først og fremst gikk det utover Stillehavsflåten som led store tap. Til sammen ble 19 fartøyer senket eller skadd, og av disse var det åtte slagskip.
Det eneste lyspunktet var at to hangarskip var stukket til sjøs noen dager før og unngikk dermed angrepet. Det var heller ikke tale om noe japansk invasjonsforsøk, noe som lett kunne ha ført frem på grunn av den svake amerikanske beredskapen.
Uventet mål
Taktisk ble angrepet på Pearl Harbor en japansk triumf og et tilsvarende ydmykende nederlag for USA. Selv om det hadde foreligget adskillig etterretningsmateriale som klart påviste at et angrep var forestående, gikk likevel forhåndsgjetninger ut på at angrepet ville komme i Sørøst-Asia, og særlig var Indonesia med sine rike oljeforekomster i sentrum for oppmerksomheten. Også Burma og britisk Malaya var i faresonen, for allerede om sommeren var japanerne rykket inn i fransk Indokina - det som i dag er Vietnam.
Skjulte forberedelser
Japanerne på sin side klarte å skjule sine siste avgjørende forberedelser da den store armadaen samlet seg ved øygruppen Kurilene for deretter å gå gjennom et lite trafikkert område av Stillehavet til et punkt omtrent 500 kilometer nordvest for Hawaii. Herfra kunne så flyene ta av og rette sitt ødeleggende slag mot den amerikanske Stillehavsflåten.
Feilgrep
I historiens lys er det likevel ikke tvil om at angrepet var et veritabelt feilgrep og i realiteten et strategisk nederlag. Hvis det i stedet var gått slik de fleste trodde, at japanerne ville gå mot Malaya, Burma og nederlandsk Østindia (Indonesia), da er det slett ikke sikkert at USA var blitt trukket inn i krigen - i hvert fall ikke da.
Motstand mot krigen
I USA hadde motstanden mot å delta aktivt i krigen mot Tyskland og Italia hele tiden vært sterk. Det var de gamle isolasjonistiske holdningene som stadig hadde et godt grep om den amerikanske folkesjelen. President Franklin D. Roosevelt var for sin del ikke i tvil om at USA før eller senere måtte med i krigen på «riktig side», og i løpet av sommeren 1941 må det sies at USA var uformell krigførende. Hitler-Tyskland hadde da angrepet Sovjetunionen, og frontlinjene var blitt klarere enn før.
Nederlag
I Asia hadde Japan i over ti år ført en planmessig ekspansjonspolitikk og hadde besatt store deler av Kina og kastet nå sine øyne på de britiske, franske, nederlandske og amerikanske koloniene som var rike på råstoffer.
For USA ble dette en trussel mot vitale interesser i området. Resultatet av angrepet ble amerikansk krigserklæring, og fra nå av var USA alliert med alle de nasjoner som kjempet mot Tyskland, Japan og Italia - og utgangen ble, som vi alle vet, seier i Europa og i Asia i 1945.
Se video:
Del 4 av den store dokumentarserien «Apokalypse - verden i krig» tar for seg angrepet på Pearl Harbor. (Klippet er tilgjengelig frem til 16.01.2012)
Les mer: