Det er en varm sårhet i Erik Wesseltofts musikk, og det er godt å høre hvor lojalt og lyttende den her bringes fram. Sterkt er det igjen å høre Carl Magnus Neumanns altsax-tone etter altfor mange års stillhet, og etter tittelsporet To Someone I Knew blir det intet mindre enn fantastisk når Bodøs Frode Nymo tar over på samme instrument - først i en funky Club 7-hyllest, så i heftig bebop-duell med Gjøvik-trompetist Roy Nikolaisen.
Får kjørt seg
Gøy er det også å høre at både Club 7-veteran Kjell Fostvedt og den garvede teatermusiker Leffi Osen stadig har krutt i trommestikkene, og bandleder Erik Wesseltoft får kjørt seg alvorlig. Tenorist Knut Riisnæs dukker også opp i noe så uventet som et minnestykke for Franz Schubert.
Kunne vært bedre
Alt er ikke bra, gitaren kunne iblant vært bedre stemt, lydopptaket fra det ikke navngitte studio kunne med fordel vært tightere, det er stavefeil i musikernavn på platecoveret og det står feilaktig at det spilles på Rhodes også der hvor vi udiskutabelt hører akustisk piano. Men ødeleggende er dette allikevel ikke, og for meg blir høydepunktet Etterstad Blues, hvor far og sønn Erik og Bugge Wesseltoft utfordrer hverandre i kul dialog på tvers av generasjoner. For en familie!
-
- Erik Wesseltoft, gitar
- Bugge Wesseltoft, piano/Rhodes
- Carl Magnus Neumann, altsax
- Frode Nymo, altsax
- Roy Nikolaisen, trompet
- Knut Riisnæs, tenorsax
- Harald Johnsen og Roger Arntzen, bass
- Leif Oddvar Osen og Kjell Fostvedt, trommer
- Normann Records NOMCD 3119