Marit Skikkelstad må være det nærmeste vi kommer huldra i vår tid. Gjøvik-jenta tar hun oss inn i klangen av den norske fjellheimen, hvor hun kauker, lokker og blåser så det ljomer – ikke på lur, men på en diger trombone. Og lever solid opp til både platetittelen Tåkeregn og bandnavnet Marit Skikkelstads Fjelljazz.
Grieg og Jens Gunderssen
Tåkeregnet skaper hun ved kreativ elektronisk klangbehandling av stemmen og hornet, regndråper og rørklokker. Fjelljazzen improviserer hun fram over heilnorsk musikkarv, fra Griegs folketonebearbeidelser og Jens Gunderssen-viser til selvkomponerte impresjoner.
Trombonist i særklasse
Som musiker stiller Marit Skikkelstad i særklasse, med sitt varme, klangfulle og gjennomkontrollerte trombonespill – klokkereint, kraftfullt og lyttende på samme tid, med kjapp tungeteknikk, flerstemt multiphonic-sang i hornet og elegant sordinbruk alt etter behov.
Skikkelstad er også en høyst uvanlig vokalist som vet å koble amerikansk scatsang med heilnorsk stevjing, og når hun går i utfordrende dialog med den virtuose Eidsvoll-saksofonisten Gisle Røen Johansen får vi noen av platas høydepunkter.
Veteran på bass
I besetningen møter vi for øvrig bassistveteran Sveinung Hovensjø som med fordel kunne vært mer nærværende i mixen, mens pianist Nils Jørgen Nygaard er klangfullt tilstedeværende.
Potensial
Ellers kunne Grieg-stykkene sikkert tålt hardere behandling – det er tross alt over 50 år siden Duke Ellington skapte norgesbrudulje med sin Peer Gynt-suite. I det hele tatt hører jeg et potensial i Marit Skikkelstads Fjelljazz som forhåpentlig utløses ved neste anledning, da forslagsvis med en ekstern produsent og inspirator i kontrollrommet mens Skikkelstad tar seg av det ekstatiske i studio, kirkerom og fjellheim..
Marit Skikkelstads Fjelljazz: Tåkeregn
Enger Musikk 0313
