Etter 8 års samspill lever Atomic-kvintetten stadig opp til navnet: Den er eksplosiv. De to svenske blåserne og den norske kompgruppa fillerister oss til vi ber om nåde, så stryker de oss ømt, og dersom vi stadig henger med tar de oss på utrolige musikalske reiser med de merkeligste referanser.
Strukturert kaos
Bare titlene er ladede gåter som krever mye lytting og research for å løses.Db Gestalt – er det tonearten Dess eller er det tysk genitivsartikkel? Og er det en glad calypso? Eller afrikansk polyrytmikk? Eller ingen takt å trampe i det hele tatt? Tittel-låta Retrograd har dekning ikke bare i det stilige coveret med baklengs tekst, men sikkert også i 12-tonerekkene som spilles framlengs og baklengs og i alle omvendinger mot hverandre. For Atomic er gjennomstrukturert kaos, ellevilt og tenksomt på samme tid, og med små elegante arrangementer der du minst venter dem.
Invisible Cities, en romantittel etter italieneren Italo Calvino, bringer tanken til vestlig "ny musikk" såvel som asiatisk meditasjonsmusikk. Plutselig er vi i Bebop-land, deretter hilses det til den lite kjente 30-og 40-talls swingtrompetisten King Kolax. En utrolig vakker og sår svensk folketone hører også med, før dissonanser og rabalder igjen setter inn.
Sterkt men lydhørt
Det er interessant hvordan instrumentkombinasjonene og Atomic-klangen hele tida varieres. Magnus Broos snerrende og sprukne trompet kan bli litt masete, men er også uttrykksfull og varm. Fredrik Ljungkvist hyller sin ibenholtsklarinett med Sweet Ebony, og byr ellers på saksofoner i alle størrelser. Pianist Håvard Wiik virker dels som en kokende perkusjonist, dels flommer han over med teknisk briljans i verdensklasse. Trommis Paal Nilssen-Love kan være påtrengende sterkt men alltid lydhørt til stede, og bassist Ingebrigt Håker Flaten gnikker og gnir, hamrer og svinger utrettelig.
Ekstra bonus-CD
Det kan iblant virke litt absurd når fem mann spiller for livet gjennom innpå to timer i et ellers folketomt studio. Derfor er CD nr 3 med nok en time live-opptak fra Seattle faktisk ikke så dumt, selv om vi får flere av låtene om igjen. Håpløs akustikk og skravlete publikum gjøres her til skamme, og avslutningsstykket ABC 101b ville vi ikke vært foruten. Dessuten skriver Atomic at dette er en bonus-disc. Da er det jo greit nok: de klarer ikke å velge noe bort, men vi har liksom ikke kjøpt samme varen to ganger. Smart.
ATOMIC:
Fredrik Ljungkvist, klarinett/saksofoner, Magnus Broo, trompet, Håvard Wiik, piano, Ingebrigt Håker Flaten, bass, Paal Nilssen-Love, trommer
Jazzland Recordings 06025 176 88438
