Det er ingen grenser for Sissel Vera Pettersen. All verdens musikk er hennes, bare til å forsyne seg av, utforske, fryde seg over, endevende og filleriste. Og i den danske pianisten Nikolaj Hess har hun funnet sin åndsfrende som er lojalt med på ferden.
Underfundig
De starter i et slags samtidsmusikk-landskap som også bringer tanken til urgammel inuitt-sang. Ordløse vokaliser glir over i underfundige små tekster, og når Sissel synger om snø, så akkompagnerer hun seg selv – på snø.
Kina og Afrika
Plutselig er vi i Kina – og Sissel viser fantastisk stemmekontroll i en uhyre presis stilstudie. Men hennes musikalske kirsebærblomster springer aldri helt ut, og jeg savner utvikling mot noe. Så er vi i Kongo, og Sissel jodler opp-ned på afrikansk vis med skremmende sikkerhet i intrikate toneganger og 9-delt takt. Fryktløst spiller hun også afrikansk tommelpiano, og skrever innimellom over Atlanteren til Brasil for å sjekke ut Nana Vasconcelos-instrumentariet.
Helligbrøde
Det er gøy, men blir litt fragmentarisk – det er som om musikken aldri samler seg til et egentlig budskap utover at ”alt tillatt” og ”vi tør”. Og plutselig blir det farlig, for når Sissel Vera Pettersen og Nikolaj Hess gyver løs på Bachs cello-suite nr 2 er de på tynn is over dypt vann. Hva er det de gjør? De tar musikkhistoriens største enstemmige genistrek – og gir den motstemmer så den blir flerstemmig! Det er helligbrøde, og det gjør ikke saken bedre at Sissel Vera Pettersens stemme sprekker mot slutten i fader Bachs nådeløse tonesprang.
Heldigvis ror de seg i land, et sted i araber-verden, tror jeg. Og takk for det, for det var moro å være med på ferden og vi vil jo høre hvor Sissel Vera Pettersen reiser neste gang. Kanskje hjem til stev og suller i gamle Norge?
Sissel Vera Pettersen/Nikolaj Hess: "A Word"
Calibrated Cali082
