Tittelen «Studio Sokrates» har Lars Nilsen lånt fra en tysk filosofiprofessor, men det var en artikkel i The Times som satte Lars Nilsen på ideen til programmet som skulle kombinere jazz og filosofi.
The Times skrev at BBC planla en serie om store jazzmusikanter. Journalisten skrev at vi ofte glemmer at disse stjernene på jazzens himmel kunne praktisere en helt egen livskunst.
- Da jeg så det tenkte jeg at: Dæven! Det går kanskje an å finne en filosof som er gal nok til å filosofere omkring livet og musikken til en kjent jazzmusiker. Og så koble vedkommende med Knut Borge, forteller Lars Nilsen.
Kari Opdahl, Lars Nilsen og Knut Borge utgjør dagens Studio Sokrates.
Foto: Martin Waagø / NRKKnut Borge hadde den gang 13 års erfaring i å presentere skatter fra jazzhistorien sammen med Leif «Smokerings» Andersson i Swing & Sweet.
En heldig kombinasjon
Knut svarte ja da Lars spurte ham i 2001. Det samme gjorde professor i filosofi, Vigdis Songe-Møller i Bergen.
Etter åtte år og tre kvinnelige filosofer forbereder Studio Sokrates seg nå på en niende sesong med ei ny jente i filosofistolen.
Dessert på universitetet
Lars Nilsen er oppvokst i Narvik. De første årene på folkeskolen tidlig på 60-tallet gjorde såpass kraftig inntrykk på ham at årene ved forskjellige norske universiteter seinere ble rene desserten.
Til dessert klarte Lars å få med seg fem fag fra universitetene i Tromsø og Trondheim. Studiene ble avsluttet i Trondheim i 1987 med hovedfag i filosofi og en avhandling om filosofene Arthur Schopenhauer og Peter Wessel Zapffe: «Pessimisme som filosofisk posisjon».
Hvordan havnet du i NRK?
- Da P2 kom til Trondheim tidlig på 80-tallet begynte jeg å stange på dørene til kulturredaktør Grøndahl for å få noe å gjøre. Jeg slapp innenfor og i 1988 ble jeg ansatt som journalist i kulturmagasinet Notabene.
Hva gjør du når du ikke er på jobb?
- Vi har to skolebarn som begge er aktive i korps, og mye av ettermiddagene går med til husarbeid, leksehjelp og noen ganger ligninger med to ukjente.
- Ja, og så har jeg et lite orkester med piano, bass, trommer og gitar sammen med noen venner og kolleger. Vi kaller oss «Die Hände hoch» og øver torsdagskveldene. Det er vrient å få musikk ut av samspill med andre mennesker, men utrolig gøy når vi får musikken til å swinge.
Har du noen radio/TV-favoritter?
- Det hender jeg erter kona mi fordi hun liker disse engelske kjærlighetsfilmene i «Pride and prejudice»-sjangeren. Da sier hun: «…og du ser jo bare på filmer om Hitler!» Man kan jo pynte litt på observasjonen hennes og si at jeg interesserer meg for historiske programmer.
Hva leser du?
- Jobben med Studio Sokrates er jo slik at man kvier seg for å bli avslørt av lytterne som en «halvstudert røver». Det blir derfor til at det lille jeg rekker å lese på fritida er innrettet mot bruk i programmet. Akkurat nå har jeg flere bøker om Baruch Spinoza på gang.
Hva er favorittmusikken?
- Jeg deler Knut Borges svakhet for amerikansk jazz fra 30 og 40-tallet. Denne musikken erobret en hel verden fra New York til Moskva, den framføres av høykompetente musikanter som hadde evnen til å swinge på kort varsel, som ofte levde miserable liv men skapte glitrende musikk.
Noe du vil si til P2-lytterne?
- Studio Sokrates får en hel del e-post fra lytterne og det er både morsomt og lærerikt. Det virker som om mange er glade for at P2 er der og at det er rom for en slik kanal i NRK. Så derfor: Slutt opp om P2, folkens!
