Det astronomiske Observatorium

I et Christiania ennå uten Karl Johans gate og med det nye universitetet i leide lokaler i Kvadraturen var det et staselig bygg som reiste seg langt utenfor byens lys og larm på høydedraget mellom Drammensveien og Hjortneskaia i 1830-årene. Som et tempel for den nye naturvitenskapen, med sinnrike apparater og en kuppel som kunne åpne seg mot stjernehimmelen var Det astronomiske Observatorium stedet der Norge skulle få sin nøyaktige adresse i verden.

Professor Christopher Hansteen arbeidet i mer enn 15 år med å bestemme meridianrommets nøyaktige lengde- og breddegrad, og i 1847 var jobben gjort. Nå kunne han heise opp en rund ball på en stang på toppen av bygget og senke den nøyaktig klokken 12 formiddag. Denne tidsballen var helt fram til 1920-årene signalet alle stilte sine kronometre etter, ikke minst skipene på havnen.

I denne utgaven av Museum besøker vi den nyrestaurerte bygningen, og universitetslektor i matematikk, Nils Voje Johansen, forteller om professor Hansteens mangslungne virksomhet. Under hans ledelse ble Norges Geografiske Oppmåling etablert, Justervesenet kom i gang og hans assistent Henrik Mohn ble den første direktør for Meteorologisk institutt.

Christopher Hansteen gjennomførte også .en to år lang ekspedisjon til Sibir for å lete etter den magnetiske nordpol. Bjørn Vidar Johansen fra Museum for universitets- og vitenskapshistorie på Blindern forteller om restaureringen av den aller eldste bygningen til Universitetet i Oslo. Dette programmet er en del av Museums serie om 200-års jubileet til Universitetet i Oslo.

Spennende historie får du i Museum i NRK P2, lørdag 30/4 kl. 16.03 og søndag 1/5 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.