Hopp til innhold

Dypere enn lyset

Hør om både høyst levende og skrekkingytende skapninger på de store dyp i Atlanterhavet og historiske havmonstre. Bli med på utstillingen "Dypere enn lyset" på Stavanger Museum.

Ill. fra Olaus Magnus, en svensk forsker som ga ut en bok om ”De nordiske folkenes historie”
Foto: Ill. "De nordiske folkenes historie", 1555

Merkelige skapninger som lever i det dypeste mørke og under stort trykk dypt ute i Atlanterhavet ligger nå på sukkerlake badet i blått led-lys på Stavanger Museum. ”Dypere enn lyset” heter utstillingen som forteller om EU-prosjektet ECO-MAR, et forskningsprogram som har undersøkt økosystemene på store havdyp langs den Midt-Atlantiske ryggen fra Azorene til nord for Island.

Spor av liv

Atle Fiskå og Endre Elvestad fra Stavanger Museum i vandreutstillingen ”Dypere enn lyset”.

Atle Fiskå og Endre Elvestad fra Stavanger Museum i vandreutstillingen ”Dypere enn lyset”.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

På de stupbratte lavaformasjonene, som er dannet ved at kontinentalplatene glir fra hverandre og undersjøiske vulkaner spyr opp gass, lava og varmt vann har det i millioner av år levd fisk, skapninger og livsformer som ingen mennesker tidligere har sett. – Dette forskningsprosjektet ble startet av Havforskningsinstituttet i Bergen, som allerede i 1910 gjorde de første forsøk på å studere disse livsformene, sier avdelingsleder og biolog Atle Fiskå ved Stavanger Museum.

Monstre

Nedlagt i sukkerlake og badet i blått led-lys.

Nedlagt i sukkerlake og badet i blått led-lys.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Fiskå forteller om havedderkopper, pølsedyr, skremmende fisker og vakre koraller. Noen av preparatene er så stygge som juling, andre skremmende som urmonstre. – Jeg synes ingen av dem er stygge, og jeg er fascinert av hele denne forskningen, sier Fiskå, som absolutt kan forstå henvisningen til monstre. – I tillegg til den naturvitenskapelige delen har vi også en stor avdeling om hvordan havmonstre har vist seg i folketro og tidligere tiders vitenskap, sier Fiskå. – Bare tenk på Olaus Magnus på 1500-tallet og Erik Pontoppidan på 1740-tallet. Begge var dypt overbevist om at sjøormer eksisterte ute i havet.

Folketro

Midt på 1700-tallet mente datidens mest fremtredende vitenskapsmann i Norden, Erik Pontoppidan, at d

Midt på 1700-tallet mente datidens mest fremtredende vitenskapsmann i Norden, Erik Pontoppidan, at det var to slags sjøormer i norske og Grønlandske farvann.

Foto: Ill. fra boka ”Norges Naturlige Historie”

Pontoppidan klassifiserte to forskjellige typer, sier marinarkeolog Endre Elvestad. Han har satt sammen tekster, bilder, tegninger , en runestein og arkeologiske funn fra steinalderen som forteller om hvordan havmonstrene som lurte i dypet har eksistert i folketro og mytologi så langt tilbake vi har kilder. – I vår del av verden starter de skriftlige kildene med Den eldre Eddas fortelling om Midgardsormen som holder verden og havet på plass, sier Elvestad.

Siste villmark

Hodeskalle og tregjenstander fra en steinaldergrav på grunt vann. Funn fra Rogaland.

Hodeskalle og tregjenstander fra en steinaldergrav på grunt vann. Funn fra Rogaland som kanskje kan være et eksempel på ”våt grav”, en bevisst gravlegging til havs.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Men også lengre tilbake i tid har vi eksempler på såkalte våte graver fra steinalderen. – Jeg har selv undersøkt et undervannsfunn fra Rogaland som kan tyde på at vi også langs våre kyster har hatt eksempler på begravelser på grunt vann, som en mytologisk forbindelse til havet vi ikke lenger forstår, sier Elvestad. I tidligere tider gjorde man undervannslandskapet til et kulturlandskap som ble besjelet med mytologi. Ikke så rart, sier Elvestad , at dette fortsatt fascinerer. - Havet er jordas siste villmark.

Få med deg spennende historie i Museum, NRK P2, lørdag 28/1 kl. 16.03 og søndag 29/1 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.