”Vi må bli kvitt mytologien rundt hendelsene i 1814”, sier den danske historikeren Rasmus Glenthøj. Han er leder for det danske 1814-nettverket, som består av en lang rekke skandinaviske forskere. Glenthøj har tatt sin doktorgrad på den store skilsmissen mellom Danmark og Norge i 1814. – I begge landene har det vokst fram en måte å forklare hendelsene på som ikke tar inn over seg at samtiden ikke hadde noe ønske om å bryte forbindelsene. Det var stormaktspolitikken i kjølvannet av Napoleonskrigene, Kielertraktaten og den svenske kronprins Karl Johan som krevde adskillelse.
Endring
Kravet kom utenfra, sier Glenthøj. I Museum forteller han om hvordan København i årene etter 1814 fortsatte å være den kulturelle hovedstad for Norge, med til dels sterk beundring fra dansk side for den norske kultur og ikke minst den norske Grunnlov. – 1905 blir et kulturelt Waterloo for kontakten mellom Norge og Danmark, sier Glenthøj. Hør også professor Roald Berg fortelle om hvordan hele den geopolitiske situasjonen i Norden ble forandret. – Den skandinaviske halvøy blir et nytt begrep. Kjølen, som før hadde vært som en uoverstigelig barriere blir nå selve navet i den svensk-norske union.
Historisk overraskelse
Danmark blir ”skjøvet” sydover mot Tyskland, Østersjøen blir en buffersone og Sverige, som i 1809 også hadde tapt Finland, orienterer seg mot vest og nord. – Men alt dette hadde aldri blitt noe av i det hele tatt, hvis den mest opplagte kandidat hadde blitt valgt til svensk kronprins i 1810, sier Øystein Sørensen. Det var den danske hertug Fredrik Christian av Augustenborg som ble foreslått av valgkomiteen, men som kjent ble det den franske general Jean Baptiste Bernadotte, Karl Johan, som overraskende ble valgt. Og hadde ikke det skjedd, sier Sørensen, så ville vi aldri ha fått noe 1814 i det hele tatt, og hele 1800-tallet og sikkert også vår egen tid ville sett annerledes ut.
Få med deg spennende historie i Museum, i NRK P2, lørdag 26/5 kl. 16.03 og søndag 27/5 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.