Hopp til innhold

Visepresidentens verdensreise sponset av Statoil

Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara har vært på reise i Canada. Regningen er betalt av Statoil. President Aili Keskitalo er lite tilfreds med sponseturene til visepresidenten.

Statoil
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Selv synes Sara det er helt uproblematisk at Statoil betaler turene:  

 

Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara
Foto: Kenneth Hætta, Sametingets pressebilde

- Sametinget mister ikke sin politiske troverdighet selv om Statoil betaler min reise i Canada. 

Guldal: Várrepresideanta sponsejuvvon

Guldal: Presideanta ii dohkket sponsema

Sara var på reise i fjor på Statoils regning.

- Kan skade troverdigheten

Sametingspresident Aili Kesikato har innvendinger:

- Sametinget bør prinsippielt være forsiktig med den slags sponsede turer og delta på slike vilkår. Det kan fort brukes mot Sametinget fordi det ser ut som om vår politiske virksomhet er sponset.

Keskitalo tenker spesielt på hvordan andre urfolk i verden ser på samene når et oljeselskap sponser reisene.   

 

Presidenten ikke begeistret
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Hvis det ser ut som om vi lar pengekraft kjøpe oss kan det ødelegge den troverdigheten vi prøver å bygge opp internasjonalt, sier hun til Sámi Radio.

- Nødvendig at Sametinget sponses

Visepresidenten Johan Mikkel Sara deler ikke presidentens bekymring.

- Hva hvis Statoil for eksempel betaler den norske utenriksministerens reiser i verden; synes du at det er greit?

- Statoil er et statsfirma og så lenge Sametinget ikke har fått økonomiske ressurser fra staten for å gjøre jobben sin, så er det nødvendig at Sametinget sponses.

- Må komme med våre syn og krav

Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara sier likevel at man prinsippielt kan sette et spørsmålstegn ved dette.

- Men hvis vi vil noe med vår politikk som vi fremmer i forhold til petroleumsvirksomheten, så må vi følge med, fordi det fins så mange andre interesser. Hvis Sametinget ikke kommer med sine syn og krav, så henger vi etter i prosessen som er i gang. Jeg synes at regjeringa på en måte har skjøvet unna samiske rettigheter, men oljeselskapene har et mer åpent syn i forhold til samiske rettigheter, eller urfolks rettigheter.

Godt forhold til oljeselskapene

Visepresidenten var også på Svalbard nylig - på Statoils konferanse.

- Vi har en fin dialog med selskapene når det gjelder urfolksspørsmål, sier Sara.

Visepresidenten ga også uttrykk for at Sametinget har et bedre forhold til oljeselskapene enn til den norske regjeringen.

 

 

 

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby