Hopp til innhold

Vil ha slutt på sex-overgrep

For et år siden ble sønnen utsatt for grovt sex-overgrep. Nå slår faren alarm og ber om hjelp fra statsministeren. 41-åringen hevder at seksuelle overgrep er et så omfattende problem at Nordlands-bygda ikke makter å håndtere dette alene.

SE SAKEN

Ber om hjelp fra statsministeren
Foto: SARA KRISTINE EIRA LANTTO / NRK

– Etter at dette rammet oss har vi vært åpne om det som skjedde. Vi har fått innblikk i mange historier om seksuelle overgrep, forteller mannen fra Tysfjord i Nordland.

Sex-overgrep mot barn, mindreårige og voksne i det samiske miljøet i kommunen skal ifølge ham være utbredt og omfattende.

– Vi ser at dette har et så stort omfang at vi ikke klarer å håndtere dette alene. Når vi fortalte om overgrepet mot vår sønn, opplevde vi at ingen ble overrasket. Dette var noe som liksom ikke var noe nytt og ukjent for folk her, forteller 41-åringen til NRK Sámi Radio.

Brev til statsministeren

Familiefaren hevder at verken hjelpeappartatet eller politiet i Tysfjord er i stand til å ta hånd om eller få slutt på problemene.

I forrige uke skrev han et brev til statsminister Jens Stoltenberg med bønn om hjelp.

Hjelp oss å stoppe seksuelt misbruk av barn og ungdom i Tysfjord, er overskriften i brevet.

– En av årsakene til de mange overgrepene, er situasjonen for den lulesamiske befolkningen som i mange hundre år har blitt utsatt for en nedverdigende og krenkende behandling av den norske befolkningen og norske statsmyndigheter, skriver mannen i brevet.

- Krenkelser føder krenkelser. I likhet med andre folk som er utsatt for krenkende behandling, har grensene for hva som er tillatt blitt flyttet. Vi trenger derfor hjelp til å få slutt på krenkelsene, og å flytte tilbake grensene for hva som er normalt og akseptabelt, skriver han.

– Dette er en sak som lokalsamfunnet selv først og fremst må løse sammen med offentlige institusjoner, sier statssekretær Kjersti Markusson (SV) ved statsministerens kontor.

Barn som overgripere

Tysfjordsamen kjenner til tilfeller hvor barn ned i syvårsalder har blitt misbrukt og tilfeller hvor barn overgriper seg på andre barn.

– Det dreier seg om mange historier, men jeg vil ikke gå i detalj.

Ordfører Rolf Steffensen i Hamarøy kommune, nabokommunen til Tysfjord, synes 41-åringen er en modig mann.

– Jeg kjenner til de seksuelle overgrepene, men ikke til omfanget, sier han til NRK Sámi Radio.

Han har innblikk i historier som dreier seg om seksuelle overgrep i både nyere og tidligere tid.

– Vi har gjort det som er i vår makt for å stoppe overgrepene, men innser at problemene er for store til at Tysfjord kan håndtere dem. Derfor ber vi hjelp fra regjeringen, sier 41-åringen til NRK Sámi Radio.

Manglende tillit

Familien har vært i kontakt med både fastlegen og barne- og ungdomspsykiatrien. Likevel føler de at det er lite hjelp å få, fordi presset rettes mot ofrene.

– Det forventes at forholdene skal anmeldes til politiet før man har rett til å få hjelp. For å anmelde trenger man tillitt, men i hjelpeapparatet i Tysfjord er ikke tillitt en selvfølge, sier han i intervjuet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK