Hopp til innhold

Gir støtte til indianere

– Det er viktig å støtte mapuche indianernes kamp mot vannkraftutbyggingen i Chile, sier Aili Keskitalo, parlamentariskleder i NSR og tidligere sametingspresident.

Sametingspresident Aili Keskitalo
Foto: Liv Inger Somby / NRK

Mapuche indianere har bedt om hjelp fra Sametinget om å stoppe norsk vannkraftutbygging i Chile.

Nå vil den tidligere sametingspresident Aili Keskitalo rekke en hjelpende hand til indianerne.

Heleid statsselskap

Det er det norske selskapet Statkraft Norfund Power Invest (SN Power) som planlegger å bygge kraftanlegg i Chile.  Statkraft er hundreprosent statseid selskap.

Norfund  ble etablert i 1997 som statens næringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Sammen med Statkraft eier Norfund SN Power.

– Da begge disse selskapene får offentlige midler, må det settes klare vilkår for deres virksomhet i utlandet, mener Keskitalo.

ILO forplikter

Hun viser også til Norges ratifisering av ILO-konvensjonen.

– Konvensjonen tar sikte på å beskytte urfolks levemåte og kultur. Eventuelle landinngrep kan ikke skje uten nær dialog med urfolk som bor i området. Her må norske selskap følge den samme standarden som de gjør i Norge med hensyn til samefolket, fastslår Keskitalo.

Vil stoppe kraftplanene

Hun oppfordrer sametingspresidenten Egil Olli, snarest å be om et møte med den norske regjeringa om vannkraftplanene i Chile.

– Utbyggingsplanene må stoppes. Det vil være ille dersom norske penger blir brukt imot urfolksrettigheter i utlandet, særlig i land hvor urfolk ikke er like godt organisert som oss samer. Dette er et viktig prinsipp, sier Keskitalo.

Siden SN Power er et statseid selskap, mener hun at Norge må yte pengestøtte til mapuche indianere slik at de får bedre muligheter til å følge med de norske vannkraftplanene i Chile.

Vi har ikke lyktes å få tak i sametingspresident Egil Olli.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK