Hopp til innhold

Sint på grunn av "Norwegian Lapland"

NSR liker ikke at Finnmark Reiseliv bruker "Norwegian Lapland" i markedføringen av fylket og Sápmi.

Gunn-Britt Retter
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Begrepene Lappland og lapper er diskriminerende benevnelser vi for lengst trodde var tatt ut av bruk, skriver sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter i en pressemelding.

Her er det som gjør NSR forbannet.

"Welcome to Finnmark The Norwegian Lapland"

– Simpelt

Norske Samers Riksforbund (NSR) mener dette fremstår som et simpelt forsøk på å henge seg på populariteten og lønnsomheten som reiselivsnæringen i Nord-Finland har opplevd.

– Turistnæringene i Finland er imidlertid ikke noe Finnmark Reiseliv burde ønske å sammenligne seg med når det gjelder deres behandling av samene, sier Retter.

– Ukorrekt og sjikanerende

NSRs representant i Sametinget mener Finnmark Reiseliv som er en offentlig finansiert reiselivsorganisasjon, har ansvar for å markedsføre den samiske kulturen på en positiv måte.

– Det er både ukorrekt, sjikanerende og skremmende at betegnelsen ”Norwegian Lapland” nå skal selge vår kultur, sier Gunn-Britt Retter fra Nesseby.

Reiselivssjef Jens Harald Jensen synes det er trist at NSR ikke tar kontakt med Finnmark Reiseliv  før de kommer med slike påstander.

– Vi er kjempe stolt av det Finnmark som vi presenterer ute. Den samiske kulturen er en viktig del av dette, og som vi samarbeider med de samiske reiselivsaktørene, sier Jensen.

NSRs sametingsgruppe ber nå Finnmark Reiseliv om snarest å endre bruken av dette navnet. NSR oppfordrer også Sametinget og Finnmark Reiseliv til i fellesskap å komme frem til mer passende markedsføringsmåter av Finnmark og Sápmi. 

Tar ikke bort "Lapland"

Reiselivssjefen i Finnmark skal ta kontakt med NSR og Sametinget for å forklare hvorfor "Norwegian Lapland" brukes.

– Vi kommer ikke til å ta bort begrepet. Budskapet skal brukes på en måte som fremmer den samiske kulturen, sier han til nrk.no/sami.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK